Place Vendôme

Parisguiden.net · Reiseguide til Paris·Innhold gjennomgått juli 2026 · slik kontrollerer vi fakta

Place Vendôme er Paris' mest elegante plass – en åttekantet steinsal fra Ludvig 14.s tid, med Napoleonsøylen i midten og verdens dyreste utstillingsvinduer langs fasadene. Det koster ingenting å gå inn: plassen er offentlig, åpen døgnet rundt og gratis. Du trenger verken billett eller lommebok for å se søylen, fasadene og gullbokstavene på juvelerhusene – og det tar ti minutter hvis du har det travelt, eller en time hvis du liker detaljer.

Hvorfor Place Vendôme er verdt et stopp

De fleste plasser i Paris er trafikkmaskiner. Place Vendôme er noe annet: en lukket, nesten stille firkant med avfasede hjørner som gir den et åttekantet preg, omgitt av fasader som er så like at hele plassen leses som én bygning. Det er ingen kafeer med uteservering her, ingen benker, ingen kiosker – bare stein, symmetri og en 44 meter høy bronsesøyle. Nettopp derfor virker den. Legger du inn Place Vendôme mellom Tuilerihagen og Opéra Garnier, får du en av byens fineste og mest undervurderte spaserturer.

Plassen: Ludvig 14.s praktprosjekt

Arbeidet startet i 1698, etter tegninger av hoffarkitekten Jules Hardouin-Mansart – mannen bak Speilsalen i Versailles. Plassen het opprinnelig Place Louis-le-Grand og var bygget rundt én ting: en gigantisk rytterstatue av Ludvig 14. midt på torget. Fasadene kom først, med korintiske pilastre og buede arkader i bunnen; tomtene bak ble solgt til rikfolk som fikk bygge sine egne palé så lenge de holdt seg til den felles fasaden. Det er derfor plassen ser så helstøpt ut den dag i dag – regulering fra 1600-tallet.

Rytterstatuen overlevde ikke revolusjonen: den ble revet i 1792 og smeltet om. I nesten femten år sto plassen tom i midten, til Napoleon fant på noe bedre.

Vendôme-søylen: reist, veltet og reist igjen

I 1806 bestemte Napoleon at seieren ved Austerlitz skulle få sitt monument, og forbildet var opplagt: Trajan-søylen i Roma. Resultatet sto ferdig i 1810 – en steinkjerne kledd i 425 bronseplater med relieffer som spiraler oppover og forteller felttoget scene for scene. Bronsen kom fra kanoner erobret fra de allierte hærene. Propagandaen på den tiden snakket om over tusen kanoner; historikere regner i dag med et vesentlig lavere tall, i størrelsesorden 180 stykker fra selve Austerlitz. Poenget var uansett symbolsk: fiendens våpen omgjort til keiserens ære.

Statuen på toppen har vært et politisk barometer. Den første, Antoine-Denis Chaudets Napoleon i romersk drakt, ble tatt ned da Bourbonene kom tilbake i 1814 og smeltet om – til en rytterstatue av Henrik 4. på Pont Neuf. I 1833 satte Louis-Philippe opp en ny versjon, denne gangen «den lille korporalen» i frakk og trekantet hatt. Napoleon 3. syntes det var for folkelig og byttet den ut med en klassisk keiserfigur igjen.

Så kom 1871. Under Pariskommunen ble søylen erklært et «monument over rå makt og falsk ære», og 16. mai det året ble den saget over ved foten og veltet foran en stor folkemengde. Maleren Gustave Courbet, som satt sentralt i Kommunens kunstkommisjon, hadde vært blant pådriverne. Det kostet ham dyrt: etter Kommunens fall ble han dømt til å betale for gjenreisningen – en regning på over 300 000 francs. Courbet flyktet til Sveits og døde der i 1877 uten å ha betalt.

Søylen ble likevel bygget opp igjen. Bronseplatene var tatt vare på, og den sto på plass igjen i 1874, med statuen tilbake på toppen i desember 1875. Det er den du ser i dag – Auguste Dumonts kopi av Chaudets opprinnelige keiser.

