Palais-Royal er Paris' best bevarte hemmelighet i full offentlighet: en innelukket hage med strengt klippede trerekker, tre arkadegallerier fulle av små spesialbutikker, og en gårdsplass dekket av Daniel Burens svart-hvite søyler. Alt er gratis, hagen er åpen hver dag, og du står bare noen minutters gange fra Louvre – men her er det stille. Kommer du til Paris og trenger en pause fra folkemengdene uten å forlate sentrum, er dette stedet.
Hvorfor Palais-Royal er verdt et besøk
De fleste haster forbi. Inngangene er diskré portrom i fasaden, og fra gata aner du ikke at det ligger en 226 meter lang hage bak murene. Går du inn, endrer lyden seg med én gang: trafikken forsvinner, og du hører fontenen i det runde bassenget i midten i stedet. Parisere spiser lunsj på benkene, barn løper mellom stolene, og noen leser i skyggen under trærne.
Anlegget består av tre deler du kan gå rett gjennom på en halvtime – eller bruke en hel formiddag på:
- Hagen – rektangulær, symmetrisk, med doble rekker av lindetrær og kastanjer klippet flatt på toppen slik at de danner grønne «vegger» langs gangveiene.
- Arkadene – tre overbygde gallerier rundt hagen, med gamle butikker, antikvariater og restauranter bak buegangene.
- Cour d'Honneur – gårdsrommet mot sør, der Daniel Burens 260 stripete søyler står i et rutenett.
Inngang: gratis for alle.
Hagen er åpen: 1. april–30. september kl. 08.00–22.30 · 1. oktober–31. mars kl. 08.00–20.30.
Adresse: 8 rue de Montpensier, 75001 Paris. Nærmeste metro: Palais Royal–Musée du Louvre (linje 1 og 7) og Pyramides (linje 7 og 14).
Kilde: domaine-palais-royal.fr, kontrollert juli 2026. Tidene er sesongavhengige og kan endres – sjekk offisiell side før besøk.
Burens søyler – Les Deux Plateaux
I den store gårdsplassen sør i anlegget står verket som gjør at de fleste i dag i det hele tatt har hørt om Palais-Royal. Les Deux Plateaux, folkelig kalt «Burens søyler», er laget av kunstneren Daniel Buren sammen med arkitekten Patrick Bouchain, og ble ferdigstilt i juni 1986.
Verket består av 260 avkuttede søyler i hvit marmor, satt opp i et rutenett på 13 x 20 over rundt 3 000 kvadratmeter. Alle har Burens signaturstriper i svart og hvitt, hver stripe nøyaktig 8,7 centimeter bred, og søylene har ulik høyde – fra knapt ni centimeter til drøyt seksti. Resultatet er et gulv du kan gå rundt i, sitte på og klatre litt på, og som ser helt forskjellig ut avhengig av hvor du står. Det er også derfor det er blitt et av byens mest fotograferte motiver: de lave søylene i forgrunnen, de høye lenger bak, og den strenge palassfasaden som bakteppe.
Da kulturminister Jack Lang bestilte verket i 1985, ble det full storm. Å plassere samtidskunst midt i et historisk monument opprørte mange, byggingen ble stanset en periode og deretter gjenopptatt. I dag er polemikken glemt av alle andre enn parisere med lang hukommelse, og søylene er blant de mest folkekjære installasjonene i byen.
- Tidlig morgen er søylene nesten tomme – utover dagen står det kø for de mest populære vinklene.
- Etter regn samler det seg vann i de nedsenkede feltene mellom søylene, og speilbildene gir de fineste bildene.
- Gå ned i knehøyde. Rutenettet blir langt mer dramatisk fra lavt kamerapunkt enn i øyehøyde.
Arkadene og butikkene
Rundt hagen løper tre gallerier, oppkalt etter de tre sønnene til hertugen av Orléans: Galerie de Montpensier i vest, Galerie de Valois i øst og Galerie de Beaujolais i nord. De ble bygget på 1780-tallet som Paris' første virkelige kjøpesenter – rundt 180 bueganger på rad med butikker, kafeer og spillehus.
I dag er leietakerne av et helt annet slag: vintagemote, håndsydde hansker, parfymeri, filatelisme, miniatyrsoldater, gamle medaljer og militaria. Butikkene er små, spesialiserte og ofte drevet av folk som har holdt på i tiår. Blant de mest kjente er Didier Ludot, en institusjon innen fransk vintage-couture, og parfymehuset Serge Lutens med sin dypfiolette butikk i den ene enden. I det nordvestre hjørnet ligger Le Grand Véfour, som åpnet så tidlig som i 1784 under navnet Café de Chartres og fortsatt har originalinteriør bak vinduene.
Liker du denne typen overbygde handlegater, ligger flere av byens historiske passasjer i kort gangavstand mot nord – Galerie Vivienne er bare et par kvartaler unna.
