Den franske revolusjonen i Paris

Parisguiden.net · Reiseguide til Paris·Innhold gjennomgått juli 2026 · slik kontrollerer vi fakta

Den franske revolusjonen begynte i Paris, og byen bærer fortsatt sporene – men de er sjeldnere enn du tror. Bastillen ble revet stein for stein og finnes ikke lenger; det du ser på Place de la Bastille i dag er en søyle fra en helt annen revolusjon. Til gjengjeld står Conciergerie, Palais-Royal, Place de la Concorde og Panthéon omtrent der de sto i 1789. Denne guiden tar deg gjennom revolusjonens steder slik de faktisk ser ut i dag, med en kort kronologi og forslag til en selvguidet rute du kan gå på en formiddag.

Kort kronologi 1789–1799

Revolusjonen var ikke én hendelse, men ti år med dramatiske omveltninger. Her er de vendepunktene som satte spor i bybildet:

• 12. juli 1789: Camille Desmoulins holder sin oppviglerske tale i hagen til Palais-Royal etter at finansminister Necker er avsatt.
• 14. juli 1789: Bastillen stormes. Etter timer med kamp og nær hundre døde blant angriperne overgir garnisonen seg. Festningen huset da bare sju fanger.
• 14. juli 1790: Fête de la Fédération på Champ-de-Mars – over 300 000 mennesker feirer ettårsdagen i forsonende stemning.
• 17. juli 1791: Skytingen på Champ-de-Mars. Nasjonalgarden under Lafayette åpner ild mot en republikansk folkemengde. Forsoningen er over.
• September 1792: Monarkiet avskaffes, republikken utropes.
• 21. januar 1793: Ludvig XVI henrettes på Place de la Révolution – dagens Place de la Concorde.
• 16. oktober 1793: Marie-Antoinette henrettes samme sted, etter to og en halv måned i Conciergerie.
• 1793–1794: Skrekkveldet. Giljotinen flyttes rundt i byen, og revolusjonsdomstolen dømmer i rasende tempo.
• 27.–28. juli 1794: Robespierre arresteres, får kjeven knust i Hôtel de Ville og henrettes dagen etter. Skrekkveldet er slutt.
• 1799: Napoleon Bonaparte tar makten ved statskupp. Revolusjonstiåret er over – og en ny epoke begynner.

Place de la Bastille – festningen som ikke finnes

Det første du bør vite: Bastillen er borte. Rivingen begynte allerede dagen etter stormingen, og innen 1790 var festningen i praksis jevnet med jorden. Steinene ble solgt som suvenirer og brukt i byggeprosjekter. Kommer du til Place de la Bastille og leter etter murer, blir du skuffet.

Men sporene finnes, om du vet hvor du skal se:

• Markeringen i brosteinen. Omrisset av festningen er lagt inn i asfalten og brosteinen med annerledes farget stein, tydeligst der Rue Saint-Antoine møter plassen ved Boulevard Henri IV. Se etter de lyse/brunlige steinene som bukter seg gjennom den grå brosteinen – de tegner opp konturene av to av tårnene. Bronseplater i bakken forklarer hva du står på.
• Metrostasjonen Bastille, linje 5. På perrongen mot Bobigny–Pablo Picasso står en bevart bit av kontreskarpen – ytterveggen i festningsgraven – funnet under metrobyggingen. En stripe i stål i gulvet markerer hvor muren gikk, og store tavler forteller historien. Dette er sannsynligvis det mest håndfaste møtet du får med Bastillen.
• Square Henri-Galli. I denne lille parken ned mot Seinen står gjenoppbygde restene av grunnmuren til ett av tårnene, flyttet dit etter at de ble gravd fram i 1899.

