Opéra Garnier er ikke bare et operahus – det er en severdighet du kan gå inn i på dagtid uten å se en eneste forestilling. Et selvguidet besøk koster 15 € for voksne bosatt i EØS (nordmenn inkludert), og huset slipper inn besøkende kl. 10.00–16.00. For pengene får du Charles Garniers marmortrapp, det forgylte Grand Foyer, Marc Chagalls takmaleri i salen – og den underjordiske vannbeholderen som ga verden Fantomet i operaen. Én advarsel: selve salen er ofte stengt for besøkende når det pågår prøver eller matiné.
Praktisk: pris, tider og billetter
Palais Garnier ligger på Place de l'Opéra i 9. arrondissement, rett over métrostasjonen Opéra (linje 3, 7 og 8). Billetter selges ikke i døra – du må bestille på nett i forkant, og billettene er tidsbestemte. Det er lurt, for huset er populært og køen utenfor sier ingenting om hvor mange plasser som er igjen.
Selvguidet besøk: 15 € for voksne bosatt i Frankrike/EØS · 10 € for 13–25 år bosatt i EØS · 25 € for voksne utenfor EØS · 20 € for 13–25 år utenfor EØS. Gratis for barn til og med 12 år og for besøkende med funksjonsnedsettelse pluss én ledsager.
Omvisning med guide: fra 11 € til 35 € avhengig av kategori. Det finnes også en kort «flash»-omvisning på 45 minutter (15–25 €) og egne omvisninger utenom vanlig åpningstid (32–42 €).
Åpningstider: innslipp kl. 10.00–16.00, bygget stenger kl. 17.00. Salen og enkelte rom kan være stengt på kort varsel ved prøver, matiné eller annen teatervirksomhet – ingen billett garanterer adgang til salen. Billetter må kjøpes på nett; de selges ikke på stedet.
Kilde: operadeparis.fr, kontrollert juli 2026. Priser og tider kan endres – sjekk offisiell side før besøk.
Merk at prisen på 15 € gjelder dagsbesøk i bygget. Skal du se opera eller ballett, er det en helt annen billettype med helt andre priser – det har vi samlet i guiden vår til opera og ballett i Paris.
Huset Charles Garnier bygget
Historien begynner med et attentat. I 1858 ble Napoleon III angrepet med bomber utenfor det gamle operahuset i Rue Le Peletier, en trang gate uten trygg adkomst for keiserlige vogner. Behovet for et nytt, verdig operahus var åpenbart, og i desember 1860 ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Vinneren, kunngjort i mai 1861, var en nesten ukjent 35-åring ved navn Charles Garnier.
Byggingen tok fjorten år og var alt annet enn enkel. Da grunnarbeidet startet i 1861, støtte arbeiderne på en høy grunnvannstand som ikke lot seg pumpe bort. Løsningen ble et vanntett betongkar under scenen – en beholder som fortsatt finnes, og som spiller en hovedrolle senere i denne artikkelen. Krig, keiserdømmets fall og Pariserkommunen forsinket arbeidet ytterligere, og først 5. januar 1875 kunne huset innvies – da under den tredje republikken, ikke keiseren som bestilte det. Bygget fylte dermed 150 år i 2025.
Garnier ga navn til en helt egen stilart, ofte kalt Napoleon III-stil eller fransk nybarokk: overdådig, eklektisk og bevisst teatralsk. Da keiserinne Eugénie spurte hvilken stil dette egentlig var – ikke gresk, ikke Ludvig XVI – skal Garnier ha svart at det var Napoleon III-stil. Huset er et kroneksempel på Haussmanns ombygging av Paris: den brede Avenue de l'Opéra ble skåret gjennom bydelen nettopp for å gi operaen et verdig perspektiv.
- 1 979 seter i en klassisk italiensk hesteskoformet sal.
- Europas største scene – det er plass til opptil 450 utøvere samtidig.
- Lysekronen veier rundt sju tonn og kostet 30 000 gullfranc da den ble laget.
- Grand Foyer måler 54 meter langt, 13 meter bredt og 18 meter høyt.
- 1861–1875: fjorten års byggetid, innviet 5. januar 1875.
Den store trappen – hovedattraksjonen
Kommer du inn hovedinngangen, står du snart foran l'escalier d'honneur, den store trappen. Den er hogd i hvit marmor, med balustrader i rød og grønn marmor, og deler seg i to armer som svinger opp mot foajeene og salen. Over deg åpner rommet seg tretti meter opp i et malt tak båret av søyler.
Poenget med trappen var aldri bare å komme seg opp. Den var scenen der 1800-tallets Paris viste seg fram: hvem som kom, hvem de kom med, og hva de hadde på seg. Publikum på balkongene over kunne se ned på ankomsten som på en forestilling før forestillingen. Denne sosiale koreografien er kjernen i belle époque-tidens Paris, og den forklarer hvorfor huset bruker mer plass på vandrehaller enn på selve salen.
Grand Foyer og salongene
Opp trappen ligger Grand Foyer, en 54 meter lang gallerisal med forgylte speil, krystall-lysekroner og et hvelvet tak dekket av malerier av Paul Baudry. Rommet er åpenbart inspirert av speilsalen i Versailles, og det er her de fleste besøkende bruker mest tid – det er rett og slett det mest fotogene rommet i huset. På hver side ligger Solsalongen og Månesalongen, dekorert med speil og gjennomgående motiver av henholdsvis ild og kulde.
Fra foajeen kan du gå ut på loggiaen mot Place de l'Opéra og se rett ned Avenue de l'Opéra mot Louvre. Det er et av byens fineste gratisutsyn – og det følger med billetten.
