Tuilerihagen (Jardin des Tuileries) er den store, symmetriske hagen som binder Louvre sammen med Place de la Concorde – rundt én kilometer med grusganger, klipte trerekker, statuer og to store dammer omkranset av grønne metallstoler. Hagen ble anlagt for Katarina de' Medici i 1564, omformet av Ludvig 14.s hagearkitekt André Le Nôtre i 1664, og var den første kongelige hagen i Paris som ble åpnet for folk flest. Inngangen er gratis hele året, og åpningstidene følger sesongen: grovt sett kl. 07.00–21.00 om sommeren og kl. 07.30–19.30 om vinteren.
Hvorfor Tuilerihagen er verdt et stopp
De fleste går gjennom Tuilerihagen uten å tenke over hva de går i. Det er synd, for dette er ikke bare en snarvei mellom to severdigheter – det er selve malen for den formelle franske hagen, laget av mannen som senere tegnet parkanlegget i Versailles. Fra terrassen i vestenden ser du rett ned den historiske siktlinjen som går fra Louvre, gjennom obelisken på Place de la Concorde, videre opp Champs-Élysées og helt til Triumfbuen. Få steder i Europa er en bys akse så tydelig tegnet opp i grus og stein.
Samtidig er hagen et sted parisere faktisk bruker. Folk drar en stol bort til dammen, vipper den bakover og leser, spiser lunsj eller bare sitter og ser på vannet. Det koster ingenting, og det er noe av det mest parisiske du kan gjøre.
Historien: fra teglverk til folkepark
Navnet kommer av tuileries – teglverkene som lå på tomta før hagen. I 1564 lot enkedronningen Katarina de' Medici bygge et palass her, med en italienskinspirert hage utenfor. Hundre år senere, i 1664, fikk André Le Nôtre i oppdrag å tegne alt på nytt. Han la den strenge symmetrien og den lange midtaksen som fortsatt bestemmer hvordan hagen oppleves, og delte anlegget i tre deler som du kjenner igjen den dag i dag: Grand Carré nærmest Louvre med blomsterbed og den runde dammen, Grand Couvert med tett, skyggefull beplantning i midten, og Octogone i vest, med den åttekantede dammen, hesteskoformede ramper og terrasser mot Concorde.
Allerede på 1600-tallet slapp velkledde parisere inn – uvanlig for en kongelig hage – og Tuileriene ble byens store møteplass og promenade. Under Napoleon 1. og Napoleon 3. ble deler igjen stengt av til privat bruk, før hagen ble endelig åpnet for alle i 1871. Samme år brente opprørere under Pariserkommunen ned selve Tuileri-palasset i protest mot kongelig og keiserlig makt. Palasset ble aldri gjenreist – derfor står Louvre i dag med en åpen U mot hagen, der det tidligere var en lukket firkant.
- De to dammene er ikke like store: den åttekantede dammen mot Concorde er dobbelt så stor som den runde. Sett fra der palasset lå, virker de likevel like – et bevisst perspektivtriks fra Le Nôtre.
- André Le Nôtre var ikke bare hagearkitekt her, han var født i Tuileriene i en familie som stelte hagen i generasjoner.
- I 1964–65 fikk kulturminister André Malraux fjernet en rekke 1800-tallsstatuer og erstattet dem med moderne skulptur – blant annet nær 20 bronser av Aristide Maillol.
- Hagen har vært Louvres ansvar siden 2005. De mest sårbare marmorstatuene flyttes inn i museet (Cour Marly og Cour Puget) og erstattes ute av kopier.
- Tuilerihagen ligger midt i området «Paris, Seinens bredder», som har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1991 – strekningen fra Pont de Sully til Pont d'Iéna.
De to dammene og de grønne stolene
Hjertet i besøket er de to bassengene. Den runde dammen ligger nærmest Louvre, den åttekantede mot Place de la Concorde. Rundt begge står de karakteristiske grønne metallstolene, som du fritt kan flytte dit du vil – i sola, i skyggen eller helt inntil vannkanten. Det finnes ingen kø, ingen reservasjon og ingen betaling; du bare setter deg.