Palais-Royal – der gnisten tentes

To dager før stormingen sto en ung, stammende advokat ved navn Camille Desmoulins på et bord utenfor Café de Foy i hagen til Palais-Royal og ropte til folkemengden om å gripe til våpen. Palais-Royal var på den tiden hertugen av Orléans' private eiendom, og dermed utenfor politiets rekkevidde – et fristed for pamfletter, taler og politisk agitasjon som ikke var mulig andre steder i byen.

Hagen er fortsatt åpen og gratis, og en av de roligste oasene i sentrum. Café de Foy lå i det som i dag er Galerie de Montpensier. Ironien er stor: Desmoulins ble selv giljotinert i april 1794, sammen med sin venn Danton. Les mer om stedet i vår guide til Palais-Royal.

Conciergerie – «forgemakket til giljotinen»

På Île de la Cité ligger Conciergerie, det eneste stedet på denne ruten der du fysisk går inn i revolusjonens rom. Bygningen var opprinnelig kongeslott, ble fengsel på 1300-tallet, og under skrekkveldet fungerte den som venterom for dem som skulle for revolusjonsdomstolen i etasjen over. Marie-Antoinette satt her fra august til 16. oktober 1793. Danton, Robespierre og Charlotte Corday passerte alle gjennom de samme korridorene.

I dag ser du den enorme gotiske Salle des Gens d'armes fra 1300-tallet, rekonstruerte celler som viser hvor ulikt fanger ble behandlet etter lommeboka, og minnekapellet Ludvig XVIII lot bygge på stedet der dronningens celle lå. Besøket gjøres med et nettbrett (HistoPad) som legger digitale rekonstruksjoner over rommene – uvanlig effektivt her, siden rommene ellers står tomme. Se vår egen artikkel om Conciergerie.

Place de la Concorde – giljotinens plass

Byens største plass het opprinnelig Place Louis XV. I 1792 ble kongestatuen revet ned og plassen omdøpt til Place de la Révolution. Her ble Ludvig XVI henrettet 21. januar 1793, Marie-Antoinette 16. oktober samme år, og Robespierre 28. juli 1794. Av rundt 2 500 mennesker som ble giljotinert i Paris under revolusjonen, døde over 1 100 på denne plassen.

I 1795 fikk plassen navnet Concorde – «enighet» – i et bevisst forsøk på å legge fortiden bak seg. Obelisken fra Luxor kom først i 1836, som en nøytral erstatning for enhver statue som kunne provosere. Det finnes ingen skiltet markering av hvor giljotinen sto; den ble flyttet flere ganger, men i den mest kjente perioden sto den nær der obelisken er i dag, mot Tuilerihagen. Mer om plassen i guiden til Place de la Concorde.

Panthéon – revolusjonens gravkirke

Bygningen ble påbegynt som en kirke viet til Sainte-Geneviève, men sto ferdig akkurat i det revolusjonen brøt ut. I 1791 bestemte nasjonalforsamlingen at den i stedet skulle bli et verdslig mausoleum for nasjonens store, med innskriften «Aux grands hommes la patrie reconnaissante». Mirabeau ble lagt inn først i april 1791, Voltaire i juli samme år, Rousseau i 1794. At Mirabeau ble kastet ut igjen tre år senere sier alt om hvor fort de politiske vindene snudde.

I dag rommer krypten blant andre Voltaire, Rousseau, Victor Hugo, Émile Zola, Marie Curie og Simone Veil. I hovedskipet henger Foucaults pendel og demonstrerer jordas rotasjon. Se Panthéon for full guide.

Champ-de-Mars og Hôtel de Ville

Champ-de-Mars er i dag mest kjent som gressletta foran Eiffeltårnet, men i 1790 var den byens store folkemøteplass. Her samlet over 300 000 mennesker seg til Fête de la Fédération på ettårsdagen for Bastillen – det nærmeste revolusjonen kom en lykkelig slutt. Nøyaktig ett år senere, 17. juli 1791, skjøt nasjonalgarden under Lafayette mot en folkemengde på samme sted. Ingenting markerer dette i terrenget i dag, men det er verdt å vite når du sitter på gresset med en piknik.

