Paris er flatt der du tror det er bratt, og bratt der du ikke venter det. Selve byen har små høydeforskjeller – Montmartre er unntaket – men trappene i metroen er det som faktisk sliter deg ut. En vanlig turistdag i Paris ender ofte på 15 000 skritt og flere hundre trappetrinn, uten at du har bestemt deg for å gå noe sted. Vet du hvor trappene er, og hvilke du kan kjøpe deg fri fra, holder du ut mye lenger.
Det er verdt å skille mellom tre slags anstrengelse i Paris: metroen, monumentene og bakkene. De krever ulike løsninger.
Metroen er den store trappemaskinen
Nettet ble bygget fra 1900 og framover, og stasjonene ligger ofte grunt – men de er koblet sammen med korridorer, ganger og trapper som var laget for folk uten koffert. Rulletrapp finnes mange steder, men sjelden begge veier, og nesten aldri hele veien fra perrong til gate.
Bare linje 14 har heis fra gata til perrongen på hele strekningen. Det er den eneste metrolinjen der du kommer deg fra ende til ende uten å røre en trapp. De øvrige linjene har heis på enkeltstasjoner, men ikke i et sammenhengende mønster – noe som er hovedpoenget i tilgjengelighet og rullestol i Paris.
Bytter du linje, kan du legge på flere hundre meter gange. Châtelet–Les Halles er det ytterste tilfellet: knutepunktet binder sammen fem metrolinjer og tre RER-linjer, og enkelte overganger tar over ti minutter til fots. Skal du bytte der med bagasje, er det ofte raskere å gå opp i dagen og ta en buss. Se Châtelet–Les Halles og bytte av metrolinje.
- Ta bussen. Den går i gateplan, har lavgulv og gir deg byen gjennom vinduet. På strekninger under fire stopp er den ofte like rask. Se buss i Paris.
- Unngå bytte. To ekstra stopp på samme linje slår ett bytte, nesten alltid.
- Bruk utgangsskiltene. Franske metrostasjoner har nummererte utganger, sortie. Feil utgang koster deg en ekstra trapp og en kryssing av gata.
- Legg inn en sitteøkt. En kaffe på en terrasse er ikke tapt tid; det er det som gjør at du orker kvelden.
Montmartre: den ene ekte bakken
Montmartre er byens høyeste naturlige punkt, og forskjellen kjennes hele veien opp. Fra metroen ved Anvers går den vanlige ruta opp gjennom Square Louise Michel i flere trappeavsatser til forplassen foran Sacré-Cœur.
Ved siden av trappene går funikulæren. Den er en del av kollektivnettet, ikke en attraksjon, og den kjøres på en vanlig metrobillett. Det er den enkleste rabatten i Paris: du står i en kabin i halvannet minutt i stedet for å gå opp en trapp du kommer til å kjenne i lårene resten av dagen. Vær oppmerksom på at billetten ikke gir overgang til andre transportmidler etterpå.
Vil du opp i kuppelen på Sacré-Cœur, er det nesten 300 trinn og ingen heis. Utsikten er den beste i byen på klarvær, men det er en reell anstrengelse, og de siste trinnene går i en trang spiral. Resten av høyden på Montmartre tar du best med tid: gatene bak basilikaen er bratte, men korte. Rutene står i Montmartre.
Monumentene: hvor du kan kjøpe deg heis
Flere av de store utsiktspunktene har både trapp og heis, og prisforskjellen er tydelig nok til å være et reelt valg.
Eiffeltårnet, andre etasje: heis 23,50 € for voksen, trapp 14,80 €. Differansen er 8,70 €. Vil du helt til toppen, kan du gå trappen til andre etasje og ta heis videre for 28,00 €, mot 36,70 € med heis hele veien. Toppen og trappeadkomsten er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede.
Triumfbuen: heisen er ute av drift inntil videre, og adkomsten til takterrassen skjer utelukkende i trapp. Billett for voksen 1. oktober–31. mars: 16 €; 1. april–30. september 22 €, men 16 € på onsdager.
