Saint-Sulpice er Paris' nest største kirke etter Notre-Dame, og den er gratis å besøke. I Saint-Germain-des-Prés finner du et kirkerom på 120 meter med Eugène Delacroix' veggmalerier i det første sidekapellet til høyre, et av verdens største orgler og den berømte messinglinjen i gulvet som «Da Vinci-koden» gjorde til en myte kirken selv har måttet dementere. Regn med 30–45 minutter.
Hvorfor besøke Saint-Sulpice?
De fleste nordmenn i Paris går rett forbi. Kirken ligger bare noen kvartaler fra Jardin du Luxembourg, midt i Saint-Germain-des-Prés, og fasaden er så massiv at mange tar den for et rådhus. Innenfor venter et av byens mest imponerende kirkerom – uten kø, uten billett og som regel uten folkemengder.
Kirken slik den står i dag ble påbegynt i 1646 og først ferdigstilt i 1870. Den er 120 meter lang, 57 meter bred og har omtrent 30 meter opp til hvelvet i midtskipet. Til sammenlikning er Notre-Dame bare noen få meter lengre – Saint-Sulpice er altså i en helt annen størrelsesklasse enn de fleste sognekirker.
Inngang: gratis. Ingen billett eller reservasjon.
Åpent: hver dag kl. 08.00–19.45.
Adresse: Place Saint-Sulpice, 75006 Paris. Metro: Saint-Sulpice (linje 4), Mabillon (linje 10) eller Rennes (linje 12).
Messer: høymesse søndag kl. 11.00. Hverdager blant annet kl. 09.00, 12.05 og 18.45.
Kilde: paroissesaintsulpice.paris, kontrollert juli 2026. Tider kan endres, og deler av kirken kan være stengt under gudstjenester, konserter og restaurering.
Delacroix' fresker – gå til høyre med én gang
Det viktigste kunstverket ligger rett innenfor døren. Første sidekapell på høyre hånd er Chapelle des Saints-Anges, Englekapellet, som Eugène Delacroix dekorerte mellom 1855 og 1861 – hans siste store oppdrag, fullført få år før han døde.
På høyre vegg ser du Jakobs kamp med engelen, kanskje det mest kjente av dem: en scene full av bevegelse, i en tett skog av trær som nesten tar over bildet. På motsatt vegg står Heliodor drevet ut av tempelet, dramatisk og voldsom. I taket svever erkeengelen Mikael i kamp med djevelen. Fargene er sterke og penselstrøkene løse på en måte som pekte framover mot impresjonistene.
Kapellet er relativt mørkt. Det finnes ofte en lysautomat i nærheten – legg en mynt i, så får du noen minutter med belysning. Det er verdt det.
- Delacroix flyttet til en leilighet i nærheten (i dag Musée Delacroix) nettopp for å slippe å reise langt mens han jobbet med kapellet.
- Kirken har to helt ulike tårn: nordtårnet ble bygd om av Jean-François Chalgrin i 1777–1780 og er cirka 73 meter høyt, mens sørtårnet aldri ble fullført – det er noen meter lavere, og steinarbeidet står fortsatt uferdig.
- Chalgrin er samme arkitekt som senere tegnet Triumfbuen.
Orgelet – blant verdens største
Stororgelet på vestgalleriet er en pilegrimsdestinasjon for organister fra hele verden. Aristide Cavaillé-Coll bygde det om i 1862, med deler fra et eldre instrument fra 1781, og resultatet har 102 registre fordelt på fem manualer og pedal. Det regnes som et hovedverk fra den fransk-romantiske symfoniske orgeltradisjonen, og kirken har også et eget kororgel fra 1857 av samme byggmester.
Kirken arrangerer orgelaudisjoner på søndager, men tidspunktet varierer fra søndag til søndag – enten formiddag i tilknytning til messene, eller ettermiddag. Vil du høre instrumentet, sjekk kalenderen til orgelforeningen AROSS før du planlegger dagen. Alternativt kan du rett og slett gå på høymessen kl. 11.00 på søndag: da spilles orgelet uansett, og det er den enkleste måten å høre det på.
Audisjonene holdes søndager, men klokkeslettet varierer (typisk formiddag rundt messene eller kl. 16.00). Program publiseres løpende.
Kilde: paroissesaintsulpice.paris og aross.fr, kontrollert juli 2026.
Gnomonen – og myten om «rosenlinjen»
I det sørlige tverrskipet står en hvit marmorobelisk på omtrent elleve meter, og fra foten av den løper en messinglinje skrått over gulvet mot nord. Dette er gnomonen, et astronomisk instrument påbegynt i 1727 av urmakeren Henry Sully på oppdrag fra sognepresten.
