Napoleon i Paris

Parisguiden.net · Reiseguide til Paris·Innhold gjennomgått juli 2026 · slik kontrollerer vi fakta

Napoleon Bonaparte styrte Frankrike i femten år, og han satte spor i Paris som du fortsatt går rundt i. Triumfbuen, Vendôme-søylen, Rue de Rivoli, Carrousel-buen ved Louvre og La Madeleine er alle hans bestillinger – og i Les Invalides ligger han selv, under gullkuppelen. Det fine er at monumentene ligger nesten på rad langs én akse gjennom byen, så du kan gå Napoleons Paris som en sammenhengende rute på en formiddag. Under følger ruta, historien bak hvert stopp – og hvorfor du ikke må blande denne Napoleon med den neste.

Kort om mannen og perioden

Napoleon Bonaparte (1769–1821) kom til makten etter den franske revolusjonen, først som førstekonsul fra 1799, deretter som keiser. Han kronet seg selv i Notre-Dame 2. desember 1804, og året etter kom seieren som mer enn noe annet formet bybildet: slaget ved Austerlitz 2. desember 1805. Nesten alt du ser av napoleonske monumenter i Paris ble bestilt i 1806 – året etter Austerlitz – som en samlet, gjennomtenkt feiring av seieren og hæren.

Napoleon ville at Paris skulle se ut som en hovedstad i et imperium, med Roma som forbilde: æresbuer, en seierssøyle etter Trajan-søylens mønster, et tempel til hæren og en ny, rett paradegate langs Louvre. Mye ble ikke ferdig i hans levetid – flere av byggene sto først på plass tjue eller tretti år etter at han var død. Verdt å ha i bakhodet når du står foran dem.

1. Triumfbuen – bestilt i 1806, ferdig i 1836

Start på toppen av Champs-Élysées. Triumfbuen er det mest kjente av Napoleons byggeprosjekter, og det som tok lengst tid. Keiseren undertegnet dekretet 18. februar 1806, grunnsteinen ble lagt 15. august samme år, og arkitekten Jean-François Chalgrin tegnet buen etter romerske forbilder – bare langt større.

Så gikk det galt. Chalgrin døde i 1811, keiserdømmet falt i 1814–15, og arbeidet stanset med bare en stump av buen reist. Det var kong Louis-Philippe som fullførte prosjektet, og buen ble innviet 29. juli 1836 – femten år etter Napoleons død. Den ble da dedisert til hærene fra både revolusjonen og keisertiden, ikke til Napoleon personlig; navnene på slag og hundrevis av generaler er hugget inn i steinen innvendig.

En detalj som binder det hele sammen: da Napoleons kiste ble ført gjennom byen i 1840, gikk prosesjonen under denne buen. Den var da nettopp ferdig – akkurat i tide til hans egen begravelse.

2. La Madeleine – tempelet som skulle hylle hæren

Gå ned Champs-Élysées, over Place de la Concorde, og ta en kort avstikker nordover til La Madeleine. Kirken ser ikke ut som en kirke, og det er Napoleons skyld. Bygget var påbegynt som kirke under Ludvig 15., men sto halvferdig etter revolusjonen. Med et dekret undertegnet i Posen i desember 1806 bestemte Napoleon at skjelettet skulle bli et Temple de la Gloire – et ærestempel for Den store armé. Arkitekten Pierre-Alexandre Vignon fikk oppdraget i 1807, med den berømte beskjeden om at keiseren hadde bedt om et tempel, ikke en kirke.

Derfor står det i dag en bygning i Paris med 52 korintiske søyler hele veien rundt, uten klokketårn, spir eller kors utvendig. Etter det katastrofale russlandsfelttoget ble tempelplanen skrinlagt, og bygget gikk tilbake til å bli gudshus. Inngangen er gratis.

3. Place Vendôme – søylen støpt av fiendens kanoner

Place Vendôme ligger fem minutter unna. Midt på den åttekantede plassen står Napoleons svar på Trajan-søylen i Roma: en rundt 44 meter høy søyle med en steinkjerne kledd i 425 bronseplater, der relieffene spiraler oppover og forteller Austerlitz-felttoget scene for scene. Arbeidet startet i 1806 og søylen sto ferdig 15. august 1810.

