🗼 Attraksjoner

La Petite Ceinture – den nedlagte ringbanen

Foto: Chabe01 · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

La Petite Ceinture er en 32 kilometer lang jernbanering som ble bygget rundt Paris fra 1852 og lagt ned for passasjertrafikk i 1934. Sporene ligger der fortsatt, i skjæringer, på viadukter og i tunneler, overgrodd av villmark midt i storbyen. Paris kommune har de siste årene åpnet en rekke lovlige strekninger som offentlige, gratis stier – blant annet i 12., 13., 14., 15., 16., 17., 18., 19. og 20. arrondissement. Resten av banen er stengt, forbudt område og farlig. Denne guiden forteller deg hvilke deler du faktisk kan gå på.

Kort om ringbanen

Petite Ceinture ble bygget fra 1852 for å knytte sammen de store hodebanestasjonene i Paris og frakte gods mellom dem. Ringen ble raskt også en passasjerbane med rundt tretti stasjoner, og hadde sin storhetstid rundt verdensutstillingen i 1900, da den fraktet millioner av mennesker.

Metroen tok knekken på den. Fra 1900 vokste undergrunnsbanen fram med langt tettere stasjoner og hyppigere avganger, og passasjertrafikken på Petite Ceinture ble innstilt i 1934. Godstrafikken fortsatte i tiår etterpå, men også den døde ut. Igjen sto en jernbanering ingen brukte – som i femti år ble stående og gro igjen.

Visste du?
  • Banen er cirka 32 km lang og følger stort sett innsiden av bymuren fra 1840-tallet, den samme linjen som i dag danner boulevards des Maréchaux og trikkelinjene T3a/T3b.
  • Vestre del av ringen ble aldri lagt helt ned – den er i dag en del av RER C mellom Pereire og Pont du Garigliano.
  • Fordi banen har ligget urørt i nesten hundre år, er den blitt et økologisk korridor med et plante- og dyreliv som er unikt for Paris: flaggermus, rever, rødstrupe, ville orkidéer og over 200 plantearter.
  • Enkelte gamle stasjonsbygninger er bevart og har fått nytt liv som restauranter og kulturhus – blant annet La Recyclerie ved Porte de Clignancourt og Le Poinçon ved Porte de Vanves.
Den åpne stien på Petite Ceinture i 16. arrondissement, i en gammel jernbaneskjæring mellom boligblokker
Strekningen i 16. arrondissement går gjennom et av byens roligste strøk og er blant de mest skogaktige av de åpnede partiene.

Foto: Guilhem Vellut · CC BY 2.0 · Wikimedia Commons · skalert

Viktig: hva er lovlig, og hva er det ikke?

Dette er det avgjørende punktet, og det er verdt å være helt tydelig på.

Lovlig: Paris kommune har gradvis åpnet et titalls avgrensede strekninger som offentlige «promenader». De er skiltet, har ordentlige innganger med porter, rekkverk der det trengs, og følger de samme åpningstidene som byens andre parker. Der er du hjertelig velkommen, og det koster ingenting.

Ikke lovlig: Alt annet. Banen eies fortsatt av det statlige jernbaneselskapet, og de lukkede partiene er avstengt med gjerder. Det er ferdselsforbud der, og brudd kan gi bot. Dette er ikke en formalitet: flere av tunnelene er over en kilometer lange, uten lys, uten ventilasjon og uten rømningsvei. Deler av banen går rett inntil spor som fortsatt er i drift med forstadstog og fjerntog. Enkelte viadukter og bruer er ikke sikret for fotgjengere. Det har skjedd alvorlige ulykker.

Du finner mange bilder på nett fra de stengte partiene. La det bli med bildene. De åpnede strekningene gir deg den samme opplevelsen – skinner, tunnelmunninger, overgrodde skjæringer og bakgårdsutsikt – helt uten risiko.

Strekninger som er åpne for publikum

Følgende partier er åpnet som offentlige stier. Lengdene er omtrentlige, og nettet utvides jevnlig – Paris kommune har varslet flere kilometer i årene framover.

