Parc des Buttes-Chaumont er Paris' mest dramatiske park: 25 hektar med stupbratte klipper, en kunstig foss, en grotte med stalaktitter og en hengebro over en innsjø – alt bygget på et utslitt gipsbrudd og en gammel søppelfylling. Parken er gratis og åpen fra tidlig morgen til sent på kvelden, og ligger i 19. arrondissement der du møter flere parisere enn turister. Viktig i 2026: selve klippeøya med Temple de la Sibylle og fossene er stengt på grunn av rasfare og en flerårig restaurering, men resten av parken er åpen som normalt.
Fra søppelfylling til keiserlig park
Få steder i Paris har en styggere fortid enn Buttes-Chaumont. Åsen het en gang Chauve-Mont – «det skallede fjellet» – og var i middelalderen stedet for Montfaucon-galgen, byens store rettersted. Senere ble området brukt som avfallsplass for Paris, med kadaverdeponi og en stank som la seg over hele nordøstre bykant. Under jorda ble det i tillegg brutt gips og møllestein til byggingen av byens hus, helt fram til 1860. Resultatet var et månelandskap av utraste steinbrudd, grustipper og hull.
Da Napoleon III og prefekt Haussmann skulle gi arbeiderbydelene i nordøst et grøntområde, fikk ingeniøren Adolphe Alphand oppgaven med å gjøre nettopp dette området om til park. Med gartneren Jean-Pierre Barillet-Deschamps, arkitekten Gabriel Davioud og vanningeniøren Eugène Belgrand på laget ble hele terrenget formet på nytt med sprengstoff, jernbanespor og hundretusenvis av kubikkmeter jord. Parken ble innviet 1. april 1867, midt under verdensutstillingen i Paris, og ble en umiddelbar suksess.
Det er dette som gjør Buttes-Chaumont så uvanlig: alt du ser er kunstig, men laget for å virke villere enn naturen selv. Der Tuilerihagen er symmetrisk og disiplinert, er dette et engelskinspirert romantisk landskap med stup, svingete stier og utsikt som åpner seg brått.
Inngang: gratis, hele året.
1. mai–31. august: kl. 07.00–22.00, utvidet til kl. 07.00–23.59 i perioden 16. juli–6. september.
September: kl. 07.00–21.00 · Fra oktober: kl. 07.00–20.00 (kortere utover vinteren).
Stengt område: Belvedere-øya, Temple de la Sibylle samt den store og den lille fossen er sperret av på grunn av ustabil grunn og fare for steinsprang. En del av rundstien ved innsjøen er også stengt.
Kilde: paris.fr, kontrollert juli 2026. Åpningstider og avsperringer kan endres – sjekk før besøk.
Klippeøya og Temple de la Sibylle
Midt i innsjøen reiser det seg en steinkolle på rundt 30 meter – restene av selve gipsbruddet, som Alphand valgte å la stå igjen som en øy. På toppen satte Davioud i 1869 opp Temple de la Sibylle, en liten rundtempel med åtte søyler, tegnet etter forbilde av Vestatempelet i Tivoli utenfor Roma. Det er dette bildet folk har i hodet når de tenker på parken: en hvit antikk rotunde på en klippe, med Paris bak.
Utsikten herfra går nordvestover mot Montmartre-høyden, med Sacré-Cœur som en hvit silhuett i horisonten. I 2026 kommer du imidlertid ikke opp: øya og tempelet er avsperret mens byen utreder en omfattende sikring av de gamle bruddgangene under parken. Selve anleggsarbeidet er varslet å starte tidligst mot slutten av tiåret, så regn med at avsperringen står en god stund.
Det er likevel ingen grunn til å droppe turen. Tempelet er like fotogent sett nedenfra og fra motsatt bredd, og de høyeste stiene sør og vest i parken gir samme utsyn mot Montmartre. Kollen med tempelet på toppen er faktisk mest imponerende utenfra.
- 24,7 hektar – Paris' femte største grøntområde, og det klart bratteste.
- Over 40 meter høydeforskjell fra bunn til topp.
- 32 meter høy kunstig foss, matet med pumpet vann.
- Grotten er 14 meter bred og 20 meter høy, med støpte «stalaktitter» på opptil 8 meter.
- Hengebroen spenner 65 meter over innsjøen, 8 meter over vannflaten, og tilskrives Gustave Eiffel (1867).
- Murbroen ved siden av ligger 22 meter over vannet – parkens høyeste overgang.
Hengebroen, fossen og grotten
De to broene til øya er halve opplevelsen. Hengebroen fra 1867 er et tidlig arbeid knyttet til Gustave Eiffel, tjue år før tårnet hans, og svaier hyggelig lite når du går over. Den høye murbroen litt lenger sør gir det beste blikket ned på innsjøen og klippeveggene.
Under øya ligger grotten, som i virkeligheten er den gamle inngangen til steinbruddet, pyntet opp med sement-stalaktitter av parkbyggerne. Vannet fra fossen renner inn i hulrommet og gir en kjølig, litt teatralsk effekt på varme dager. Både grotteområdet og fossene inngår i de avsperrede sonene akkurat nå, så sjekk skiltingen ved inngangene når du kommer.