Sacré-Cœur, kuppelen: nesten 300 trinn, ingen heis. Åpent hver dag kl. 10.30–20.45, siste oppstigning kl. 20.15.
Kilde: toureiffel.paris, paris-arc-de-triomphe.fr og sacre-coeur-montmartre.com, kontrollert september 2026. Kan endres.
At heisen i Triumfbuen er ute av drift, er den slags opplysning som endrer en dag. Er du usikker på beina, sjekk status samme morgen – det står øverst på monumentets egen side. Alternativet, hvis du bare vil se Paris ovenfra uten trapper, står i utsiktspunkter i Paris.
Underlaget teller mer enn du tror
Mye av sentrum har brostein, og mange fortau er smale og skrå. Det er ikke bratt, men det er ujevnt, og det er derfor føttene blir slitne fortere i Paris enn på en tur av samme lengde hjemme. Skoene betyr mer enn kondisjonen. Tynne såler og brostein er en dårlig kombinasjon over åtte timer.
Har du barnevogn, er de to tingene som virkelig hjelper: buss i stedet for metro, og en rute langs elven i stedet for gjennom kvartalene. Promenaden langs Seinen er sammenhengende, flat og bilfri over lange strekninger. Det samme gjelder Coulée verte, den gamle jernbanetraseen i 12. arrondissement, som ligger hevet over gateplan hele veien.
Byens andre høyder
Montmartre er den eneste bakken de fleste hører om, men den er ikke den eneste. Belleville og Ménilmontant i øst ligger nesten like høyt, og gatene der er brattere over kortere avstand – trappegatene ned mot Parc de Belleville er blant de få stedene i Paris der du faktisk holder i rekkverket. Til gjengjeld er utsikten vestover mot Eiffeltårnet gratis og uten kø.
Butte-aux-Cailles i 13. arrondissement er en tredje høyde, lavere og lettere, med en liten landsbykarakter som overrasker folk som tror Paris er én stil. Og Buttes-Chaumont i nordøst er anlagt i et gammelt steinbrudd, med stier som stiger og faller langt mer enn en bypark pleier å gjøre. Alle tre er fine mål på en dag der du vil gå, ikke stå i kø. Se Buttes-Chaumont og Butte-aux-Cailles.
Slik planlegger du en dag som ikke knekker deg
Det mest effektive er å legge dagen etter geografi, ikke etter interesse. Tre attraksjoner i samme arrondissement gir en lett dag; tre attraksjoner spredt utover byen gir tre metroturer med bytte og en kveld der du ikke orker middag.
Et annet grep er å legge det bratteste først. Montmartre om morgenen er både kjøligere, roligere og lettere for beina enn Montmartre kl. 16. Det samme gjelder trappene i katakombene, som du kommer opp igjen fra etter halvannen kilometer under bakken.
Reiser du med noen som går tregt, er det ikke tilgjengelighet i formell forstand du trenger, men færre trapper. Da er buss, taxi på de lengste strekningene og båt på Seinen tre reelle alternativer. Se Batobus og Paris for seniorer.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye går man vanligvis på en dag i Paris?
Femten tusen skritt er et realistisk anslag for en aktiv turistdag, og en god del av det er trapper i metroen snarere enn gange i gatene.
Er funikulæren på Montmartre inkludert i metrobilletten?
Ja. Den er en del av kollektivnettet og kjøres på en vanlig enkeltbillett, men den gir ikke overgang til metro eller buss etterpå.
Hvilken metrolinje er lettest å bruke med bagasje?
Linje 14. Det er den eneste med heis fra gate til perrong på hele strekningen. På de andre linjene finnes heis bare på enkeltstasjoner.
Lønner det seg å gå trappen i Eiffeltårnet?
Økonomisk, ja – trappebilletten til andre etasje koster 8,70 € mindre enn heis. Fysisk er det en lengre stigning enn de fleste regner med, og det er ingen vei ned igjen før du er oppe.
Kan jeg komme opp i Triumfbuen uten å gå trapp?
Ikke nå. Heisen er ute av drift inntil videre, og adkomsten til terrassen skjer bare i trapp. Sjekk monumentets egen side før du går.