I to uker fra slutten av mai forvandles et hjørne av det vestlige Paris til verdens hovedstad for grus-tennis. Roland-Garros – som resten av verden kjenner som French Open – er den mest krevende av de fire Grand Slam-turneringene, spilt på det rødbrune underlaget der ballen bremser opp, spretter høyt og de lengste dueller avgjøres. For en tennisinteressert nordmann på Paris-tur er det en opplevelse verdt å planlegge rundt.
Kort om turneringen
De franske mesterskapene ble første gang spilt i 1891 og åpnet for utenlandske spillere i 1925. Da et helt nytt anlegg sto klart i 1928, fikk det navn etter Roland Garros – den franske flygerpioneren og krigshelten fra første verdenskrig. Siden har turneringen vokst til å bli tennissesongens store grus-høydepunkt. Rafael Nadal, kalt «kongen på grus», dominerte som ingen annen med sine 14 titler, mens svenske Björn Borg vant seks ganger mellom 1974 og 1981.
Roland-Garros går av stabelen ved Stade Roland-Garros helt vest i byen, i 16. arrondissement ved den sørlige kanten av parken Bois de Boulogne. Selve mesterskapet varer i to uker, med kvalifisering uka før.
Anlegget og de tre storbanene
Området er kompakt og lett å bevege seg rundt i, med tre store oppvisningsbaner som hver har sin egen karakter:
- Court Philippe-Chatrier – hovedarenaen med plass til nesten 15 000 tilskuere. Her spilles finalene. Banen fikk uttrekkbart tak i 2020, så regn ikke lenger stopper spillet på den viktigste banen.
- Court Suzanne-Lenglen – den nest største, med rundt 10 000 seter. Fikk sitt eget uttrekkbare tak i 2024, klar til sommer-OL samme år.
- Court Simonne-Mathieu – den nyeste storbanen, åpnet i 2019 og bygget inne i de gamle drivhushagene Serres d'Auteuil, omkranset av glassvegger og planter. En av de vakreste tennisbanene som finnes.
Begge takene lukkes på rundt et kvarter. I tillegg kommer et titalls mindre grusbaner der du på formiddagene kan stå tett på og se store navn spille seg varme – ofte den beste stemningen for en førstegangsbesøkende.
- Underlaget er ikke jord, men et tynt lag knust rød teglstein over grus, kalk og stein. Det må vannes og valses hver dag.
- Grusen bremser ballen og gir høyt sprett, noe som favoriserer tålmodige spillere med tungt topspinn og god fysikk.
- Spillerne kan skli inn i slagene – et sært særtrekk du ikke ser på gress eller hardcourt.
- Det er Grand Slam-turneringen med flest overraskelser: grus-spesialister slår ofte de store favorittene.
Norsk vinkel: Casper Ruud
Ingen har satt Norge tydeligere på tenniskartet enn Casper Ruud, som trives spesielt godt nettopp på grus. I 2022 ble han den første norske mannen i en Grand Slam-finale da han nådde finalen i Roland-Garros og tapte for Rafael Nadal. Året etter gjentok han bragden og møtte Novak Djokovic i finalen. Faren Christian Ruud spilte også turneringen på 1990-tallet – det er altså god grunn til å heie fra tribunen.
Billetter – slik fungerer det
Billetter til Roland-Garros er ettertraktet, og forsalget skjer ikke som førstemann-til-mølla. Det aller meste selges gjennom en offisiell loddtrekning (ballott) på turneringens egen billettside. Du registrerer deg i god tid, og blir du trukket ut, får du et tidsvindu der du kan kjøpe. Kjøp kun via de offisielle kanalene – prisen varierer med bane, dag og hvor langt ut i turneringen du kommer.
Turneringen 2026: kvalifisering 18.–22. mai, hovedturnering 24. mai–7. juni.
Slik får du billett: Registrering til loddtrekningen åpner tidlig i desember året før. Uttrukne kjøpere får kjøpsvindu i løpet av februar. Et begrenset «førstemann til mølla»-salg holdes gjerne i slutten av mars for åpningsuka og enkelte ytterbaner.
Kilde: rolandgarros.com, kontrollert juli 2026. Datoer, priser og salgsform kan endres – sjekk alltid offisiell billettside før du planlegger.
Slik kommer du dit
Stadion ligger utenfor sentrumskjernen, men er enkelt å nå med metroen. Nærmeste stasjon er Porte d'Auteuil (linje 10); Michel-Ange–Molitor (linje 9 og 10) ligger også innen kort gange. I turneringsdagene er det tydelig skilting fra stasjonene og ofte ekstra folkevakter langs ruta. Kommer du sørfra, er RER-linjene og buss også et alternativ – men metroen er som regel raskest og minst kronglete.
Å oppleve det på plass
Stemningen er en egen grunn til å dra. Publikum er kunnskapsrikt og engasjert, med franske «Allez!»-rop, applaus for velspilte poeng og en avslappet piknik-atmosfære mellom kampene. Går du på formiddagen, rekker du både trening, kvalifisering og de mindre banene før hovedkampene starter. Ta med solkrem og en lue – mange baner ligger åpne i sola, og slutten av mai kan by på ekte forsommervarme.
Vil du ha mer å fylle idrettsdagene med, har vi samlet oversikt over sport i Paris og en egen guide til hvordan du ser sport i Paris – fra fotball på Parc des Princes til løp og sykkel i byens gater.