Père-Lachaise kirkegård

Parisguiden.net · Reiseguide til Paris·Innhold gjennomgått juli 2026 · slik kontrollerer vi fakta

Père-Lachaise kirkegård i 20. arrondissement regnes som verdens mest besøkte gravlund, med over tre millioner gjester i året. Inngangen er gratis, og det du møter er like mye en park som en kirkegård: brolagte alleer, bratte bakker og gamle trær som hvelver seg over gravmælene. Her ligger Jim Morrison, Oscar Wilde, Frédéric Chopin, Édith Piaf, Molière, Balzac og Proust – men det er stemningen mellom gravene som gjør besøket minneverdig.

Kort om Père-Lachaise

Kirkegården åpnet i 1804 og har navn etter Père François d'Aix de La Chaise, jesuittpateren som var skriftefar for Ludvig 14. Eiendommen hans lå på denne høyden øst i byen. Arkitekten Alexandre-Théodore Brongniart tegnet anlegget som en engelsk landskapspark, med slyngende veier i terrenget i stedet for det stramme rutenettet folk var vant til fra kirkegårder inne i byen.

Starten var trå. Parisere flest syntes stedet lå altfor langt ute, og de første årene ble det bare noen få begravelser her. Løsningen ble en av historiens tidligste markedsføringskampanjer: i 1817 flyttet forvaltningen inn levningene etter Molière og Jean de La Fontaine, og det som ble utgitt for å være Abélard og Héloïse, med stor seremoni. Etter det snudde alt. I dag dekker kirkegården rundt 43 hektar, er delt inn i 97 nummererte divisjoner og er fortsatt i aktiv bruk – det holdes nesten 10 000 seremonier i året på kirkegården og i krematoriet.

Krematoriet og kolumbariet i nyromansk-bysantinsk stil ble tegnet av Jean-Camille Formigé og sto ferdig på 1890-tallet. Det var det første i Frankrike, og bygningen med kuppelen er verdt en omvei helt uavhengig av hvem som ligger der.

Gravene folk kommer for

Gravene er merket etter divisjon, og med nummeret i hånda finner du fram langt raskere enn ved å lete på måfå. Disse står øverst på de fleste lister:

• Jim Morrison (divisjon 6) – vokalisten i The Doors døde i Paris i 1971 og har den mest oppsøkte graven på hele kirkegården. Den er beskjeden, men lett å kjenne igjen på folkemengden og på sperringen rundt; bysten som en gang sto der ble stjålet på 1980-tallet.
• Oscar Wilde (divisjon 89) – det store, bevingede monumentet er hugget av billedhuggeren Jacob Epstein. I mange år hadde besøkende for vane å sette leppestiftkyss på steinen, men fettet i leppestiften trakk inn i kalksteinen og skadet den permanent. I 2011 ble det derfor satt opp en glassvegg rundt monumentet. Kyssene havner nå på glasset i stedet.
• Frédéric Chopin (divisjon 11) – gravmælet med musikkmusen Euterpe er nesten alltid dekket av friske blomster og polske flagg. Kroppen ligger her, men hjertet hans ble ført tilbake til Warszawa.
• Édith Piaf (divisjon 97) – «spurven fra Paris» ligger i en familiegrav i den nyere delen av kirkegården, oppe mot Gambetta-siden.
• Molière og Jean de La Fontaine (divisjon 25) – de to sarkofagene fra 1817 står side om side og markerer starten på Père-Lachaises karriere som berømt adresse.
• Honoré de Balzac (divisjon 48) – med en markant byste av forfatteren i bronse.
• Marcel Proust (divisjon 85) – en påfallende enkel, blank familiegrav i svart stein, uten noe forsøk på storhet.
• Maria Callas – sopranen ble kremert her i 1977, og urnen sto en tid i kolumbariet. Asken ble spredt i Egeerhavet i 1979 etter hennes eget ønske, men en minneplakett står fortsatt i nisjen.

Utover disse ligger blant andre Sarah Bernhardt, Eugène Delacroix, filmpioneren Georges Méliès og Gertrude Stein her. Rekk gjerne innom noen navn du aldri har hørt om også – de mest gripende gravmælene på Père-Lachaise tilhører sjelden de kjente.

