Place des Vosges er den eldste av Paris' store plasser, ferdig i 1612 og nesten uforandret siden. Trettiseks like paviljonger i rødt og hvitt rammer inn en hage med fire fontener og over hundre og femti lindetrær. Plassen er gratis og alltid tilgjengelig, men selve hagen i midten låses om kvelden – i september er den åpen kl. 08.00–20.30 på hverdager og fra kl. 09.00 i helgen. Kom tidlig på morgenen hvis du vil ha arkadene for deg selv.
Hva du ser
Plassen er nesten kvadratisk, rundt 140 meter på tvers, og lukket på alle fire sider. Det er det uvanlige: du går inn under en portbue, ikke inn i en åpning. Rundt hele kanten løper en overbygd søylegang – arkadene – med butikker, gallerier og noen restauranter under.
Over arkadene står bygninger i to fulle etasjer med to loftsetasjer over, alle like høye, alle med samme vindusinndeling, alle med bratte blå skifertak. To bygg bryter mønsteret med vilje: kongepaviljongen midt på sørsiden og dronningpaviljongen rett overfor i nord. De er høyere enn resten, og gjennom dem går de to gatene som slipper trafikk inn på plassen.
I midten ligger hagen, Square Louis XIII, med en rytterstatue av kongen og fire fontener. Rundt statuen står lindetrær i rader, og mot siden der Victor Hugos hus ligger, finnes lekeplass og sandkasse.
Plassen og arkadene: gratis, ingen billett, alltid tilgjengelig.
Square Louis XIII (hagen i midten): gratis. I perioden 1.–30. september kl. 08.00–20.30 mandag til fredag og kl. 09.00–20.30 lørdag og søndag. Fra 1. oktober stenger den kl. 19.30. Tidene justeres måned for måned gjennom året. Toaletter og drikkevann på området. Hunder er ikke tillatt inne i hagen.
Maison de Victor Hugo, 6 place des Vosges: åpent tirsdag til søndag kl. 10.00–18.00, stengt mandag. Den faste samlingen er normalt gratis, men museet oppgir selv at det tas inngangspenger så lenge den pågående temporære utstillingen står. Gratis inngang for barn under 18 år.
Kilde: paris.fr, paris.fr og maisonsvictorhugo.paris.fr, kontrollert september 2026. Kan endres – sjekk før besøk.
Se nærmere på fasadene
Alle fasadene ser like ut på avstand. Gå bort til en av dem og se på mursteinen på nært hold, så oppdager du at flere av paviljongene ikke er murstein i det hele tatt. Byggherrene på 1600-tallet var pålagt en felles fasade av kongen, men ikke alle hadde råd til ekte tegl. Løsningen var å mure i bruddstein og pusse over med en rødfarget puss, malt opp med hvite fuger. Noen steder er fugene malt for rette til å være virkelige; andre steder ser du ekte tegl rett ved siden av. Effekten var billigere og holdt seg faktisk bedre over tid. Dette er det enkleste å se på sørsiden, i skrått ettermiddagslys.
Siden 1954 er hele plassen fredet som historisk monument, og den ligger i vernesonen for Marais. Ingenting kan røres på fasadene uten godkjenning, og det er grunnen til at plassen ser ut som på tegninger fra 1600-tallet.
Historien bak
Her lå palasset Hôtel des Tournelles, kongelig residens gjennom 1400- og 1500-tallet. I 1559 holdt Henrik II en turnering i nærheten for å feire datterens bryllup, fikk en lansesplint i øyet og døde av skaden noen uker senere. Enken Katarina av Medici lot palasset rive, og tomten lå brakk i femti år.
Henrik IV ville først legge en silkemanufaktur hit for å få fart på økonomien etter krigene. Rådgiverne hans foreslo i stedet et boligkvartal med en åpen plass til å møtes på. Arbeidet startet i 1605 og var ferdig i 1612, to år etter at kongen var myrdet. Plassen ble innviet med et tre dager langt ryttersjov i anledning forlovelsen mellom Ludvig XIII og Anna av Østerrike.
De første tiårene var midten flat, sanddekt og åpen – brukt til rideoppvisninger, ringridning og, i det stille, til dueller. Den mest kjente kostet grev François de Montmorency-Bouteville livet i 1627, etter at Richelieu hadde forbudt dueller og bestemte seg for å statuere et eksempel.
