De overbygde passasjene

Parisguiden.net · Reiseguide til Paris·Innhold gjennomgått juli 2026 · slik kontrollerer vi fakta

De overbygde passasjene i Paris – passages couverts – er glasstekte handlegater fra første halvdel av 1800-tallet, og de var verdens første kjøpesentre. De fleste ligger tett i tett i 2. og 9. arrondissement, det koster ingenting å gå inn, og du kan se fem–seks av de fineste på en drøy ettermiddag. Vil du ha ett tips til en regnværsdag i Paris, er det dette: passasjene er tørre, vakre og nesten uten køer.

Hva er en passage couverte?

Tenk deg Paris før Haussmann: gater uten fortau, uten kloakk og uten gatelys, der hestetrafikk og søle gjorde en handletur til en prøvelse. Løsningen private investorer fant på i årene rundt 1800 var å kjøpe opp en tomt mellom to gater, skjære en smal passasje tvers gjennom kvartalet, kle den med butikkfasader i tre og speil – og legge et glasstak over det hele. Resultatet var en oppvarmet, tørr og opplyst handlegate uten hester: butikker, kafeer, restauranter, teatre og leiligheter i etasjene over, alt under samme tak.

Passage des Panoramas fikk gassbelysning allerede i 1817 og var dermed et av de første stedene i Paris der man kunne handle etter mørkets frembrudd. Passasjene ble byens sosiale scene i noen tiår – forfatteren Émile Zola og filosofen Walter Benjamin skrev begge om dem – og de er den direkte forløperen til både varehuset og det moderne kjøpesenteret.

Hvorfor forsvant de fleste?

Nedgangen kom av tre ting. Haussmanns ombygging av Paris fra 1850-tallet ga byen brede boulevarder med fortau, gatelys og butikkvinduer under åpen himmel – akkurat det passasjene hadde vært alene om. Samtidig åpnet de store varehusene på Boulevard Haussmann og tok over kundene. Og selve rivningen: mange passasjer lå rett i veien for de nye gjennomfartsårene og ble jevnet med jorden.

Hvor mange som fantes på det meste, er faktisk omstridt. Eldre kilder opererer med alt fra 100 til 185, men den fremste kjenneren av emnet, den franske forfatteren Patrice de Moncan, har bare kunnet dokumentere rundt 50 passasjer i selve Paris. I dag er det rundt 20–25 igjen som er åpne for publikum – nesten alle på høyre elvebredd. Flere er fredet som historiske monumenter og ble grundig restaurert på 1980- og 90-tallet etter årtier med forfall.

De seks du bør se

Galerie Vivienne (2e) – den vakreste

Bygget fra 1823 og innviet i 1826, og for mange den flotteste av dem alle. Mosaikkgulvet, de halvsirkelformede glasstakene, rotunden med kuppel og den hengende trappa gjør den til et arkitektonisk høydepunkt – den har vært fredet siden 1974. I dag holder motebutikker, en vinhandel og et par tesalonger til her. Bokhandelen Librairie Jousseaume har vært i galleriet siden åpningen i 1826; over vinduet ser du fortsatt det opprinnelige navnet Petit-Siroux. Innganger: 4 rue des Petits-Champs, 6 rue Vivienne og 5 rue de la Banque.

Galerie Colbert (2e) – rotunden

Nabogalleriet, bygget i 1826–27 nettopp for å konkurrere med Vivienne. Konkurransen tapte den, men arkitekturen er intakt: en stor rotunde under en glasskuppel, med en kandelaber i midten. I dag huser Colbert kunsthistorie-instituttet INHA og Institut national du patrimoine, så det er studenter og forskere snarere enn butikker som fyller den. Du kan gå fritt inn og se rotunden. Merk at store kofferter og sekker ikke slippes inn av sikkerhetshensyn. Innganger: 6 rue des Petits-Champs og 2 rue Vivienne.

Passage des Panoramas (2e) – den eldste

Åpnet i 1800 og fortsatt full av liv, men i en helt annen tone enn Vivienne: her er det slitt sjarm, gamle frimerke- og myntforhandlere, en gravør eller to, og en tett rekke små bistroer og vinbarer som fyller passasjen om kvelden. Dette er stedet å spise underveis. Innganger blant annet fra 11 boulevard Montmartre og 10 rue Saint-Marc.

Passage Jouffroy (9e) – den mest fotogene

Rett over boulevarden fra Panoramas, bygget i 1845–46 av arkitektene Destailleur og de Bourges. Den doble buegangen med trapp i midten, det store veggmalte uret og det geometriske gulvet gjør denne til den mange husker best. Her ligger utgangen fra voksmuseet Musée Grévin, det lille Hôtel Chopin (åpnet samtidig med passasjen i 1846), en spaserstokkbutikk og flere antikvariater. Innganger: 10–12 boulevard Montmartre og 9 rue de la Grange-Batelière.