Historien: fra Richelieus palass til revolusjonens talerstol
Kardinal Richelieu lot arkitekten Jacques Lemercier bygge palasset fra 1628, den gang under navnet Palais-Cardinal. Da Richelieu døde i 1642, tilfalt det Ludvig XIII, og under Fronden bodde enkedronningen Anne av Østerrike her sammen med den unge Ludvig XIV – derav navnebyttet til Palais-Royal. I 1692 ga Ludvig XIV eiendommen til broren Philippe d'Orléans, og den ble værende i Orléans-slekten.
Det avgjørende grepet kom i 1780, da hertugen av Chartres – senere kjent som Philippe Égalité – hyret arkitekten Victor Louis til å omkranse hagen med de arkadegalleriene vi ser i dag. Hensikten var like mye økonomisk som estetisk: hertugen trengte inntekter, og leide ut lokalene. Fordi eiendommen var privat, hadde ikke kongens politi adgang, og Palais-Royal ble raskt et fristed der aviser, pamfletter, kafédebatt, spill og prostitusjon blomstret side om side.
Det gjorde stedet til et politisk kruttønne. Den 12. juli 1789 sto Camille Desmoulins på et bord utenfor en av kafeene her og holdt talen som mobiliserte folkemengden – to dager senere falt Bastillen. Vil du følge de historiske trådene videre, har vi en egen artikkel om den franske revolusjonen i Paris.
I dag huser bygningene fransk statsforvaltning på høyeste nivå: Conseil d'État, Conseil constitutionnel og Kulturdepartementet holder til her, og i det sørøstre hjørnet ligger nasjonalscenen Comédie-Française, grunnlagt i 1680. Kontorene er ikke åpne for publikum, men hagen og gårdsrommet er det.
- Hagen måler 226 x 92 meter og fikk sin nåværende form mellom 1781 og 1784.
- Det runde bassenget i midten er 25 meter i diameter og ble anlagt i 1817.
- En liten bronsekanon i hagen fyres av hver onsdag kl. 12.00. Den er en kopi av en original fra 1786, som tente seg selv ved hjelp av en brennglasslinse når sola sto i sør – slik at pariserne kunne stille klokkene sine.
- Trærne står i doble rekker og klippes flatt på toppen. Lindetrærne kom inn på 1970-tallet, mens de røde hestekastanjene ble plantet i 1910.
Slik legger du opp besøket
- Kombiner med Louvre. Palais-Royal ligger rett nord for museet, og metrostasjonen deles. Ta hagen som pause før eller etter – se guiden vår til Louvre.
- Gå inn fra riktig side. Vil du se søylene først, bruk inngangen fra Place Colette ved Comédie-Française. Vil du rett i hagen, gå inn fra rue de Montpensier eller rue de Beaujolais.
- Ta med lunsj. Benkene og de grønne metallstolene rundt bassenget er et av byens beste pikniksteder, og du slipper restaurantprisene i området.
- Tidspunkt. Morgen for ro og fotografering, sen ettermiddag for lys mellom arkadene. Om sommeren er hagen åpen til kl. 22.30, og kveldene her er svært stille.
- Videre til fots. Tuilerihagen ligger fem minutter mot sørvest, og Place Vendôme like langt mot nordvest.
Er du på jakt etter flere steder av samme type, finner du dem i oversikten vår over skjulte perler i Paris og blant tipsene til gratis opplevelser i Paris. Alle byens store severdigheter er samlet under attraksjoner.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å besøke Palais-Royal?
Nei. Både hagen og gårdsrommet med Burens søyler er gratis og åpne for alle. Det er ingen billett, ingen kø og ingen bestilling. Selve palassbygningene huser statlige institusjoner og er ikke åpne for publikum.
Når er hagen åpen?
Fra 1. april til 30. september kl. 08.00–22.30, og fra 1. oktober til 31. mars kl. 08.00–20.30. Åpningstidene er sesongavhengige, så sjekk domaine-palais-royal.fr før du drar.
Hva er de stripete søylene?
Verket heter Les Deux Plateaux og er laget av kunstneren Daniel Buren, ferdigstilt i 1986. Det består av 260 avkuttede marmorsøyler med svart-hvite striper, plassert i et rutenett i gårdsplassen Cour d'Honneur.
Hvor lang tid bør jeg sette av?
Regn 30–45 minutter for en rolig runde gjennom gårdsrommet, hagen og arkadene. Vil du innom butikkene eller ta lunsj på en benk, kan du fint bruke to timer.
Hvordan kommer jeg dit?
Nærmeste metro er Palais Royal–Musée du Louvre (linje 1 og 7), som ligger rett ved inngangen fra Place Colette. Pyramides (linje 7 og 14) er et alternativ fra nord. Fra Louvre er det bare noen minutters gange.