  • 12. arrondissement – fra Rue de Charenton til Avenue de Saint-Mandé, rundt 1,7 km. Den lengste sammenhengende strekningen, med både skjæringer og bro.
  • 13. arrondissement – Place de Rungis til Rue du Moulin-de-la-Pointe, cirka 0,5 km.
  • 14. arrondissement – Rue Didot til Avenue du Général-Leclerc, cirka 0,75 km. Lett tilgjengelig fra Denfert-Rochereau.
  • 15. arrondissement – fra Rue Olivier-de-Serres til Place Balard, rundt 1,5 km. En av de mest populære, med bratte skråninger og tett vegetasjon.
  • 16. arrondissement – Boulevard de Beauséjour til Porte d'Auteuil, rundt 1,4 km, gjennom et av byens roligste strøk.
  • 17. arrondissement – Rue de Saussure til Rue Alphonse-de-Neuville, cirka 0,7 km.
  • 18. arrondissement – flere partier rundt Avenue de Saint-Ouen og Porte de Clignancourt, til sammen drøyt 1 km.
  • 19. arrondissement – to korte partier, blant annet mellom Rue de Thionville og Rue de l'Ourcq, og ved Gare Rosa Parks.
  • 20. arrondissement – Rue des Couronnes til Rue de Ménilmontant (kort, men svært stemningsfull), samt det større naturområdet Bois de Charonne ved Cours de Vincennes.
Priser og åpningstider

Inngang: gratis på alle de åpnede strekningene.
Åpent: samme tider som Paris' øvrige parker og hager – grovt kl. 08.00 til skumring, med senere stengetid om sommeren. Portene låses om natten.
Regler: hunder er forbudt på Petite Ceinture, også i bånd, på grunn av dyrelivet. Sykling er ikke tillatt på de fleste partiene.

Kilde: paris.fr (Ville de Paris), kontrollert juli 2026. Strekninger og tider endres etter hvert som nye partier åpnes.

Hvilken strekning bør du velge?

  • Første gang, og du vil ha mest bane per meter: 15. arrondissement fra Rue Olivier-de-Serres. Bred sti, bevarte skinner, høye skråninger, tunnelmunning i enden.
  • Villest natur: 16. arrondissement fra Boulevard de Beauséjour – nesten skogaktig, med gammel stasjonsarkitektur underveis.
  • Best stemning på kort tid: 20. arrondissement ved Rue des Couronnes, bare et par hundre meter, men rett i hjertet av Belleville og med mye gatekunst i skjæringene.
  • Lengst tur: 12. arrondissement, som dessuten ligger nær Coulée verte René-Dumont – to nedlagte jernbaner på samme dag.

Sporene ligger stort sett bevart under stien, så du går bokstavelig talt i banetraseen. Ta med vanntette sko etter regn; grusen blir gjørmete.

Praktisk

Strekningene er korte og spredt utover byen, så du kombinerer dem enkelt med andre severdigheter i samme arrondissement heller enn å prøve å «gå ringen». Metroen tar deg til alle innfallsportene; se guiden vår til metroen i Paris. Trikkelinjene T3a og T3b følger stort sett samme ring som Petite Ceinture, litt lenger ut, og er en fin måte å bevege seg mellom strekningene på.

Er du interessert i denne typen Paris – banegårder, bakgårder og industriminner – finner du mer i skjulte perler i Paris, gatekunst i Paris og metroens historie. Flere severdigheter samlet under attraksjoner.

Ofte stilte spørsmål

Er det lov å gå på Petite Ceinture?

Ja, på de strekningene Paris kommune har åpnet som offentlige stier – de er skiltet, har porter og åpningstider som en vanlig park. Nei, på resten: der er det ferdselsforbud, gjerder og bøter, og deler av banen er direkte farlig på grunn av lange tunneler, usikrede bruer og spor som fortsatt er i drift.

Hvilke arrondissementer har åpne strekninger?

Per juli 2026 finnes det åpnede partier i 12., 13., 14., 15., 16., 17., 18., 19. og 20. arrondissement. Nettet utvides jevnlig – sjekk paris.fr for oppdatert oversikt.

Når ble Petite Ceinture lagt ned?

Passasjertrafikken ble innstilt i 1934, da metroen hadde overtatt. Godstrafikken fortsatte i tiår etterpå på deler av ringen. Den vestre delen kjører fortsatt tog, som en del av RER C.

Koster det noe?

Nei, alle de åpnede strekningene er gratis.

Kan jeg ta med hund eller sykkel?

Hunder er forbudt på Petite Ceinture av hensyn til dyrelivet, også i bånd, og det kan gi bot. Sykling er ikke tillatt på de fleste partiene – disse er anlagt som turstier.