Juvelerhusene – gratis å se på

Place Vendôme er hovedkvarteret for fransk høyjuvelérkunst, og det er her de store husene har adressene sine. Butikkene er utvilsomt eksklusive, men fasadene, vinduene og dørene koster ingenting å studere – og det er faktisk en del av opplevelsen:

• Boucheron flyttet inn i nr. 26 i 1893 og var den første juveleren som slo seg ned på selve plassen. Hjørnetomta skal ha vært valgt fordi den fikk mest sollys – godt for diamanter.
• Van Cleef & Arpels åpnet sin aller første butikk i nr. 22 i 1906, rett overfor Ritz, og har aldri flyttet. I dag strekker salongene seg over nr. 20, 22 og 24.
• Chaumet har holdt til i nr. 12 siden 1907 – huset der Chopin døde.
• Cartier har butikk i nr. 23. Husets historiske adresse ligger like ved, i Rue de la Paix nr. 13, der de har vært siden 1899.

Rue de la Paix, som starter i nordenden av plassen, er en forlengelse av det samme: en drøyt to hundre meter lang gate med en av verdens tetteste konsentrasjoner av juvelerer. Vil du handle noe du faktisk har råd til, ligger stormagasinene på Boulevard Haussmann fem minutter unna. Se også vår oversikt over shopping i Paris.

Hôtel Ritz i nr. 15

César Ritz åpnet hotellet sitt 1. juni 1898, med kokken Auguste Escoffier på kjøkkenet, og det ble raskt et av Europas mest berømte. Ritz var blant de første hotellene på kontinentet med eget bad, elektrisk lys og telefon på hvert rom. Gjestelista er en litteraturhistorie i seg selv – Marcel Proust, F. Scott Fitzgerald og Ernest Hemingway – og Coco Chanel bodde her i over tretti år. Flere suiter bærer navnene deres, og hotellets cocktailbar heter Bar Hemingway.

Du trenger ikke å bo her for å komme inn, men barene og restaurantene er dyre og har egne regler for antrekk og bordbestilling. De fleste nøyer seg med å se på fasaden og den røde løperen – som er helt gratis. Er du ute etter kveldsstemning i samme prisklasse eller lavere, har vi samlet tips i mat, underholdning og romantikk.

Slik får du mest ut av besøket

• Kom tidlig på morgenen. Plassen er nesten folketom før kl. 10, og lyset treffer søylen fint fra øst.
• Gå én runde langs fasadene og les navnene over dørene – det er en rask innføring i fransk luksushistorie.
• Se etter meterstokken ved nr. 13. Den er lett å gå rett forbi.
• Kombiner med naboene. Fem minutter sørover ligger Place de la Concorde, fem minutter nordover Opéra Garnier, og østover kommer du til de overbygde passasjene.
• I desember er plassen blant de peneste i byen når butikkene setter opp julebelysning.
• Bakgrunnslesning: historien bak søylen henger sammen med resten av Napoleons Paris. Flere severdigheter finner du i oversikten over attraksjoner i Paris.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å besøke Place Vendôme?

Nei. Plassen er en offentlig gate, alltid åpen og helt gratis. Du betaler ingenting for å se søylen, fasadene eller utstillingsvinduene.

Kan man gå opp i Vendôme-søylen?

Nei. Søylen har en indre vindeltrapp, men den er ikke åpen for publikum. Søylen kan bare ses utenfra.

Hvor høy er Napoleonsøylen, og hva er den laget av?

Søylen er rundt 44 meter høy. Den har en steinkjerne kledd i 425 bronseplater støpt av kanoner erobret i Napoleons felttog, og den ble reist mellom 1806 og 1810 etter modell av Trajan-søylen i Roma.

Hvorfor ble søylen revet i 1871?

Pariskommunen så den som et symbol på militarisme og keiserdyrking, og fikk den saget ned 16. mai 1871. Den ble gjenreist få år senere: søylen sto igjen på plass i 1874, og statuen kom tilbake på toppen i desember 1875.

Hvor bodde Chopin på Place Vendôme?

I nr. 12, Hôtel Baudard de Saint-James. Han flyttet inn høsten 1849 og døde der 17. oktober samme år. Bygningen huser i dag juvelerhuset Chaumet, og den fredede Salon Chopin er bevart innenfor.

Hvor lang tid bør jeg sette av?

Ti til tjue minutter holder for å se plassen og søylen. Vil du gå Rue de la Paix i tillegg og studere fasadene i ro og mak, kan du fint bruke en time.