Ved dammene kan barn leie små seilbåter i tre og dytte dem utpå med en pinne, en lek som har vært den samme i generasjoner. Hagen har også lekeplass, trampoliner og en liten karusell, offentlige toaletter, kiosker og noen paviljongrestauranter langs midtaksen. Skal du spare penger, tar du heller med baguette, ost og frukt fra et matmarked eller et bakeri i nærheten – dette er en av byens beste piknikplasser. Hva mat og drikke koster ellers i landet, finner du i oversikten over prisnivået i Frankrike.
Statuene: et friluftsmuseum du kan gå rett inn i
Tuilerihagen fungerer som en gratis skulpturpark. Blant navnene du møter:
- Aristide Maillol – de fyldige kvinnefigurene i bronse som ble plassert her på 1960-tallet, blant dem «La Méditerranée» og «La Montagne», mange av dem samlet i Carrousel-hagen i østenden.
- Auguste Rodin – både «Kysset» og «Eva» står utendørs her. Vil du se mer av ham, ligger Musée Rodin et kvarters metrotur unna.
- Jean Dubuffet – «Le Bel Costumé» på terrassen ved Jeu de Paume, et brudd i svart og hvitt mot all den klassiske marmoren.
- Alberto Giacometti, Henry Moore, Germaine Richier og David Smith – moderne verk som ble satt ut i hagen i 1998.
I tillegg står rader med klassiske marmorfigurer fra 1600- og 1700-tallet langs aksen. Ingenting av dette koster inngangspenger, noe som gjør hagen til et selvskrevent stopp på en dag med gratis opplevelser i Paris.
To museer i hjørnene: Orangeriet og Jeu de Paume
I hagens vestre ende, ut mot Place de la Concorde, ligger to bygninger som opprinnelig ble reist til helt andre formål:
- Musée de l'Orangerie (mot Seinen) var et vinterhus for appelsintrær. I dag huser det Claude Monets åtte enorme «Nymphéas»-malerier i to ovale saler bygget spesielt for dem, pluss Walter-Guillaume-samlingen med Renoir, Cézanne og Picasso i etasjen under. Dette er et nasjonalt museum, og som nordmann under 26 år bosatt i EØS kommer du gratis inn.
- Jeu de Paume (mot Rue de Rivoli) var opprinnelig en hall for det gamle ballspillet jeu de paume. I dag er det et utstillingssted for fotografi, film og billedkunst fra 1800-tallet til i dag, med skiftende utstillinger og ingen fast samling.
Tuilerihagen: gratis, åpent hver dag. Sommerhalvåret ca. kl. 07.00–21.00, vinterhalvåret (januar–mars, november–desember) kl. 07.30–19.30. Sommeren 2026 er det utvidet åpent: 21. juni–30. juli kl. 07.00–22.30, 1.–31. august kl. 07.00–21.30 og 1.–14. september kl. 07.00–20.30. Publikum må forlate hagen 30 minutter før stengetid. Karusellen koster 3 € per tur.
Jeu de Paume: utstilling 14 € for voksne, 9,50 € redusert, 7,50 € for 19–25 år og studenter (tirsdag–fredag), gratis for alle under 18 år. Gratis for 19–25 år og studenter siste tirsdag i måneden. Stengt mandag.
Musée de l'Orangerie: billett kreves; stengt tirsdag. Gratis for alle under 18 år og for EØS-bosatte under 26 år, og gratis for alle første søndag i måneden (krever tidsreservasjon). Se vår guide til Orangeriet for oppdaterte priser.
Kilde: louvre.fr og jeudepaume.org, kontrollert juli 2026. Priser og tider kan endres – sjekk offisielle sider før besøk.