Gressbakkene – slik brukes parken faktisk
Buttes-Chaumont er en av få parker i Paris der du får lov til å ligge på gresset, og det er avgjørende for stemningen. På fine ettermiddager fylles de bratte skråningene sør og øst for innsjøen av parisere med teppe, baguette og vin – solen står på disse bakkene helt til kvelden. Ta med noe fra et bakeri på veien; det er en langt billigere måte å spise i Paris på enn restaurant, og prisforskjellen er merkbar (se hvordan prisnivået i Frankrike slår ut på reisebudsjettet).
Ellers er parken en av byens store løpe- og treningsarenaer, med bratte bakker som gir god motstand, og flere lekeplasser for barn. Om morgenen er det stille nok til at du hører fuglene mer enn trafikken – en sjeldenhet i indre Paris.
Barene i parken: Rosa Bonheur og Pavillon Puebla
To uteserveringer inne i selve parken er blitt institusjoner i Paris.
- Rosa Bonheur – en guinguette (fransk uteservering med musikk) i en gammel paviljong ved Allée de la Cascade. Tapas, øl og DJ-er på kveldene, og en tydelig LHBT-vennlig og folkelig profil. Det tas ikke bordbestillinger, og køen kan bli lang i finvær – kom tidlig.
- Pavillon Puebla – et eføykledd 1800-tallshus ved Avenue Darcel, drevet av Perchoir-gruppen, med store terrasser under trærne. Mer cocktailbar enn kafé, og åpent i sesong fra ettermiddag til sent på kvelden onsdag til søndag. Åpningsdager varierer med årstid og vær.
Onsdag–søndag kl. 12.00–24.00, stengt mandag og tirsdag. Adresse: 2 allée de la Cascade, 75019 Paris. Etter at parkportene stenger, er adkomsten via hovedporten i Rue Botzaris.
Kilde: rosabonheur.fr, kontrollert juli 2026. Kan endres.
Slik kommer du dit
Nærmeste stasjoner er Buttes Chaumont og Botzaris på linje 7bis, og Laumière på linje 5. Linje 7bis er en kort sløyfe som går fra Louis Blanc, og er en av metroens minst kjente strekninger. Hovedinngangen ligger ved Place Armand-Carrel, foran rådhuset i 19. arrondissement.
Merk at parken er bratt uansett hvilken port du velger. Vil du unngå mest mulig stigning, gå inn fra Rue Manin i nord; kommer du fra Botzaris i sør, starter du høyt og går nedover.
Kombiner besøket
Parken ligger perfekt for en dag i det nordøstlige Paris. Rett sør ligger Belleville, med gateart, billige nudelrestauranter og en av byens beste utsikter fra Parc de Belleville. Père-Lachaise er heller ikke langt unna, og hele området hører hjemme blant Paris' skjulte perler. Trenger du flere gratis alternativer til dagen, har vi en egen oversikt over hva du kan oppleve gratis i Paris – og flere ideer finner du i seksjonen opplev Paris.
Beste tid å dra
- Sen ettermiddag i mai–september: lyset treffer klippene og gressbakkene, og barene er i full gang.
- Tidlig morgen: nesten folketomt, fin dis over innsjøen og best forhold for foto mot tempelet.
- Høst: parken har mange løvtrær og blir spektakulær i oktober–november.
- Unngå like etter regnvær hvis du vil sitte i gresset – skråningene holder på fuktigheten lenge.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å besøke Parc des Buttes-Chaumont?
Nei, parken er gratis hele året, som alle offentlige parker i Paris. Du betaler bare hvis du spiser eller drikker på Rosa Bonheur eller Pavillon Puebla inne i parken.
Kan man gå opp til Temple de la Sibylle i 2026?
Nei. Belvedere-øya og tempelet er avsperret på grunn av ustabil grunn og fare for steinsprang, sammen med begge fossene og deler av rundstien ved innsjøen. Resten av parken er åpen, og tempelet er godt synlig – og mest fotogent – fra bakken rundt innsjøen.
Hvilken metro går til Buttes-Chaumont?
Linje 7bis til stasjonene Buttes Chaumont eller Botzaris, eller linje 5 til Laumière. Hovedinngangen ligger ved Place Armand-Carrel i 19. arrondissement.
Er det lov å ligge på gresset og ha piknik?
Ja. Buttes-Chaumont er en av parkene i Paris der plenene er åpne for opphold, og de bratte solvendte skråningene er svært populære til piknik. Alkohol i moderate mengder er vanlig og akseptert, men rydd etter deg – bøtene for forsøpling er reelle.
Hvor lang tid bør jeg sette av?
Regn med halvannen til to timer for en rolig runde med utsiktspunktene, broene og innsjøen. Legger du inn piknik eller en drink på en av barene, er det fort en halv dag – gjerne kombinert med Belleville rett sør for parken.