Bronsen kom fra kanoner erobret fra de allierte hærene: fiendens våpen omgjort til keiserens ære. Samtidens propaganda snakket om over tusen erobrede kanoner; historikere regner i dag med et vesentlig lavere tall, i størrelsesorden 180 stykker fra selve Austerlitz. Statuen på toppen har vært et politisk barometer og er byttet flere ganger, og hele søylen ble revet av Pariskommunen 16. mai 1871 før den ble gjenreist få år senere.

4. Rue de Rivoli – den rette gata

Fra Vendôme går du sørover til Rue de Rivoli. Gata er lett å overse som «bare en handlegate», men den er et Napoleon-prosjekt fra grunnen av: han beordret den åpnet i 1801, og den eldste delen ble bygget fra 1802. Navnet kommer fra slaget ved Rivoli i januar 1797, Bonapartes gjennombrudd i Italia-felttoget.

Arkitektene Charles Percier og Pierre-François Fontaine – keiserens husarkitekter – tegnet de lange, ensartede fasadene med arkader i bakkeplan. Legg merke til hvor strengt likt alt er: samme idé om orden og gjentakelse som senere fikk langt større utslag under Haussmanns ombygging. Gå den vestlige delen langs Tuilerihagen, så ser du strekket slik det var ment.

5. Carrousel-buen og Louvre

Der Tuilerihagen møter Louvre står Arc de Triomphe du Carrousel – den lille buen som mange går rett forbi. Percier og Fontaine reiste den mellom 1806 og 1808, etter mønster av Konstantinbuen i Roma, som en æresport til Tuilerie-palasset (som brant i 1871 og aldri ble gjenoppbygd).

På toppen sto opprinnelig de fire forgylte bronsehestene fra Markuskirken i Venezia, tatt av franske styrker i 1798. De måtte tilbake til Venezia i 1815, og buen fikk i stedet en nylaget firspann-gruppe av François-Joseph Bosio, satt opp i 1828. Buen er i dag et av de tydeligste sporene etter en langt større historie: kunstrovet.

Kunstrovet – Musée Napoléon

Louvre hadde vært museum siden 1793, men i 1803 ble det omdøpt til Musée Napoléon. Under direktøren Dominique-Vivant Denon ble samlingene fylt med verk hentet fra Belgia, Italia, Tyskland, Østerrike, Spania og Nederland – dels som avtalefestet krigsbytte i fredsslutninger, dels rett og slett tatt. I noen år var Louvre verdens mest omfattende kunstsamling, ganske enkelt fordi Europas mesterverk var samlet på ett sted.

Det tok slutt i 1815. Etter Waterloo krevde de allierte verkene tilbake, og i november samme år ble drøyt 5 000 gjenstander returnert – over 2 000 malerier og hundrevis av skulpturer og kunstgjenstander. Denon kjempet imot og klarte å holde tilbake en del, men mesteparten dro hjem. Selve bygningen utvidet Napoleon også: nordfløyen langs Rue de Rivoli ble påbegynt i hans tid og fullført under nevøen hans.

6. Les Invalides – graven under gullkuppelen

Siste stopp, og rutas høydepunkt. Les Invalides ble bygget som veteranhjem under Ludvig 14., men i dag er det først og fremst kjent for det som ligger under den forgylte kuppelen i Dôme-kirken: Napoleons grav.

Napoleon døde i eksil på Sankt Helena 5. mai 1821 og ble gravlagt der. Nesten tjue år senere ga kong Louis-Philippe ordre om å hente ham hjem – det som kalles retour des cendres, «askens hjemkomst». Kisten kom til Paris 15. desember 1840 etter en reise på over 7 000 kilometer. Prosessjonen gikk under den nettopp ferdigstilte Triumfbuen, ned Champs-Élysées, over Place de la Concorde og videre til Les Invalides, i tolv kuldegrader og med enorme folkemengder langs ruta.

Men graven du ser i dag var ikke klar. Kisten ble satt midlertidig i Saint-Jérôme-kapellet mens arkitekten Louis Visconti vant konkurransen om gravmælet og bygde det fra 1842. Sarkofagen er hugget i rød kvartsitt fra Sjoksja i Karelen i Russland – et bevisst ekko av porfyren romerske keisere ble gravlagt i. Først 2. april 1861 ble kisten flyttet ned i den sirkelrunde krypten under kuppelen, ved en stille seremoni der Napoleon 3. og keiserinne Eugénie var til stede. Det gikk altså mer enn tjue år fra kisten kom til Paris til den lå der den ligger nå.

