Ludvig XIV flyttet hoffet til Versailles i 1682 og bodde nesten aldri i Paris etterpå. Likevel er han den kongen som har satt flest spor i byen etter Henrik IV: Invalidedomen, Place Vendôme, Place des Victoires, søylefasaden på Louvre, de to triumfbuene ved Strasbourg–Saint-Denis, observatoriet og selve ideen om boulevarden. Alt dette ser du gratis fra gaten. Bare Invalides krever billett, og der er EU-borgere under 26 år gratis inn.
Kort forklart: kongen som mislikte byen sin
Ludvig XIV var fire år da han ble konge i 1643, og ti da opprøret som kalles Fronden brøt ut. Familien måtte flykte fra Paris om natten. Han glemte det aldri. Da han tok makten selv i 1661, var strategien tydelig: hoffet skulle bort fra bråkete parisere, men byen skulle samtidig gjøres til et utstillingsvindu for kongemakten.
Det gir en merkelig kombinasjon. Han rev bymuren fordi en hovedstad som er trygg, ikke trenger mur – og satte opp triumfbuer der portene hadde stått. Han bygde plasser med sin egen statue i midten, men bodde ikke i noen av husene rundt. Paris ble en kulisse han var stolt av og sjelden oppsøkte.
Det du ser i dag, sted for sted
Les Invalides (7e)
Kongen opprettet hjemmet for skadde soldater ved edikt i 1670. Libéral Bruant bygde selve anlegget fra 1671, og Jules Hardouin-Mansart føyde til kuppelkirken mellom 1677 og 1706. Domen er det tydeligste enkeltbildet av epoken i Paris: en sentralkirke bygd som kongelig mausoleum, ikke som menighetskirke. At Napoleon ligger der i dag, er en senere idé. Metro: La Tour-Maubourg eller Varenne (linje 13), Invalides (linjene 8 og 13). Praktiske detaljer står i vår omtale av Les Invalides.
Place des Victoires (1e/2e)
Anlagt 1685–1686 av Hardouin-Mansart, betalt av marskalk de La Feuillade, som ville hedre kongen. Sirkelrund, med jevne fasader i samme høyde og rytterstatuen i midten. Originalstatuen ble smeltet om i 1792; den du ser nå, er fra 1822. Plassen er lett å gå forbi – den er liten, og butikkene i første etasje trekker blikket ned. Se opp. Takvinkler og vindusrytme er de opprinnelige. Metro: Bourse eller Sentier (linje 3).
Place Vendôme (1e)
Påbegynt i 1699, også av Hardouin-Mansart, og etter samme oppskrift: en enhetlig fasade rundt en plass med kongens statue. Forskjellen er at fasadene ble bygd først og tomtene solgt bak dem. Kjøperne måtte forholde seg til en ferdig yttervegg. Statuen forsvant i 1792, og søylen kom i stedet under Napoleon. Se vår egen artikkel om Place Vendôme.
Louvres søylefasade (1e)
Østfasaden mot kirken Saint-Germain-l'Auxerrois, bygd 1667–1670. Kongen avviste Berninis barokke forslag og valgte en fransk, nesten kjølig søylerekke i stedet. Dette er øyeblikket fransk klassisisme sier nei til italiensk barokk. Metro: Louvre–Rivoli (linje 1). Fasaden er utenfor billettområdet til Louvre og gratis å se.
Portene Saint-Denis og Saint-Martin (10e)
To triumfbuer, den ene fra 1672, den andre fra 1674, reist der byportene i Charles Vs mur hadde stått. De feirer kongens felttog ved Rhinen og i Franche-Comté. I dag står de midt i et travelt gatekryss med kebabsjapper rundt, og nettopp derfor blir de lagt merke til av få. Gå tett inntil Porte Saint-Denis og se på relieffene: pyramidene med våpentrofeer er en romersk idé oversatt til 1600-tallsfransk. Metro: Strasbourg–Saint-Denis (linjene 4, 8 og 9).
Institut de France og Observatoriet
Kuppelbygget rett over Pont des Arts er Collège des Quatre-Nations, reist 1662–1688 for midler fra Mazarins testamente, i dag sete for de franske akademiene. Observatoriet sør i byen ble bygd 1667–1672 etter tegninger av Claude Perrault, samme mann som stod bak Louvre-fasaden. Bygget er orientert nøyaktig etter meridianen. Metro: Denfert-Rochereau (linjene 4 og 6).
