Butte-aux-Cailles er en liten høyde i 13. arrondissement der Paris plutselig ser ut som en landsby: brosteinsgater, hus i én og to etasjer, vinranker på fasadene, murmalerier i alle størrelser og en art déco-svømmehall som fyller bassenget med vann fra en artesisk brønn. Grunnen til at høyden slapp unna Haussmanns leiegårder er ganske enkelt at det ikke gikk an å bygge tungt her – undergrunnen er gjennomhullet av gamle steinbrudd. Resultatet er ett av byens mest særpregede nabolag, med et uteliv om kvelden som er studentaktig, billig og helt uten turistbusser.
Butte-aux-Cailles i korte trekk
- Hvor: 13. arrondissement, på en høyde sør for Place d'Italie.
- Kjent for: lave hus og brostein, gatekunst, svømmehallen fra 1924 og et livlig, rimelig kveldsliv.
- Best for: andregangsbesøkende, gatekunstinteresserte og alle som vil se et Paris uten turister.
- Metro: Place d'Italie (linje 5, 6 og 7), Corvisart (6), Tolbiac (7), Glacière (6).
- Merk: høyden er liten – hele nabolaget går på under en time. Ta det som et halvdagsbesøk, ikke en heldagstur.
Hvorfor husene er så lave
Området var lenge landlig utmark utenfor Paris og ble innlemmet i byen i 1860 sammen med de andre nabokommunene. Under bakken lå det derimot noe som skulle avgjøre bebyggelsen: kalkstein og gips ble tatt ut i underjordiske brudd her, slik det ble gjort i store deler av Sør-Paris. Da resten av byen fikk Haussmanns seks etasjer høye leiegårder, kunne ikke Butte-aux-Cailles bære dem – den utgravde undergrunnen tålte ikke vekten.
I stedet ble høyden bygd ut med små, sammenbygde hus i én og to etasjer, mange av dem oppført tidlig på 1900-tallet. Konsekvensene merkes fortsatt: enkelte passasjer i strøket har vektbegrensning for kjøretøy på grunn av ustabil grunn. Det er samme geologi som har gitt Paris katakombene lenger vest i 14. arrondissement.
Nabolaget har også en politisk historie. Butte-aux-Cailles var et av arbeiderstrøkene som holdt stand lengst under kampene i Pariserkommunen i 1871, og den radikale selvforståelsen henger igjen – i plakater, murmalerier og i navnene på foreningslokalene.
Gatene du skal gå
Hovedgata er Rue de la Butte-aux-Cailles, som går på tvers av høyden med kafeer, barer og små restauranter på begge sider. Derfra skal du ta av inn i sidegatene, som er der landsbyen faktisk ligger:
- Passage Barrault og Rue Barrault – smale, brolagte og fulle av murmalerier.
- Rue Daviel med Petite Alsace, en gårdsklynge fra 1912 med bindingsverkspregede rekkehus rundt et felles tun, og Villa Daviel rett over gata – en blindgate med små hus og hager foran.
- Rue des Cinq-Diamants, Rue Michal og Rue Buot – rolige boliggater med tett gatekunst.
- Place Paul-Verlaine, den lille plassen med svømmehallen og en fontene som gir mineralvann fra den samme artesiske brønnen – lokale kommer med tomflasker og fyller.
Gatekunsten er en av hovedgrunnene til å komme. Her finnes alt fra små stensiler og keramikkfliser i gatehjørnene til fasadestore veggmalerier, og fordi nabolaget er lite og tett, ser du mye på kort tid. Motivene skiftes ut jevnlig, så det du ser i dag er ikke nødvendigvis der neste år. Vi har en egen guide til gatekunst i Paris med de andre tyngdepunktene i byen.
Piscine de la Butte-aux-Cailles
Svømmehallen på Place Paul-Verlaine ble innviet i 1924 og er vernet som historisk monument. Innvendig er den et av byens fineste badeanlegg: en hall med buer i armert betong, tegltak og original detaljering fra 1920-tallet. Vannet kommer fra en artesisk brønn boret ned til et dypt vannlag under Paris.
Det viktigste for besøkende er utebassenget. Det er 25 meter langt, holdt på rundt 28 grader, og det er byens eneste utendørsbasseng som er åpent hele året – du kan altså svømme ute i januar. I tillegg finnes et 33-metersbasseng innendørs og et lite barnebasseng. Prisen er vanlig kommunal takst, altså rundt en tiendedel av hva et hotellbasseng koster. Badehette er påbudt, og badeshorts er ikke tillatt for menn – ta med tettsittende badebukse. Mer om reglene og de andre anleggene i guiden til svømmehaller i Paris.
Piscine de la Butte-aux-Cailles: 5 place Paul-Verlaine, 13. arrondissement.
Pris: 3,50 € for enkeltbillett, 2,00 € redusert. Ti-turskort 28,00 € (16,00 € redusert).