Communards' Mur

I sørøstre hjørne, i divisjon 76, ligger Mur des Fédérés – Communards' Mur. Her ble 147 av de siste forsvarerne av Pariskommunen skutt mot muren av regjeringsstyrkene 28. mai 1871, på den avsluttende dagen av «den blodige uka», og lagt i en fellesgrav ved foten. Muren er en av Frankrikes viktigste politiske minnesteder, og hver vår i slutten av mai samles folk her til minnemarkering. Rett i nærheten står også en rekke monumenter over franskmenn som døde i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Denne delen av kirkegården er dempet og lite besøkt, og gir en helt annen opplevelse enn køen ved Morrison-graven.

Slik planlegger du besøket

• Skaff kart før du går inn. Gratis papirkart deles ut ved inngangene, og Paris kommune har både en PDF-versjon og et interaktivt kart du kan bruke på mobilen. Kartet viser divisjonsnumrene, som er den eneste praktiske måten å finne en bestemt grav på.
• Bruk gode sko. Alleene er brosteinsbelagte og ujevne, terrenget er bratt flere steder, og steinene blir glatte i regn. Dette er ikke stedet for nye sandaler.
• Sett av to–tre timer. Vil du bare se noen få graver, klarer du deg med en time, men de fleste bruker lengre tid enn planlagt fordi de går seg bort – på den beste måten.
• Gå tidlig. Rett etter åpning er det nesten folketomt, og morgenlyset gjennom trærne er noe for seg selv. Om vinteren stenger de allerede kl. 17.30, så en ettermiddagsvisitt blir kort.
• Regn ikke med servering. Det finnes ikke kafé inne på området, og piknik er ikke tillatt. Spis før eller etter, i gatene rundt.
• Toaletter finnes ved hovedinngangen, men de er få – ordne det på veien inn.

Oppfør deg som på en gravlund

Dette er et poeng verdt å ta på alvor: Père-Lachaise er ikke et friluftsmuseum, men en aktiv gravlund der folk kommer for å besøke sine egne. Paris kommune forbyr uttrykkelig å drikke alkohol, holde piknik, spille musikk eller bruke lydutstyr, ta med hund eller sykkel og arrangere aktiviteter som skattejakt på området. Snakk lavt, ikke klatre på gravmælene, og hold avstand hvis det pågår en seremoni. Man ser fortsatt turister som poserer på gravsteiner – ikke vær en av dem.

Slik kommer du dit – og hva du gjør etterpå

Nærmeste metrostasjoner er Père Lachaise (linje 2 og 3) og Philippe Auguste (linje 2) ved hovedinngangen, og Gambetta (linje 3) ved den øvre inngangen. Bussene 61, 69 og 71 stopper også rett utenfor. Se guiden vår til metroen i Paris hvis du er fersk på systemet.

Etter besøket ligger Belleville rett nord for kirkegården, med bratte gater, gatekunst og noen av byens rimeligste og mest uhøytidelige spisesteder. Er du på jakt etter mer litterær Paris, passer turen godt sammen med en runde blant forfatterne og kafeene deres. Flere ideer til opplevelser finner du under Opplev Paris, og liker du underjordiske og stemningsfulle steder, er katakombene den naturlige oppfølgeren. Praktisk planlegging – bagasje, sikkerhet og betaling – har vi samlet under reisetips, og skal du sette opp budsjettet, gir prisnivået i Frankrike et godt utgangspunkt.

Ofte stilte spørsmål

Koster det penger å komme inn på Père-Lachaise?

Nei, inngangen er gratis alle dager året rundt. Det er bare guidede omvisninger som koster, og de bør bookes på forhånd.

Hvordan finner jeg en bestemt grav?

Gravene er organisert i 97 nummererte divisjoner. Finn divisjonsnummeret på forhånd, hent gratis papirkart ved inngangen eller bruk kommunens interaktive kart på mobilen. Skiltene ute i anlegget viser divisjonsnumrene, ikke navn.

Hvor lang tid bør jeg sette av?

To til tre timer er passe for en rolig runde med de mest kjente gravene og Communards' Mur. Skal du bare se én eller to graver, holder det med én time.

Er Père-Lachaise egnet for barn eller for rullestol?

Barn klarer seg fint hvis de er vant til å gå, men terrenget er bratt og brosteinen ujevn. Av samme grunn er kirkegården krevende med rullestol eller barnevogn; de brede hovedalleene er lettest, mens de smale sidestiene i den eldste delen er vanskelige å komme fram i.

Kan jeg ta bilder på kirkegården?

Vanlig fotografering til privat bruk er greit, men vis hensyn: ikke fotografer pårørende eller pågående seremonier, og ikke klatre på gravmæler for å få en bedre vinkel. Kommersielle opptak krever tillatelse.