Place du Tertre | Parisguiden.net

Parisguiden.net · Reiseguide til Paris·Innhold gjennomgått juli 2026 · slik kontrollerer vi fakta

Place du Tertre er den lille, tettpakkede plassen bak Sacré-Cœur der kunstnere står med staffeli hele året. Det er ikke et spontant kunstnermiljø, men et strengt regulert kommunalt anlegg: 124 nummererte ruter på bakken, fordelt på malere, portrettører, karikaturtegnere og silhuettklippere, hver tildelt for sju år av gangen. Det er gratis å gå der. Vil du se plassen uten skulderkontakt, må du komme før kl. 09 – kunstnerne har selv lov til å stå fra kl. 08 om sommeren.

Hva plassen egentlig er

Plassen ligger 130 meter over havet, på toppen av Montmartre-høyden, og var landsbytorget i Montmartre den gangen dette var en egen kommune utenfor byen. Den er liten – du går over den på et halvt minutt – og rammet inn av lave hus med restauranter i første etasje. Uteserveringene tar en stor del av flaten. Det som er igjen, er kunstnerfeltet, som kommunen kaller Carré aux artistes.

Feltet er merket opp med striper i brosteinen og nummerert. Det strekker seg også litt inn i rue Norvins, ved nummer 1. Hver kunstner har en egen rute og deler den med en annen kunstner, som står der de dagene den første ikke gjør det. For å få en rute må du søke gjennom en offentlig utlysning på paris.fr, være tilknyttet den franske kunstnerordningen i URSSAF, være over 18 år, og levere en mappe med seks A4-ark eget arbeid. Søknaden vurderes av et utvalg med bystyrepolitikere og bydelsrepresentanter, og gir tillatelse i sju år uten automatisk fornyelse.

Åpningstider og regler

Plassen: gratis og alltid åpen.

Carré aux artistes (kunstnerfeltet): i drift hver dag, kl. 08.00–02.00 fra 1. april til 15. november, og kl. 09.00–24.00 fra 16. november til 31. mars.

Antall plasser: 124 totalt – 67 for malere, 45 for portrettører, 7 for karikaturtegnere og 5 for silhuettklippere. Rutene er 1,15 × 1,20 m for malere, 1,40 × 1,20 m for portrettører og karikaturtegnere, og 1 × 1,20 m for silhuettklippere.

Priser på portretter settes av den enkelte kunstneren, ikke av kommunen. Avtal prisen før blyanten treffer papiret.

Kilde: paris.fr og kommunens utlysning for plassene (cdn.paris.fr), regelverk fastsatt ved vedtak 8. juni 2021. Kontrollert september 2026. Kan endres.

Når du bør komme

Dette er en av de tettest besøkte adressene i Paris, på et areal som knapt er større enn en fotballbanes midtsirkel. Tidspunktet avgjør alt.

Før kl. 09: kunstnerne rigger, restaurantene vasker bord, og du kan faktisk se brosteinen. Lyset er lavt og godt mellom husene.
Kl. 11–18: full pakke. Bussturister, kø ved hver staffeli, og kø ned mot Sacré-Cœur.
Etter kl. 21: dagsturistene er borte, lyktene og restaurantlysene tar over, og de fleste kunstnerne står fortsatt. Sommerstid holder feltet åpent til kl. 02.
November til mars: mindre folk, men også kortere dag – feltet stenger til midnatt og mange kunstnere pakker sammen før det.

Hele nabolaget rundt er behandlet i artikkelen om Montmartre, og har du bare én dag, står plassen vanligvis på listen i Paris på én dag.

Visste du?

Montmartres første rådhus lå her. Det ble innredet i 1790 hjemme hos den første ordføreren, Félix Desportes. Kommunen ble innlemmet i Paris i 1860.
Restauranten À la Mère Catherine på plassen ble grunnlagt i 1793 og er blant de eldste i drift i Paris.
Det var her nasjonalgarden lagret en del av de 171 kanonene fra beleiringen av Paris. Forsøket på å hente dem 18. mars 1871 utløste opprøret som ble til Pariserkommunen.
Julaften 1898 kjørte Louis Renault sin egen bensinbil helt opp hit. Bakken ble brukt som bevis på at bilen dugde – og regnes som startskuddet for fransk bilindustri.

