Rue de Rivoli er hovedaksen gjennom Paris sentrum: 3 070 meter fra Marais i øst til place de la Concorde i vest, med arkader langs den vestlige halvparten. Siden 2020 er hele gaten stengt for privatbiler og forbeholdt fotgjengere, sykler, busser, taxi og varelevering. Den er gratis å gå i, du trenger ingenting for å oppleve den, og det du bør vite på forhånd er at de to endene av gaten er to helt forskjellige steder.
Gaten i to halvdeler
Kommer du fra øst, begynner Rivoli der rue Saint-Antoine slutter, ved rue de Sévigné i Marais. Den første kilometeren er en vanlig, tett parisisk handlegate: kleskjeder, apotek, mobilbutikker, varehuset BHV, og masse folk. Ingen arkader. Bygningene er fra Haussmann-tiden og ser ut som resten av byen.
Vestover forandrer alt seg. Fra omtrent Louvre og videre til Concorde løper det en overbygd søylegang – arkadene – langs hele nordsiden. Sørsiden er okkupert av Louvre og Tuilerihagen. Det gir gaten en asymmetri du kan lese rett ut av husnumrene: de like numrene går opp til 258, de ulike stopper på 91. Den ene siden av gaten er nesten bare palass og park, og har derfor knapt adresser i det hele tatt.
Den delen med arkader er den som ligner et bilde av Paris. Den er også den turistiske: souvenirbutikker, vekslekontorer og kafeer med bord under buene. Kvaliteten på butikkene her er ærlig talt ujevn, og prisene under arkadene er høyere enn tre kvartaler nordover. Skal du handle, er shoppingstrøkene nord for gaten et bedre valg.
Arkadene er lovpålagt
Søylegangen er ikke en arkitektonisk innfall. Den er en tinglyst heftelse på eiendommene. Paris kommunes offisielle veiregister fører opp at husene langs Rue de Rivoli er pålagt «en arkitektur med arkader og en søylegang til allmenn bruk», med hjemmel i en politiforordning av 15. oktober 1823 og en note av 15. desember 1881. For strekningen fra rue du Louvre til nr. 184 kom kravet ved dekret av 23. desember 1852, og fra nr. 184 til rue de Mondovi ved konsulvedtak fra år X i revolusjonskalenderen.
Det betyr at arkadene er et offentlig fortau som private huseiere er pålagt å holde – og at ingen kan bygge dem igjen. Regelen har stått i over to hundre år, og det er derfor du kan gå en kilometer i tørrvær gjennom denne delen av byen uansett hvor mye det regner.
Napoleon lot gaten anlegge etter seieren ved Rivoli i Nord-Italia i januar 1797. Navnet ble vedtatt ved arrêté 26. april 1804, samme år som han ble kronet til keiser. Gaten ble ikke ferdig på hans tid; den østlige delen ble hugget gjennom de gamle kvartalene først under Napoleon III og Haussmann, på 1850-tallet.
- Gaten er 20,78 meter bred i kommunens register – et tall som ble bestemt før den ble bygd, og som holder hele veien.
- To av Hector Guimards originale art nouveau-nedganger til metroen står fortsatt på Rue de Rivoli, inntil Louvre-muren, som sideinnganger til stasjonen Palais-Royal. De ble tegnet i 1900 og fredet ved vedtak av 12. februar 2016 – over hundre år etter at de ble satt opp.
- På nr. 59 ligger et kunstnerhus som ble okkupert av et kollektiv i 1999 og kjøpt av Paris kommune i 2001. I dag har 30 kunstnere atelier der, og du kan gå inn gratis og se dem arbeide.
- Gaten har ulike numre bare opp til 91, men like numre opp til 258. Forklaringen er at Louvre og Tuilerihagen ligger langs den ene siden.
Den bilfrie gaten
I 2020 stengte Paris hele Rue de Rivoli for privatbiler, og ordningen ble gjort permanent. Gaten er nå forbeholdt busser, taxi, varelevering, håndverkere, helsepersonell, utrykningskjøretøy, beboere med ærend i gaten, og folk med parkeringsbevis for bevegelseshemmede. I midten går en bred sykkelbane i begge retninger, og kommunen har satt opp kontrollposter ved de store kryssene.