I 1670 ble plassen gjort om til inngjerdet hage med plen og grusganger, og i 1687 kom smijernsgjerdet med fire porter. Reglene var strenge: forbud mot å tråkke på gresset, forbud mot ballspill og kjeglespill – og adgang forbudt for dårlig kledde. Unntaket var én dag i året, 25. august, på Ludvigsdagen.
- Navnet kommer av departementet Vosges. Plassen fikk det i 1800, ved vedtak fra førstekonsulen, fordi Vosges var det første departementet som betalte skatten sin under revolusjonen.
- Plassen har hett minst seks ting: place Royale, place des Fédérés, place de l'Indivisibilité, place du Parc-d'Artillerie, place de la Fabrication-des-Armes – og i 1830 kort og godt place de la République.
- I 1738 opprettet bystyret den første lønnede stillingen som parkvakt i Paris nettopp her, for å få folk til å følge hagereglene.
- Lindetrærne er ikke originale. Plassen var plantet med almer, men de ble tatt av almesyke. Kommunen bygde om hagen i 1976 og satte inn over 150 krimlinder, som tåler bladlus og byluft bedre.
Victor Hugos leilighet
I hjørnet sørøst, på nummer 6, bodde Victor Hugo fra 1832 til 1848 – gjennom hele perioden da han skrev Ringeren i Notre-Dame ferdig og begynte på Les Misérables. Leiligheten i annen etasje er i dag museum drevet av Paris kommune, og er innredet slik at rommene følger livsløpet hans: før eksilet, under eksilet på Guernsey, og etter hjemkomsten. Den kinesiske salongen han selv utformet til Juliette Drouet i eksilet på Guernsey, er gjenoppbygd her.
Museet er lite og tar under en time. Du finner praktiske detaljer i vår omtale av Maison de Victor Hugo. Vil du ha Paris-historien i bredden i stedet, ligger Musée Carnavalet ti minutters gange nordvestover, og Musée Picasso omtrent like langt unna.
Når på døgnet plassen er best
Tidlig morgen er det eneste tidspunktet der arkadene er tomme. Lyset står da lavt inn under buene på østsiden, og du hører skrittene dine. Fra ti–elleve fylles hagen av barnefamilier og lunsjfolk, og på varme dager ligger hele plenen full av folk til langt på kveld.
Ettermiddagssola treffer nordsiden lengst, så det er benkene der som er varme i oktober. Regner det, er arkadene tørre hele veien rundt – en av få steder i Paris der du kan gå en runde i regnvær uten paraply.
Praktisk
- Metro: Saint-Paul (linje 1), Bastille (linjene 1, 5 og 8) eller Chemin Vert (linje 8). Alle ligger fem–sju minutters gange unna. Bussene 20, 29, 65, 69 og 96 stopper i nærheten.
- Inngangen folk bommer på: den klassiske adkomsten er gjennom kongepaviljongen i sør, fra rue de Birague. Kommer du fra metroen ved Saint-Paul, går du inn i den retningen og får hele plassen foran deg med ett.
- Mat: restaurantene under arkadene tar det du forventer av en fredet adresse. Vil du spise rimeligere, gå tre kvartaler nordvest til Marché des Enfants Rouges, byens eldste overbygde marked.
- Toaletter: finnes inne i hagen, men bare mens hagen er åpen.
- Videre: vil du sammenligne med de andre kongelige plassene, ligger Place Vendôme og resten i oversikten over attraksjoner.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å besøke Place des Vosges?
Nei. Både plassen, arkadene og hagen i midten er gratis. Bare museet i Victor Hugos leilighet kan koste inngang, avhengig av hvilken utstilling som står.
Når stenger hagen i midten?
Den følger kommunens sesongtabell for parker. I september kl. 20.30, fra oktober kl. 19.30, og enda tidligere midtvinters. Plassen rundt og arkadene er alltid åpne.
Er dette Paris' eldste plass?
Ja, så vidt. Place des Vosges sto ferdig i 1612, kort tid før Place Dauphine på Île de la Cité. Begge ble til under Henrik IV.
Hvor lang tid bør du sette av?
En halvtime holder til en runde under arkadene og en pause på en benk. Med Victor Hugos leilighet bruker du halvannen time. Legger du til Marais rundt, er det en halv dag.
Er det mange turister?
Færre enn på de store attraksjonene, men plassen er langt fra ukjent. Det merkes mest på plenen mellom kl. 12 og 18 i sommerhalvåret. Arkadene tåler folkemengden bedre enn hagen gjør.