Paris' tre store kirkegårder – Père-Lachaise (1804), Montparnasse (1824) og Montmartre (1825) – ligger ikke midt i byen slik kirkegårder gjorde i middelalderen. De ble anlagt utenfor datidens bygrense fordi de gamle kirkegårdene inne i sentrum var så overfylte at de var blitt et helsemessig mareritt, og fordi Napoleon i 1804 forbød gravlegging inne i byen. Alle tre er gratis å besøke, har kart ved inngangene og fungerer i dag nesten som parker. Men de er fortsatt aktive gravlunder der folk sørger – det bør prege måten du oppfører deg på.
Cimetière des Innocents: kirkegården som brøt sammen
I nesten tusen år hadde de fleste parisere endt opp på Cimetière des Innocents, en fellesgrav-kirkegård rett ved Les Halles, midt i det travleste handelsstrøket i byen. Der ble kroppene lagt i store gravgroper, og når gropene var fulle, ble beina gravd opp igjen og stablet i beinhus langs murene – for å gjøre plass til nye. Jorda hadde over århundrene steget flere meter over gatenivået rundt.
Det gikk til slutt galt. Den 7. mai 1780 ga en av gravgropene etter mot kjelleren i et nabohus i rue de la Lingerie. Kjelleren ble fylt med jord og halvt oppløste lik, og stanken slo opp gjennom nabolaget. Kirkegården ble stengt i desember 1780.
Spørsmålet var hva man skulle gjøre med restene av flere millioner mennesker. Svaret ble å bruke hullene byen allerede hadde under seg: de forlatte kalksteinsbruddene som Paris var bygget av. Fra 1786 gikk prosesjoner av kjerrer om natten, med prester i følget, sørover til det underjordiske ossuariet ved Tombe-Issoire. Der ligger beina fortsatt, stablet i mønstre – det du i dag besøker som katakombene i Paris.
Napoleons dekret i 1804 – reglene som skapte dagens kirkegårder
Den formelle løsningen kom med «Décret impérial sur les sépultures» av 12. juni 1804 (23. prairial år XII). Dekretet forbød gravlegging inne i byer og tettsteder, krevde at nye kirkegårder skulle anlegges utenfor bebyggelsen og på hellende, luftig terreng, og slo fast at alle skulle ha rett til en verdig grav uavhengig av tro. Det innførte også systemet med concessions – gravsteder som kunne kjøpes for et antall år eller for alltid – som er grunnen til at Paris-kirkegårdene er så tett bebygget med private familiekapell i stein.
Seine-prefekten Nicolas Frochot satte planen ut i livet med tre store kirkegårder rundt byen:
- Cimetière de l'Est – i dag Père-Lachaise – i øst, åpnet 21. mai 1804.
- Cimetière du Sud – i dag Montparnasse – i sør, åpnet 1824.
- Cimetière du Nord – i dag Montmartre – i nord, åpnet 1. januar 1825.
Alle tre lå den gang utenfor bygrensa. Da Paris innlemmet forstedene i 1860 under Haussmanns ombygging, havnet de plutselig inne i byen igjen – og det er derfor du i dag kan gå til dem fra en metrostasjon.
Père-Lachaise: kirkegården som måtte markedsføres
Père-Lachaise, oppkalt etter Ludvig XIVs skriftefar som hadde bodd på eiendommen, var i starten en fiasko. Pariserne ville ikke gravlegges så langt øst, i et fattig strøk utenfor byen. I 1804 ble det gjort én eneste begravelse: en fem år gammel jente.
Byen svarte med det som må kalles en markedsføringskampanje. Man flyttet berømte døde dit: mausoleet til middelalderens elskende Héloïse og Abélard, og gravene til Molière og La Fontaine, ble høytidelig innviet 6. november 1817. Effekten var umiddelbar. Alle ville plutselig ligge der de store lå, og innen 1830 var det over 30 000 graver. Historikere påpeker for øvrig at restene av Molière og La Fontaine var flyttet så mange ganger under revolusjonsårene at det er høyst usikkert om det faktisk er dem som ligger i gravene.
I dag er Père-Lachaise Paris' største kirkegård med rundt 3 millioner besøkende i året – og et sted der historien fortsetter. Ved Mur des Fédérés i det nordøstre hjørnet ble 147 kommunarder skutt 28. mai 1871, og rundt muren ligger monumenter over deporterte og konsentrasjonsleirofre. Les mer om bakgrunnen i artikkelen om Pariserkommunen, og om kirkegården som besøksmål i guiden vår til Père-Lachaise.
Hvem ligger hvor
De tre kirkegårdene har hver sin karakter – og hver sitt publikum.
- Père-Lachaise (20. arr.): Jim Morrison, Oscar Wilde, Frédéric Chopin, Édith Piaf, Marcel Proust, Honoré de Balzac, Molière og La Fontaine. Størst, mest kupert, mest besøkt.
- Montmartre (18. arr.): Hector Berlioz, Edgar Degas, Stendhal, Vaslav Nijinsky, François Truffaut og Dalida. Émile Zola lå her opprinnelig, men ble flyttet til Panthéon i 1908. Ligger i et gammelt gipssteinbrudd, med en bilbro rett over – overraskende stille likevel.