Bassenger: utebasseng 25 × 12,5 m (28 °C), innendørs 33 × 12 m (26,5 °C) og barnebasseng.
Åpningstider: varierer mellom skoleuker, ferier og sesong – siste bad slippes inn 45 minutter før stengetid. Sjekk dagens tider på paris.fr før du drar.
Kilde: paris.fr, kontrollert juli 2026. Kan endres.
Kvelden på høyden
Butte-aux-Cailles er først og fremst et kveldssted. Fra ettermiddagen fylles Rue de la Butte-aux-Cailles og Rue des Cinq-Diamants av folk som sitter ute, og publikummet er en blanding av studenter fra universitetene i 13., folk som bor i strøket og parisere som kommer hit nettopp fordi det ikke er sentrum. Prisnivået på et glass ligger under det du betaler i Saint-Germain eller Le Marais, og stemningen er uformell – dette er ikke et sted man kler seg opp.
Utvalget skifter, og vi lister ikke opp navn på barer vi ikke kan garantere står der når du kommer. Gå heller opp gata og velg selv; alt ligger innenfor to kvartaler. Vær oppmerksom på at det blir høylytt utover kvelden i helgene, og at det er lite kollektivtilbud etter metroens siste avgang – se nattransport i Paris hvis du blir sent.
Hvor du spiser
Rue de la Butte-aux-Cailles har den tetteste konsentrasjonen av spisesteder, med en blanding av franske bistroer, crêperier og enklere kjøkken. Prisnivået er lavere enn i sentrum, og lunsjformelen er som ellers i Paris det beste kjøpet. Vil du ha noe helt annet, ligger Paris' største asiatiske strøk rett sør for høyden, rundt Avenue de Choisy og Avenue d'Ivry – vi har en egen guide til det asiatiske Paris i 13. arrondissement, og det er en av de virkelig gode grunnene til å komme til dette hjørnet av byen.
Bør du bo her?
Butte-aux-Cailles selv har nesten ingen hoteller – det er et lite boligstrøk. Vil du bo i nærheten, ser du heller mot Place d'Italie og gatene rundt, der utvalget er større og prisene ligger godt under sentrumsnivå. Du får da tre metrolinjer i samme stasjon, og linje 5 og 7 tar deg rett inn til henholdsvis Bastille og Châtelet.
Ulempen er avstanden. Fra Place d'Italie er det 20–25 minutter med metro til Louvre-området, og du kommer ikke til å gå til noen severdighet. 13. arrondissement er dessuten arkitektonisk sprikende: rundt høyden ligger høyblokker fra 1960- og 70-tallet som er en helt annen by enn brosteinsgatene. Er du i Paris for første gang og har tre dager, bør du bo mer sentralt – se hvor du bør bo i Paris og guiden til arrondissementene.
Slik kommer du dit
Enkleste vei er metrolinje 6 til Corvisart, som ligger i en åpen skjæring nedenfor høyden – gå opp trappene i Rue Bobillot, og du er der på tre minutter. Alternativt går du fra Place d'Italie (linje 5, 6 og 7) sørvestover, rundt ti minutter. Fra Tolbiac på linje 7 kommer du opp fra sørsiden. Bakkene er korte, men bratte – ta hensyn hvis du har med barnevogn eller dårlig til beins. Mer om nettet i guiden til metroen i Paris.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er husene på Butte-aux-Cailles så lave?
Fordi undergrunnen er full av gamle steinbrudd. Kalkstein og gips ble tatt ut under høyden, og den uthulte grunnen tålte ikke vekten av Haussmanns store leiegårder. Området ble derfor bygd ut med små hus i én og to etasjer i stedet – og dermed bevarte det landsbypreget resten av byen mistet.
Hva koster det å bade i Piscine de la Butte-aux-Cailles?
3,50 € for en enkeltbillett og 2,00 € redusert, som i alle kommunale svømmehaller i Paris. Utebassenget er åpent hele året og holder rundt 28 grader. Badehette er påbudt.
Er Butte-aux-Cailles verdt et besøk?
Ja, hvis du har vært i Paris før eller er interessert i gatekunst og arkitektur. Nabolaget er lite og kan ses på en time, så kombiner det gjerne med Chinatown i 13. eller et bad i svømmehallen. Er det din første Paris-tur med bare noen dager, kommer de klassiske severdighetene først.
Når på dagen bør jeg komme?
Ettermiddag er best: du får sett gatekunsten i dagslys og kan bli sittende når kafeene fylles utover kvelden. Om formiddagen er strøket ganske stille, og mange spisesteder er stengt.
Hvilken metro går til Butte-aux-Cailles?
Corvisart på linje 6 er nærmest, med trapper rett opp til høyden. Place d'Italie (linje 5, 6 og 7) og Tolbiac (linje 7) fungerer også, begge rundt ti minutters gange.