Chagalls tak fra 1964
Selve salen er kledd i rødt fløyel og gull, og over den henger den enorme lysekronen. Men det som virkelig overrasker, er taket: i 1964 malte Marc Chagall et nytt takmaleri i sterke farger, delt i fargefelt der hvert felt hyller en komponist – Mozart, Wagner, Berlioz, Debussy og flere – med gjenkjennelige Paris-motiver strødd inn mellom figurene.
Det var kontroversielt. Mange mente et moderne verk ikke hørte hjemme i Garniers 1800-tallsinteriør. Chagalls maleri ble derfor montert på en avtakbar konstruksjon over det opprinnelige taket av Jules-Eugène Lenepveu, som fortsatt er bevart under. Debatten har lagt seg, og møtet mellom det gullforgylte rommet og Chagalls blå og røde flater er i dag et av husets mest omtalte trekk.
Husk igjen: adgang til salen er ikke garantert. Er det prøver eller matiné, ser du foajeene og trappen, men ikke taket. Vil du være rimelig sikker, sjekk operaens spilleplan for datoen din før du bestiller.
Fantomet i operaen – og innsjøen som faktisk finnes
Gaston Leroux ga ut romanen Le Fantôme de l'Opéra i 1910, og han bygget den på tre ting som alle er sanne ved dette huset.
- Vannet under scenen. Betongkaret som ble bygget for å håndtere grunnvannet, ligger der fortsatt. Det er ingen romantisk underjordisk innsjø med gondol, men et mørkt, rektangulært vannbasseng i kjelleren. Brannvesenet i Paris bruker det til dykkerøvelser, og det inngår ikke i vanlige omvisninger.
- Ulykken med lysekronen. 20. mai 1896 løsnet en motvekt i lysekronens opphengssystem og falt gjennom taket ned i salen. En kvinne i publikum ble drept. Hendelsen ga næring til snakket om at huset var forbannet – og til den mest kjente scenen i Leroux' roman.
- Kjellerne selv. Under scenen går det flere etasjer med maskineri, ganger og lagerrom – et virkelig labyrintisk underhus, mer enn nok til å nøre opp under en legende.
Historien har siden blitt film, musikal og turistmagnet. Boks nr. 5 i første losjerad, «Fantomets losje», er fortsatt merket i huset.
- Bygget rommer også Bibliothèque-musée de l'Opéra, et bibliotek og museum med nesten 600 000 dokumenter om operaens historie. Det er inkludert i det selvguidede besøket.
- Charles Garnier måtte betale 120 franc for sin egen losje ved innvielsen – etter fjorten år som byggets arkitekt.
- Operaen bruker fortsatt bikuber på taket, og honningen selges i husets butikk.
- Paris har to operahus: Palais Garnier fra 1875 og det moderne Opéra Bastille fra 1989. Balletten holder i hovedsak til i Garnier.
Hvor lang tid trenger du – og hva ligger i nærheten?
Regn med 45–75 minutter for et selvguidet besøk i rolig tempo. En guidet omvisning tar rundt 90 minutter og gir tilgang til mer bakgrunn, men ikke nødvendigvis til flere rom. Det er ingen garderobe under åpningstiden for besøk, og koffert eller stor bagasje slippes ikke inn.
Beliggenheten gjør operaen enkel å kombinere med andre stopp. Rett bak huset ligger Boulevard Haussmann med Galeries Lafayette og Printemps – det tar tre minutter å gå. Noen kvartaler vestover ligger kirken La Madeleine, og nordøst for operaen finner du de overbygde passasjene fra samme århundre. Se flere forslag i oversikten over attraksjoner i Paris.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster det å besøke Opéra Garnier på dagtid?
Et selvguidet besøk koster 15 € for voksne bosatt i EØS, som nordmenn regnes som. Unge mellom 13 og 25 år bosatt i EØS betaler 10 €, og barn til og med 12 år går gratis. Besøkende bosatt utenfor EØS betaler 25 € (voksen) eller 20 € (13–25 år). Billetten må kjøpes på nett på forhånd.
Får jeg se salen med Chagalls takmaleri?
Ikke alltid. Salen stenges regelmessig og på kort varsel for besøkende når det er prøver eller matinéforestilling, og ingen billett garanterer adgang. Foajeene, den store trappen og biblioteket er derimot normalt åpne. Sjekk spilleplanen for datoen din før du bestiller.
Når er det åpent?
Innslipp skjer kl. 10.00–16.00, og bygget stenger kl. 17.00. Det kan komme dager med stengt eller redusert adgang på grunn av forestillinger og arrangementer, så kontroller åpningstidene på operadeparis.fr før avreise.
Er dagsbesøket det samme som en operabillett?
Nei. Dagsbesøket gir deg tilgang til byggets publikumsområder på dagtid, ikke til en forestilling. Vil du se opera eller ballett, må du kjøpe egen forestillingsbillett – les mer i guiden til opera og ballett i Paris.
Finnes det virkelig en innsjø under operaen?
Ja, i en langt mindre dramatisk versjon enn i romanen. Under scenen ligger et vanntett betongkar som ble bygget for å håndtere grunnvannet på tomta. Det er ikke tilgjengelig for besøkende, men det er ekte – og det inspirerte Gaston Leroux til den underjordiske innsjøen i Fantomet i operaen fra 1910.
Hvordan kommer jeg dit?
Métrostasjonen Opéra (linje 3, 7 og 8) ligger rett utenfor, og RER A stopper på Auber like ved. Se vår guide til métroen i Paris for billetter og praktiske tips.