Du ser graven først fra balustraden i etasjen over, og går deretter ned i krypten. Ta deg tid til å gå rundt: marmorrelieffene forteller keiserdømmets sivile reformer, ikke slagene.

Napoleon 1. og Napoleon 3. – ikke bland dem

Dette er den vanligste forvekslingen på en Paris-tur, og den er lett å gjøre fordi begge satte dype spor i byen.

• Napoleon 1. (Napoleon Bonaparte, 1769–1821): keiser 1804–1814/15. Han ga byen Triumfbuen, Vendôme-søylen, Carrousel-buen, Rue de Rivoli, tempelplanen for Madeleine og Musée Napoléon. Monumenter, akser og symboler.
• Napoleon 3. (Louis-Napoléon Bonaparte, 1808–1873): nevø av den første. Valgt til president i 1848, statskupp i 1851, utropt til keiser 2. desember 1852, styrtet i 1870. Han ga byen selve bystrukturen: sammen med prefekten Georges-Eugène Haussmann sto han bak ombyggingen 1853–1870, med boulevardene, de ensartede fasadene, kloakksystemet og parkene.

Enkel huskeregel: er det et monument, er det onkelen. Er det en boulevard, er det nevøen. Du kan lese mer om begge i oversikten over Paris' historie.

Praktiske tips til Napoleon-ruta

• Gå vestfra og østover. Start ved Triumfbuen på formiddagen; da har du sola i ryggen ned Champs-Élysées og slipper motlys på fotoene.
• Bare Les Invalides koster penger. Triumfbuen krever billett hvis du vil opp på taket, men buen sett fra bakken, Vendôme, Madeleine, Rivoli og Carrousel-buen er gratis.
• Er du under 26 og bor i EØS, går du gratis inn i Les Invalides. Ta med gyldig legitimasjon som viser alder og bosted.
• Kutt gåturen ved behov. Metrolinje 8 tar deg fra Madeleine til Invalides på få minutter – se guiden til metroen i Paris.
• Kombiner med Louvre en annen dag. Louvre alene tar minst en halv dag – ikke press det inn i denne ruta. Vurder Paris Museum Pass hvis du skal se flere museer.
• Vil du videre? Napoleons spor finnes også utenfor byen, blant annet på Fontainebleau, der han tok farvel med garden i 1814.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ligger Napoleon begravet i Paris?

I krypten under den forgylte kuppelen i Dôme-kirken ved Les Invalides, i 7. arrondissement. Sarkofagen er hugget i rød kvartsitt fra Karelen i Russland, og du ser den både fra balustraden over og fra selve krypten.

Hva koster det å se Napoleons grav?

17 € for voksne, 12 € redusert. Under 18 år går gratis, og det samme gjør EU-/EØS-bosatte mellom 18 og 25 år – altså også nordmenn i den aldersgruppen. Billetten inkluderer hele Musée de l'Armée. Priser kontrollert juli 2026.

Bygde Napoleon Triumfbuen?

Han bestilte den. Dekretet er datert 18. februar 1806, kort etter seieren ved Austerlitz, men arbeidet dro ut. Buen ble først innviet 29. juli 1836, under kong Louis-Philippe og femten år etter at Napoleon var død.

Hva er «retour des cendres»?

«Askens hjemkomst» – hentingen av Napoleons levninger fra Sankt Helena tilbake til Frankrike i 1840. Kisten ankom Paris 15. desember 1840 og ble ført under Triumfbuen til Les Invalides. Selve graven var ikke ferdig før kisten ble flyttet ned i krypten 2. april 1861.

Hva er forskjellen på Napoleon 1. og Napoleon 3.?

Napoleon 3. var nevøen. Napoleon 1. (keiser 1804–1815) sto bak monumentene: Triumfbuen, Vendôme-søylen og Rue de Rivoli. Napoleon 3. (keiser 1852–1870) sto bak byens moderne struktur gjennom Haussmanns ombygging med boulevarder, parker og kloakk. Ruta er rundt 6 km og tar tre–fire timer utenfra, en hel dag med besøk inne.