Hôtel de Ville var revolusjonens administrative sentrum – setet for Kommunen i Paris. Hit ble guvernøren fra Bastillen slept og drept, hit kom Ludvig XVI 17. juli 1789 og tok på seg den trefargede kokarden, og her ble Robespierre skutt i kjeven natten mellom 27. og 28. juli 1794. Merk at bygningen du ser i dag er en gjenoppbygging fra 1873–1892: originalen brant ned under Pariserkommunen i 1871. Fasaden er en tro kopi, men steinene er ikke de samme. Mer om bygningen i guiden til Hôtel de Ville.

Forslag til selvguidet revolusjonsrute

Ruten under følger revolusjonen omtrent kronologisk og tar 3–4 timer i rolig tempo, inkludert ett innendørs besøk. Alt er i gangavstand bortsett fra hoppet til Bastille, som du tar med metroen.

1. Palais-Royal (metro Palais Royal–Musée du Louvre) – start i hagen der Desmoulins holdt talen 12. juli 1789. 20 min.
2. Place de la Concorde – gå gjennom Tuilerihagen vestover, samme retning som fangene ble kjørt. 30 min inkludert gåtur.
3. Conciergerie – tilbake østover langs Seinen til Île de la Cité. Sett av 60–75 minutter innendørs. Kombinasjonsbillett med Sainte-Chapelle finnes hvis du vil se begge.
4. Panthéon – over til venstre bredd og opp bakken til Latinerkvarteret. 45–60 min.
5. Place de la Bastille – gå den drøye kilometeren østover langs Seinen, eller ta metroen med ett bytte. Let opp brosteinsmarkeringen ved Rue Saint-Antoine, og gå ned på perrongen til linje 5 for å se murresten. 30 min.
6. Bonus: avslutt med Musée Carnavalet i Marais, byhistorisk museum med en av landets beste revolusjonssamlinger – og gratis inngang til den faste utstillingen.

Vil du gå enda dypere, har Paris kommune laget Parcours Révolution, en gratis app og nettside med 16 ruter og over 120 steder knyttet til revolusjonen, skrevet av historikere og med informasjonstavler ute i gatene. Et solid supplement hvis én formiddag ikke er nok.

Ofte stilte spørsmål

Kan man besøke Bastillen i Paris?

Nei. Festningen ble revet i 1789–1790 og finnes ikke lenger. På Place de la Bastille kan du se omrisset av murene markert med annerledes farget stein i bakken ved Rue Saint-Antoine, en bevart bit av festningsmuren på perrongen til metrolinje 5, og restene av et tårnfundament i Square Henri-Galli.

Hva er søylen på Place de la Bastille?

Julisøylen, reist 1833–1840 til minne om julirevolusjonen i 1830 – ikke om 1789. Figuren på toppen er «Frihetens genius». Ofrene fra 1830 er gravlagt i hvelvene under søylen.

Hvor sto giljotinen i Paris?

Flere steder, men flest henrettelser skjedde på Place de la Concorde, den gang Place de la Révolution – over 1 100 av rundt 2 500 i byen totalt. Giljotinen ble også satt opp blant annet på Place de la Bastille og Place de la Nation. Det finnes ingen skiltet markering på Concorde i dag.

Er Conciergerie verdt å besøke?

Ja, hvis du er interessert i revolusjonen eller middelaldergotikk. Salen Salle des Gens d'armes er praktfull, og nettbrettet som følger med gjør de ellers tomme rommene forståelige. Regn med 60–75 minutter. Er du under 26 og bosatt i EU/EØS, er inngangen gratis.

Hvor lang tid tar en revolusjonsrute i Paris?

En rute fra Palais-Royal via Concorde, Conciergerie og Panthéon til Bastille tar 3–4 timer med ett innendørs besøk. Vil du inkludere både Conciergerie, Panthéon og Musée Carnavalet, bør du sette av en hel dag.