Hensikten var praktisk og kirkelig: solen slipper inn gjennom en liten åpning høyt oppe i sørveggen, og lysflekken treffer linjen på ulike punkter gjennom året. Ved vintersolverv treffer den obelisken, ved jevndøgn en bronseplate i gulvet. Slik kunne prestene bestemme datoen for vårjevndøgn nøyaktig – som igjen bestemmer når påsken faller.
I Dan Browns «Da Vinci-koden» framstilles den samme linjen som «rosenlinjen», en hedensk nullmeridian gjennom restene av et eldgammelt tempel. Det stemmer ikke. Kirken har selv satt opp et oppslag ved obelisken som avviser påstandene: det har aldri ligget noe hedensk tempel her, linjen har aldri hatt navnet «rosenlinjen», og den er ikke Paris-meridianen. Den historiske Paris-meridianen går et stykke unna, gjennom blant annet Observatoriet og Parc Montsouris.
Kirken opplevde en periode med filmturister som lette etter skjulte koder i gulvet, og har vært tydelig på at gnomonen er et vitenskapshistorisk instrument – ikke en gåte. Den er uansett verdt å se: få kirker i Europa har et fungerende soltidsinstrument bygd inn i gulvet.
Plassen og fontenen utenfor
Place Saint-Sulpice foran kirken er en av de romsligste plassene på venstre bredd, med kastanjetrær og kafeer langs kanten. Midt på står Fontaine Saint-Sulpice, tegnet av arkitekten Louis Visconti og oppført fra 1844. Den kalles på fransk også «fontenen med de fire himmelretningene» – et ordspill, for de fire bispestatuene i nisjene (Bossuet, Fénelon, Massillon og Fléchier) har det til felles at ingen av dem noen gang ble utnevnt til kardinal.
Plassen er et fint sted å ta pausen etter kirkebesøket, og herfra er det få minutters gange til bokhandlene og kafeene i Saint-Germain.
Praktiske tips
- Kle deg passende. Dette er en aktiv sognekirke. Dekkede skuldre og knær er god skikk, og prat dempet.
- Unngå messetidene hvis du kommer for kunsten – kapellene er lettere tilgjengelige utenom gudstjeneste.
- Ta med småmynt til lysautomaten i Delacroix-kapellet og til lysestativene.
- Kombiner med nabolaget. Kirken ligger 5–10 minutters gange fra Jardin du Luxembourg og fra Seinen, og passer godt inn i en formiddag på venstre bredd.
- Gratis attraksjon. Se flere i oversikten vår over gratis ting å gjøre i Paris, eller bla i alle attraksjonene i Paris.
Saint-Sulpice eller Notre-Dame?
Spørsmålet dukker opp ofte, men det er egentlig ikke et enten-eller. Notre-Dame er gotisk, verdensberømt og gjenåpnet etter brannen – og har tilsvarende kø. Saint-Sulpice er klassisistisk og barokk, langt roligere, og gir deg en helt annen opplevelse: mer lys, mer stillhet og kunst du får stå alene foran. Har du tid til begge, ta Notre-Dame tidlig på dagen og Saint-Sulpice på ettermiddagen. Er du interessert i fransk kirkearkitektur fra samme epoke, er La Madeleine på høyre bredd et naturlig tredje stopp.
Ofte stilte spørsmål
Koster det penger å gå inn i Saint-Sulpice?
Nei. Inngangen er gratis, og du trenger verken billett eller reservasjon. Kirken er åpen hver dag kl. 08.00–19.45.
Hvor finner jeg Delacroix' malerier i kirken?
I Chapelle des Saints-Anges, det første sidekapellet på høyre hånd rett innenfor hovedinngangen. Der henger «Jakobs kamp med engelen» og «Heliodor drevet ut av tempelet», malt mellom 1855 og 1861.
Er linjen i gulvet «rosenlinjen» fra Da Vinci-koden?
Nei. Det er en gnomon – et astronomisk instrument fra 1727 brukt til å bestemme påskedatoen. Kirken har satt opp et eget oppslag som avviser romanens påstander om hedensk tempel og «rosenlinje».
Når kan jeg høre det store orgelet?
Orgelet spilles under messene, blant annet høymessen søndag kl. 11.00. I tillegg holdes det orgelaudisjoner på søndager, men tidspunktet varierer – sjekk programmet hos menigheten eller orgelforeningen AROSS før du drar.
Hvorfor er de to tårnene forskjellige?
Nordtårnet ble bygd om i nyklassisistisk stil på 1770-tallet og gjort høyere. Sørtårnet skulle få samme behandling, men arbeidet stoppet opp rundt revolusjonen og ble aldri gjenopptatt. Derfor står det lavere, med uferdig steinhugging.
Hvor lang tid bør jeg sette av?
30–45 minutter holder for kirkerommet, Delacroix-kapellet og gnomonen. Vil du høre en orgelaudisjon eller gå på messe, regn med halvannen time.