Passage Verdeau (9e) – samlernes passasje

Fortsettelsen av Jouffroy på den andre siden av rue de la Grange-Batelière, åpnet i 1846 av samme selskap. 75 meter under et høyt sildebeinsmønstret glasstak, og den roligste av dem alle. Nærheten til auksjonshuset Drouot preger utvalget: antikvariater, gamle postkort og fotografier, samlerbutikker og et par tesalonger. Innganger: 6 rue de la Grange-Batelière og 31 bis rue du Faubourg-Montmartre.

Passage du Grand-Cerf (2e) – det høye taket

Fra 1825, litt for seg selv øst for de andre, ved Étienne Marcel. Glasstaket ligger rundt tolv meter over bakken, det høyeste i noen parisisk passasje, og lyset er deretter. Butikkene er mer håndverk og design enn antikviteter – smykkeverksteder, interiør, afrikansk kunst. Viktig detalj: denne er stengt på søndager. Innganger: 145 rue Saint-Denis og 10 rue Dussoubs.

Selvguidet rute: sju passasjer på 2–3 timer

Passasjene ligger så tett at det er lite vits i å ta metroen mellom dem. Denne ruta går sørfra og nordover, er rundt to og en halv kilometer lang, og du kan gå av og på når du vil. Legg den til en formiddag eller tidlig ettermiddag, når butikkene faktisk er åpne.

1. Start ved metro Palais Royal–Musée du Louvre (linje 1 og 7). Ta først en runde i hagen ved Palais-Royal – arkadene rundt hagen er selve prototypen på passasjen, bygget allerede på 1780-tallet.
2. Galerie Véro-Dodat (19 rue Jean-Jacques-Rousseau, 1e). Fra 1826, med svart-hvite fliser, mahogni og speil – den mest «komplette» tidskapselen av dem alle. Stengt søndag.
3. Galerie Vivienne (4 rue des Petits-Champs, 2e). Gå nordover forbi Palais-Royal. Ta deg tid til mosaikkgulvet og rotunden.
4. Galerie Colbert – du går rett over til den fra Vivienne ved rue Vivienne. Fem minutter er nok.
5. Passage Choiseul (40 rue des Petits-Champs, 2e). Fra 1827, og den lengste i Paris på nesten 200 meter. Forfatteren Louis-Ferdinand Céline vokste opp her.
6. Passage des Panoramas (11 boulevard Montmartre). Nå er du på Grands Boulevards. Pause i en av bistroene her hvis du er sulten.
7. Passage Jouffroy – rett over boulevarden, og Passage Verdeau rett videre i forlengelsen. Du ender ved rue du Faubourg-Montmartre, få minutter fra metro Grands Boulevards (linje 8 og 9).

Vil du ha med Passage du Grand-Cerf, ligger den et kvarters gange sørøst for Vivienne, ved metro Étienne Marcel (linje 4). Den passer best som et eget stopp før eller etter ruta – gjerne kombinert med en tur i Le Marais.

Hvor passer passasjene inn i Paris-turen?

Ruta over dekker et strøk mange turister passerer uten å stoppe: området mellom Louvre, Opéra og Grands Boulevards. Det gjør passasjene lette å kombinere med andre planer. Er du ute etter shopping, ligger både varehusene og de mer spesialiserte handlestrøkene i Paris i gangavstand. Er du på jakt etter flere steder utenom allfarvei, har vi en egen samling skjulte perler i Paris der passasjene bare er ett av mange tips. Og siden det ikke koster en euro å gå gjennom dem, hører de hjemme på lista over gratis ting å gjøre i Paris. Vil du se flere av byens fredede arkitekturperler, finner du oversikten under attraksjoner.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å gå inn i passasjene i Paris?

Nei. Alle de overbygde passasjene er gratis å gå gjennom. De er private, men offentlig tilgjengelige handlegater, og du betaler bare hvis du handler eller spiser der.

Hvilken passasje er den eldste?

Passage des Panoramas i 2. arrondissement, bygget i 1799 og åpnet i 1800. Den er den eldste som fortsatt står, og var også en av de første stedene i Paris med gassbelysning, fra 1817.

Hvor mange overbygde passasjer finnes det igjen?

Rundt 20–25 er åpne for publikum i dag, nesten alle på høyre elvebredd og de fleste i 2. og 9. arrondissement. På 1800-tallet var det langt flere – anslagene spriker fra rundt 50 dokumenterte til godt over 100 – men de aller fleste forsvant under Haussmanns ombygging av byen.

Hvor lang tid trenger jeg for å se de fineste?

Regn to til tre timer i rolig tempo for seks–sju passasjer, inkludert en kaffepause. Skal du bare se de tre-fire fineste – Vivienne, Colbert, Panoramas og Jouffroy – holder det med en drøy time.

Er passasjene et godt alternativ når det regner?

Ja, de er blant de beste regnværsaktivitetene i Paris. Hele ruta går under glasstak bortsett fra korte strekk mellom passasjene, det er gratis, og du finner både kafeer, bokhandlere og små museer underveis.

Når på dagen bør jeg gå?

Formiddag eller tidlig ettermiddag tirsdag til lørdag. Da er butikkene åpne og lyset gjennom glasstakene på sitt beste. Passage des Panoramas er derimot mest levende om kvelden, når bistroene fyller passasjen.