For deg som besøkende betyr det tre ting. Det er behagelig å gå her, det er lett å sykle her, og du skal ikke prøve å ta drosje tvers gjennom sentrum og regne med å komme raskt fram – bilen må rundt. Sykkelbanen er blant de mest trafikkerte i Paris, og du bør ikke tråkke ut i den uten å se deg for. Det er den vanligste tabben turister gjør i denne gaten. Se vår guide til Vélib og sykkel i Paris hvis du vil bruke den selv.
Metrolinje 1 følger gaten nesten hele veien under bakken, med stasjonene Saint-Paul, Hôtel de Ville, Châtelet, Louvre–Rivoli, Palais-Royal–Musée du Louvre, Tuileries og Concorde på rekke. Du kan altså gå så langt du orker og hoppe på metroen der du gir deg.
Gaten og arkadene: gratis, åpne hele døgnet.
59 Rivoli (kunstneratelierene, 59 rue de Rivoli): gratis inngang, åpent tirsdag til søndag kl. 13.00–20.00. Nærmeste metro er Châtelet.
Metro: linje 1 under hele gaten. Enkeltbillett for metro, tog og RER 2,55 € (1,30 € redusert), gyldig i hele Île-de-France utenom flyplasstasjonene.
Kilde: paris.fr, opendata.paris.fr, 59rivoli.org og iledefrance-mobilites.fr, kontrollert september 2026. Kan endres.
Ting du går forbi uten å se
- Den forgylte Jeanne d'Arc på place des Pyramides, der rue des Pyramides møter Rivoli. Hun står midt i arkadefeltet, og de fleste ser henne bare i forbifarten fra bussen.
- Guimard-nedgangene ved Louvre-muren. To smale, grønne smijernsrammer med orkideaktige lykter, klemt inn mot muren. De er lette å overse fordi de ikke har overbygg, bare rekkverk.
- Minneplakettene. Langs gaten, tettest rundt Hôtel de Ville, sitter små steinplaketter med navn på enkeltpersoner som ble drept under frigjøringen av Paris i august 1944. De er montert der vedkommende falt, omtrent i brysthøyde, og er lette å gå rett forbi.
- Arkadetakene. Se opp under buene. Hvelvingene er forskjellige fra kvartal til kvartal, fordi de ble bygd av ulike byggherrer over femti år, alle bundet av samme regelverk, men ikke av samme håndverker.
En rute som fungerer
Gå gaten vestover, ikke østover. Start ved metro Saint-Paul i Marais rundt kl. 09, gå forbi BHV og Hôtel de Ville, ta en avstikker opp til 59 Rivoli når det åpner kl. 13 hvis timingen passer, og fortsett inn i arkadene ved Louvre. Avslutt ved Place de la Concorde. Det er tre kilometer og tar to timer med stopp.
Motsatt vei mister du poenget: du begynner i det pene og ender i det trafikkerte. Og gjør du turen om ettermiddagen, står sola rett i øynene på deg hele veien vestover – da bør du gå østover i stedet, eller ta det tidlig.
Praktisk om søndager: mange butikker langs gaten holder åpent, men ikke alle, og reglene er kompliserte. Vi har samlet dem i åpningstider og søndagsshopping i Paris.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang er Rue de Rivoli?
3 070 meter ifølge Paris kommunes veiregister, fra rue François Miron og rue de Sévigné i øst til place de la Concorde i vest. Til fots tar det rundt førti minutter uten stopp.
Er det biler i gaten?
Ikke privatbiler. Siden 2020 er gaten forbeholdt fotgjengere, sykler, busser, taxi, varelevering, håndverkere, helsepersonell, utrykning, beboere og kjøretøy for bevegelseshemmede. Sykkelbanen i midten er travel.
Er arkadene langs hele gaten?
Nei. De dekker den vestlige delen, fra området ved Louvre og videre til nærheten av Concorde. Den østlige halvparten mot Marais har vanlige fortau.
Er det bra å handle i Rue de Rivoli?
Delvis. Den østlige delen har vanlige kjedebutikker til vanlige priser. Under arkadene er utvalget preget av souvenirer og turistpriser. De beste butikkene ligger i sidegatene nordover.
Hvilken metrostasjon skal jeg til?
Det kommer an på hvor i gaten du skal. Linje 1 går under hele lengden: Saint-Paul i øst, Hôtel de Ville og Châtelet på midten, Louvre–Rivoli og Palais-Royal ved museet, Tuileries og Concorde i vest.