Det du ikke ser, men går på
To av kongens største inngrep i Paris er usynlige fordi de er blitt til vanlig by.
Boulevardene. Da bymuren fra Ludvig XIIIs tid ble revet fra 1670, ble traseen gjort om til en bred, trerekkeplantet promenade. Det er opprinnelsen til Grands Boulevards, og til selve ordet: boulevard kommer av bolverk, altså befestningen som lå der. Hele forløpet står i vår gjennomgang av murene rundt Paris.
Gatelysene og politiet. I 1667 opprettet kongen stillingen som politiløytnant i Paris, og Gabriel Nicolas de La Reynie ble den første. Han satt i tretti år. Under ham fikk byen systematisk gaterenhold og fast belysning av hovedgatene med lykter – noe ingen annen europeisk storby hadde. Samtidige reisende beskrev Paris som Europas reneste og best opplyste by. Det er et av de få tilfellene der en 1600-tallsreform fortsatt merkes: nummereringen av politidistrikter og selve begrepet commissaire de police stammer herfra.
- Ludvig XIV la ned grunnsteinen til kirken Val-de-Grâce i 1645, sju år gammel. Kirken var morens takkeoffer for at hun fikk ham etter 23 barnløse år. Metro: Port-Royal (RER B).
- Champs-Élysées ble tegnet av hagearkitekten André Le Nôtre i 1667 som en forlengelse av Tuilerihagens akse. Det var en allé gjennom jorder, ikke en handlegate.
- Kongen bodde bare i Paris i deler av barndommen og ungdommen. Etter 6. mai 1682, da hoffet formelt flyttet til Versailles, var besøkene i byen få og korte.
- Både statuen på Place Vendôme og den på Place des Victoires ble smeltet om under revolusjonen. Alle rytterstatuer av ham i Paris i dag er kopier eller erstatninger fra 1800-tallet.
En rute på en halv dag
Start ved Louvre–Rivoli og se søylefasaden. Gå opp rue du Louvre til Place des Victoires, videre til Place Vendôme, og ta linje 8 eller 9 til Strasbourg–Saint-Denis for de to triumfbuene. Har du mer tid, avslutt på venstre bredd med Invalides. Til sammen er dette rundt fire kilometer og fem stopp, og du ser kongens Paris uten å betale inngang noe sted bortsett fra Invalides.
Vil du se hvordan det samme formspråket ble videreført i stort format, ligger Versailles førti minutter unna med RER C. Og vil du sammenligne med plassen bestefaren hans bygde, står Place des Vosges fra 1612 i Marais – den er eldre, lavere og langt mer levende enn Vendôme.
Et ærlig forbehold
Solkongens Paris er ikke pittoresk. Plassene hans er strenge, symmetriske og bygd for å imponere ovenfra. Place Vendôme er i dag en plass for smykkebutikker og limousiner, og Place des Victoires er full av parkerte biler. Kommer du hit og venter romantikk, blir du skuffet. Kommer du for å se hvordan en statsmakt bruker arkitektur, får du mye igjen for timen.
Ofte stilte spørsmål
Hva bygde Ludvig XIV i Paris?
Invalides med kuppelkirken, Place Vendôme, Place des Victoires, Louvres østfasade, portene Saint-Denis og Saint-Martin, observatoriet, Collège des Quatre-Nations og boulevardene på den gamle murtraseen.
Hvorfor flyttet han til Versailles?
Han stolte ikke på Paris etter Fronden, opprøret han opplevde som barn, og han ville ha adelen samlet under eget tak. Hoffet flyttet formelt i 1682.
Koster det noe å se dette?
Nei, med ett unntak. Alle plassene, fasadene og portene er offentlig gate. Bare Invalides krever billett, og der er EU-borgere og fastboende mellom 18 og 25 år gratis inn.
Hvor lang tid trenger du?
En halv dag til fots for høyre bredd. Legger du til Invalides, blir det en hel dag.
Hvor ligger Ludvig XIV begravet?
I den kongelige nekropolen i basilikaen i Saint-Denis nord for Paris, sammen med det meste av det franske kongehuset. Levningene ble spredt under revolusjonen og lagt i en fellesgrav ved gjenåpningen i 1817.