Sørøst i 13. arrondissement, i trekanten mellom Avenue d'Ivry, Avenue de Choisy og Boulevard Masséna, ligger det som regnes som Europas største asiatiske kvarter. Området kalles gjerne Triangle de Choisy, og det er ikke et turistkvarter med portaler og lykter – det er et vanlig fransk boligstrøk der matbutikkene, apotekene, frisørene og restaurantene i stor grad drives av familier med bakgrunn fra Kina, Vietnam, Laos og Kambodsja. Kommer du hit, kommer du for å spise, handle og se en side av Paris som svært få nordmenn får med seg.
Kvarteret i korte trekk
- Hvor: sørøst i 13. arrondissement, avgrenset av Avenue d'Ivry i øst, Avenue de Choisy i vest og Boulevard Masséna i sør.
- Kjent for: asiatiske supermarkeder, nudelrestauranter, bakerier, det store nyttårsopptoget og høyblokkene i Les Olympiades.
- Best for: mat til lav pris, matinnkjøp, arkitekturinteresserte og alle som vil se et Paris uten postkortmotiver.
- Metro: Porte de Choisy, Porte d'Ivry, Tolbiac og Maison Blanche (linje 7), Olympiades (linje 14). Trikk T3a langs Boulevard Masséna.
- Merk: flere av de asiatiske butikkene holder stengt mandag – i motsetning til resten av Paris, der søndag er den stille dagen.

Er dette virkelig Europas største asiatiske kvarter?
Ja, etter det som lar seg dokumentere. Triangle de Choisy blir gjennomgående omtalt som det største sammenhengende øst- og sørøstasiatiske bo- og handelsområdet i Europa, med anslagsvis rundt 50 000 innbyggere i selve kvarteret og et handelsliv som er helt dominert av kinesiske og vietnamesiske virksomheter. Til sammenligning er de asiatiske miljøene i London, Amsterdam og Milano langt mindre i utstrekning. Det er verdt å merke seg at Paris har flere asiatiske strøk – det er også et betydelig kinesisk miljø rundt Belleville og i Arts-et-Métiers-området i 3. arrondissement – men 13. er det klart største.
Samtidig er «Chinatown» et upresist navn. Kvarteret er ikke først og fremst kinesisk, og det ble ikke bygd opp av kinesiske innvandrere.
Historien: flyktninger fra Indokina, ikke bare fra Kina
Da Saigon falt i april 1975, og de kommunistiske maktovertakelsene i Laos og Kambodsja fulgte samme år, kom det i løpet av få år titusener av flyktninger fra det tidligere Fransk Indokina til Frankrike. Mange snakket allerede fransk, og mange var etniske kinesere som hadde bodd i generasjoner i Vietnam, Laos eller Kambodsja – og som ble forfulgt både som kinesere og som eiere av småbedrifter. Det var denne gruppen, ikke innvandrere direkte fra Kina, som ga kvarteret sitt preg.
De havnet i 13. arrondissement av en ganske prosaisk grunn: her sto det nybygde høyblokker som var vanskelige å fylle. Området rundt Avenue d'Ivry var på 1960- og 70-tallet gjennomgripende sanert, og de store leilighetstårnene ble reist på et tidspunkt da parisere flest ikke ønsket å bo i dem. Butikklokalene i sokkeletasjene og under betongplattformene sto tomme og var billige. I løpet av et tiår var de fylt av matbutikker, restauranter, gullsmeder og reisebyråer. Senere har det kommet innvandring også fra Fastlands-Kina, særlig fra Wenzhou-området, som har satt sitt preg på handelen.
Resultatet er et lokalsamfunn som nå er inne i tredje og fjerde generasjon. Mange av dem som driver butikkene i dag er født i Paris, snakker fransk som morsmål, og forholder seg til kvarteret slik andre parisere forholder seg til sitt – som hjemsted, ikke som severdighet. Det er verdt å ha med seg når du går rundt med kamera.
Arkitekturen: Paris uten Haussmann
Det som slår besøkende først, er at kvarteret ikke ser ut som Paris. I stedet for sekstometers gesimshøyde og lys kalkstein møter du hvite og grå betongtårn på tretti–førti etasjer. Kjernen er Les Olympiades, et boligkompleks reist på slutten av 1960- og gjennom 1970-tallet, der åtte høye tårn står på en hevet betongplattform med gangarealer, butikker og en liten «gate» under bakkeplan. Plattformen gjør at du kan gå rundt i kvarteret uten å møte en bil – men også at det er lett å gå seg vill, og at nivåforskjellene kan være tungvinte med barnevogn eller rullestol.
Fra plattformen er utsikten mot resten av byen uventet fin, og selve anlegget er blitt et yndet motiv for arkitekturfotografer. Under bakkeplan, i rue du Disque, ligger et buddhisttempel drevet av en forening for beboere med indokinesisk bakgrunn – installert i det som opprinnelig var et parkeringsanlegg. Det er en av de mest særegne bygningsbrukene i Paris, og et konkret bilde på hvordan et lokalsamfunn tok i bruk en arkitektur det ikke hadde bestilt.