Sommeren i hagen: tivoli og olympisk ildkurv
Hver sommer forvandles den nordlige delen av hagen, langs Rue de Rivoli, til Fête des Tuileries – en tradisjonsrik tivoli med rundt 60 attraksjoner: radiobiler, spøkelsestog, gamle karusellhester, pariserhjul, skytebaner og fiskedammer, sukkerspinn og crêpes. I 2026 holder tivoliet åpent 20. juni–23. august, hver dag kl. 11.00–23.45. Selve inngangen er gratis; du betaler per attraksjon.
Et nyere sommerinnslag er den olympiske ildkurven fra lekene i 2024, tegnet av designeren Mathieu Lehanneur. Den er tilbake i Tuilerihagen 21. juni–14. september 2026: en 30 meter høy ballong som står stille om dagen og stiger over 60 meter opp i lufta fra solnedgang til kl. 02.00, med en «flamme» av vanndamp og lys uten forbrenning. Det er gratis å se, uten reservasjon.
- Gå fra øst mot vest – fra Louvre mot Concorde – så har du den store siktlinjen og ofte ettermiddagssola foran deg.
- Tidlig morgen er magisk. Hagen åpner kl. 07.00–07.30, og den første timen har du grusgangene nesten for deg selv.
- Terrasse du Bord de l'Eau, den hevede terrassen langs Seinen, er roligere enn midtaksen og gir fin utsikt mot Musée d'Orsay på den andre siden av elva.
- Kombiner smart: Orangeriet tar halvannen time, hagen en times spasertur – til sammen en perfekt formiddag før du går videre opp Champs-Élysées.
- Lite skygge på Grand Carré. På varme dager finner du kjøligere plasser i den tette midtdelen, Grand Couvert.
Slik kommer du dit
Hagen har innganger langs hele nordsiden fra Rue de Rivoli, fra Place de la Concorde i vest, fra Louvre i øst og fra Seinen i sør. Nærmeste metrostasjoner er Tuileries (linje 1), Concorde (linje 1, 8 og 12) og Palais Royal–Musée du Louvre (linje 1 og 7). Er du glad i parker, bør du også få med deg Jardin du Luxembourg på venstre bredd – roligere, mer folkelig og med sin egen dam. Flere ideer til hva du kan gjøre i byen finner du i vår oversikt over hvordan du kan oppleve Paris.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å gå inn i Tuilerihagen?
Nei, hagen er gratis og åpen hver dag hele året. Du betaler bare hvis du vil inn på museene i hjørnene, ta karusellen (3 € per tur) eller prøve attraksjonene på sommertivoliet.
Når er Tuilerihagen åpen?
Åpningstidene følger sesongen: omtrent kl. 07.00–21.00 i sommerhalvåret og kl. 07.30–19.30 fra november til mars. Sommeren 2026 er det utvidet åpent til kl. 22.30 fra 21. juni til 30. juli, kl. 21.30 i august og kl. 20.30 fram til 14. september. Du må forlate hagen 30 minutter før stengetid.
Hvor lang tid bør jeg sette av?
En rolig spasertur fra Louvre til Place de la Concorde tar 30–45 minutter. Vil du sitte ned ved dammen og se på statuene, sett av en time. Legger du inn Musée de l'Orangerie, bør du regne to og en halv til tre timer totalt.
Hvem anla Tuilerihagen?
Hagen ble anlagt for Katarina de' Medici i 1564, ved siden av palasset hun lot bygge. I 1664 tegnet André Le Nôtre – samme hagearkitekt som sto bak Versailles – hele anlegget på nytt i streng fransk stil, og det er hans plan hagen fortsatt følger.
Er sommertivoliet Fête des Tuileries åpent i 2026?
Ja. Fête des Tuileries holder åpent 20. juni til 23. august 2026, hver dag kl. 11.00–23.45, i den nordlige delen av hagen mot Rue de Rivoli. Det er gratis å komme inn, men hver attraksjon koster.
Hva skjedde med Tuileri-palasset?
Palasset brant under Pariserkommunen i 1871 og ble revet noen år senere. Det ble aldri gjenoppbygget, og derfor står Louvre i dag åpen mot hagen i vest i stedet for å danne en lukket firkant.