- Montparnasse (14. arr.): Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir (samme gravstein), Charles Baudelaire, Samuel Beckett og Serge Gainsbourg. Flatest og lettest å gå i, mest litterær.
Gravene har hver sin folkeskikk knyttet til seg. På Wildes grav i Père-Lachaise ble det så mye leppestiftkyss at monumentet ble skadet, og det står nå en glassvegg rundt. På Gainsbourgs grav på Montparnasse legger folk igjen metrobilletter, blomster og småting – en referanse til sangen Le Poinçonneur des Lilas. På Chopins grav ligger det nesten alltid friske blomster og polske flagg.
Praktisk: åpningstider, kart og adkomst
Alle byens kirkegårder er gratis å besøke, hele året, alle dager – inkludert helligdager. Ved hovedinngangene henger det oversiktskart, og for Père-Lachaise finnes det også nummererte oversikter over kjente graver; det er lett å gå seg vill uten, for kirkegården er stor og kupert.
16. mars–5. november: mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 08.30–18.00, søndag og helligdager kl. 09.00–18.00.
6. november–15. mars: samme åpning, men stenging kl. 17.30 alle dager.
Inngang: gratis. Utstengningen begynner et kvarter før stengetid, og da slippes ingen nye inn.
Kilde: paris.fr, kontrollert juli 2026. Kan endres – sjekk offisiell side før besøk.
Adkomst er enkel med metro: Père-Lachaise nås fra stasjonene Père-Lachaise, Philippe Auguste eller Gambetta (sistnevnte gir deg inngangen nærmest Mur des Fédérés og er dessuten øverst i bakken, så du går nedover). Montmartre-kirkegården ligger like ved Blanche og Place de Clichy, en kort tur fra Montmartre. Montparnasse-kirkegården har inngang ved Boulevard Edgar-Quinet, midt i Montparnasse-kvarteret.
Ta med drikke og gode sko – særlig i Père-Lachaise, der brosteinen er ujevn, bakkene bratte og en runde fort tar to timer. Det er lite skygge om sommeren i deler av Montparnasse, og steinhellene blir glatte i regn.
Oppførsel: dette er ikke en attraksjon, det er en gravlund
Alle tre kirkegårdene er fortsatt i bruk. Sannsynligheten er stor for at du møter en begravelse eller en familie som steller en grav mens du går der. Det er greit å besøke dem som turist – byen legger til rette for det – men noen regler er ufravikelige:
- Snakk lavt. Ingen høylytt prat, ingen musikk fra høyttaler.
- Ikke klatre på graver eller monumenter for å få bedre bilde. Mange gravkapeller er over 150 år gamle og skjøre.
- Ingen selfier på gravene. Ta gjerne bilder av arkitektur og skulptur, men ikke poser på eller ved en gravstein. Og aldri fotografer en pågående begravelse eller mennesker som sørger.
- Ikke legg igjen søppel, graffiti eller «gaver» som ikke kan fjernes. Jim Morrisons grav i Père-Lachaise har vært et vedvarende problem i tiår, med tagging på nabograver, flasker og sigarettsneiper – derfor er området sperret av og overvåket. Nabogravene tilhører helt andre familier.
- Ta ingenting med deg. Ikke stein, ikke blomster, ikke pynt fra andres graver.
- Hold deg til gangveiene og respekt for skiltingen. Områder kan være sperret av på grunn av vedlikehold eller fare for steinsprang fra forfalne monumenter.
Vil du se flere av byens historiske lag, finner du oversikten i seksjonen Paris' historie.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor ligger kirkegårdene i Paris utenfor sentrum?
Fordi de gamle kirkegårdene inne i byen var totalt overfylte og utgjorde en helsefare. Etter at en gravgrop på Cimetière des Innocents brøt gjennom kjelleren i et nabohus i mai 1780, ble kirkegården stengt og restene flyttet til katakombene fra 1786. Napoleons dekret av 12. juni 1804 forbød deretter gravlegging inne i byen og ga byen tre nye kirkegårder utenfor datidens grense.
Koster det penger å besøke Père-Lachaise?
Nei, inngangen er gratis til alle byens kirkegårder, alle dager hele året. Det finnes kart ved inngangene. Guidede omvisninger tilbys av private aktører og koster penger, men du trenger dem ikke for å komme inn.
Hvilken kirkegård bør jeg velge hvis jeg bare rekker én?
Père-Lachaise, hvis du vil se flest kjente graver og den mest dramatiske parkarkitekturen – sett av minst to timer. Montmartre er mindre og lettere å kombinere med et besøk på butten. Montparnasse er flatest og raskest å gå, og passer godt hvis du er interessert i fransk litteratur og filosofi.
Hvem er Jim Morrison begravet sammen med?
Ingen – han ligger i en egen grav i divisjon 6 i Père-Lachaise, men omgitt av vanlige familiegraver som ikke har noe med ham å gjøre. Nettopp derfor er området avsperret: tagging, avfall og folk som klatrer har i årevis skadet nabogravene til andre familier.
Er det greit å ta bilder på kirkegårdene?
Ja, til privat bruk, så lenge du er diskré. Ikke fotografer begravelser eller sørgende, ikke poser på gravsteiner, og ikke bruk stativ eller drone. Kommersiell fotografering krever tillatelse fra Paris kommune.