Hva du får, og hva du bør se opp for

Nivået varierer sterkt, fra rutinert håndverk til rask turistproduksjon. Det er ingen skam i å gå en runde først og se hvem som faktisk tegner godt. Portrettørene jobber i kull, blyant eller pastell og bruker typisk 15–25 minutter. Malerne selger ferdige bilder av gatene i nabolaget, ofte i flere eksemplarer av samme motiv.

Den vanligste ubehagelige opplevelsen har lite med de autoriserte kunstnerne å gjøre. Utenfor det oppmerkede feltet, og særlig i trappene ned mot Sacré-Cœur, står folk som begynner å tegne deg uoppfordret og krever betaling etterpå. En autorisert kunstner står inne i sin nummererte rute. Står vedkommende midt i gata eller i en trapp, er det ikke en plass fra kommunen. Et rolig «non, merci» og videre gange holder. Vi har flere av de samme grepene samlet i teksten om turistfeller i Paris.

Skal du bestille et portrett, avtal pris, format og hvor lang tid det tar før arbeidet begynner. Be gjerne om å se ferdige arbeider først. Det er helt legitimt, og de fleste viser dem gjerne fram.

Hvorfor kunstnerne er her

Rundt år 1900 var Montmartre billig, fordi det lå utenfor byens tollgrense og vinen var uten avgift. Det trakk folk som ikke hadde penger: Toulouse-Lautrec, Utrillo, Modigliani, den unge Picasso. Da atelierene i Bateau-Lavoir noen kvartaler unna ble sentrum for kubismen, var Place du Tertre bare landsbytorget der de spiste.

Kunstnerne på plassen i dag er en senere oppfinnelse, fra mellomkrigstiden og særlig etterkrigstiden, da Montmartre ble et minne om seg selv. Det har vært strid om plassen siden 1980-tallet, fordi restaurantenes uteservering har spist av kunstnerarealet. Kommunen opprettet Carré aux artistes i 1983 for å sikre en fast andel av flaten, og en rettssak om ordningen gikk helt til Conseil d'État, som i 1998 ga byen medhold. Det er den ordningen du ser konturene av i brosteinen.

Vil du se det mer dempede Montmartre, ligger Musée de Montmartre i rue Cortot to minutter unna, med hager og utsikt over vinmarken. Nedover mot boulevarden finner du det helt andre Montmartre i Moulin Rouge og Pigalle.

Praktisk

Metro: Abbesses (linje 12) eller Anvers (linje 2). Fra begge går du oppover. Abbesses er den dypeste stasjonen i nettet – ta heisen, ikke spiraltrappa.
Buss 40 er den eneste bussruta som kjører oppe på selve høyden, og går i sløyfe gjennom de smale gatene. Den er et reelt alternativ til bakkene, og inngår i vanlig billett – se buss i Paris.
Bakkene: alle veier opp er bratte. Funikulæren fra Anvers tar deg til trappene ved basilikaen, ikke helt til plassen. Se ellers rådene om trapper og bakker.
Mat: restaurantene på selve plassen tar turistpris for jevn kvalitet. Gå to–tre kvartaler nedover mot rue des Abbesses, så halveres regningen.
Toaletter: ingen offentlige på selve plassen. Nærmeste er ved Sacré-Cœur og i sidegatene, ellers hos serveringsstedene for gjester.
Lommetyveri: tettheten gjør plassen attraktiv for tyver. Hold vesken foran deg og lommeboka utenfor baklomma.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å gå på Place du Tertre?

Nei. Plassen er offentlig gate og alltid åpen. Du betaler bare hvis du bestiller et bilde eller setter deg på en restaurant.

Hva koster et portrett?

Prisen settes av den enkelte kunstneren, og kommunen regulerer den ikke. Derfor varierer den mye. Avtal beløp og format før arbeidet starter, så slipper du diskusjonen etterpå.

Er kunstnerne godkjente?

De som står inne i de nummererte rutene, har tillatelse fra Paris kommune for sju år, tildelt etter søknad og vurdering av arbeidene deres. Folk som tegner deg utenfor feltet, har det ikke.

Når er det minst folk?

Før kl. 09 og etter kl. 21. Midt på dagen i sommerhalvåret er plassen så full at du knapt ser bakken.

Er det verdt å dra hit?

Kommer du for kunsten, blir du neppe imponert. Kommer du for landsbyplassen, husfasadene og stemningen tidlig om morgenen eller sent om kvelden, er det en av de mer særegne plassene i Paris. Det er tidspunktet, ikke stedet, som avgjør om besøket blir bra.