Matbutikkene
Er du glad i å lage mat, er dette Paris' beste innkjøpsområde for asiatiske råvarer. Tang Frères i Avenue d'Ivry er den mest kjente – kjeden ble startet av en familie med kinesisk bakgrunn fra Laos, og den første butikken her åpnet i 1981. I dag er det et fullskala supermarked med fiskedisk, ferskvaredisk, en enorm nudel- og sausavdeling, frukt og grønt du ikke finner andre steder i byen, samt orkideer, bonsai og kjøkkenutstyr. Det ligger flere store asiatiske supermarkeder i samme område, og i sidegatene finner du mindre spesialbutikker, bakerier med dampede boller og butikker som selger tørket sopp og te i løs vekt.
Tang Frères, 48 avenue d'Ivry (13.): tirsdag–fredag kl. 09.00–20.00, lørdag kl. 08.00–20.00, søndag kl. 08.00–13.00. Stengt mandag. Kjeden har også en avdeling i Olympiades-komplekset i samme gate.
Kilde: tang-freres.fr, kontrollert juli 2026. Kan endres.
Vil du sammenligne med vanlige franske dagligvarebutikker, har vi en egen oversikt over franske supermarkeder. Og skal du ta med mat hjem, er tørrvarer, sauser og te herfra langt billigere enn i Norge – se også mat å ta med hjem fra Paris.
Hvor du spiser
Restaurantene ligger tett langs Avenue de Choisy og Avenue d'Ivry, og bredden er større enn i noe annet matstrøk i Paris: vietnamesiske suppekjøkken, kinesiske nudelhus, kantonesisk dim sum, thailandsk, laotisk og kambodsjansk mat. Prisnivået ligger godt under bygjennomsnittet – en stor porsjon suppe eller en nudelrett koster typisk en brøkdel av det du betaler for et bistromåltid i sentrum.
Vi navngir bevisst ikke enkeltrestauranter her, fordi utskiftningen er stor og en anbefaling fort blir foreldet. Bruk i stedet tre enkle regler som lokalbefolkningen selv følger: velg et sted der gjestene snakker språket som står på menyen, se etter spesialisering framfor en meny med hundre retter fra fem land, og vær åpen for at lokalet er nøkternt. Mange av de beste stedene har lysstoffrør i taket og plastduker på bordene.
Skal du utvide matreisen, se også oversikten over mat og drikke i Paris.
Nyttårsopptoget
Det store défilé du Nouvel An chinois i 13. arrondissement arrangeres fortsatt, og det er det klart største lunarnyttårsopptoget i Europa. Det har gått siden 1986, og trekker hundretusener av tilskuere. Opptoget følger som regel en rute langs Avenue d'Ivry, Avenue de Choisy, Boulevard Masséna og Rue de Tolbiac, med drage- og løvedans, vogner og trommekorps.
Et viktig praktisk poeng: opptoget går ikke nødvendigvis på selve nyttårsdagen. I 2026 falt lunarnyttåret på 17. februar, mens det store opptoget i 13. gikk søndag 1. mars. Datoen fastsettes hvert år av arrangørene i samarbeid med bydelsadministrasjonen, og publiseres på nettsidene til mairie du 13e i god tid. Skal du planlegge en tur rundt dette, må du sjekke datoen – ikke gå ut fra måneåret alene.
Lunarnyttåret 2026 falt 17. februar. Det store opptoget i 13. arrondissement ble arrangert søndag 1. mars 2026, med start kl. 14.00 fra Avenue d'Ivry. Arrangementet er gratis. Dato for kommende år kunngjøres av bydelsadministrasjonen.
Kilde: mairie13.paris.fr, kontrollert juli 2026. Kan endres.
Hva mer du ser i nærheten
13. arrondissement har mer å by på enn selve Triangle de Choisy. Boulevard Vincent-Auriol og gatene rundt Place d'Italie er blitt et friluftsgalleri for storskala veggmalerier – bydelen har systematisk invitert internasjonale kunstnere til å dekorere gavlvegger, og resultatet er et av Europas tetteste områder for gatekunst. Litt lenger vest ligger Butte-aux-Cailles, en småskala landsbyaktig lomme som er slående ulik høyblokkene noen hundre meter unna. Nord i arrondissementet ligger nasjonalbiblioteket ved Seinen og den nye universitetsbydelen i Paris Rive Gauche.
Bør du bo her?
For de fleste norske Paris-reisende blir svaret nei på første tur – du bor for langt fra de klassiske severdighetene, og strøket har få hoteller. Men for den som kommer tilbake, som reiser med familie eller som prioriterer pris framfor beliggenhet, er det et reelt alternativ: hotellprisene i 13. ligger godt under bygjennomsnittet, linje 7 og 14 tar deg raskt inn til sentrum, og du bor i et nabolag der du spiser godt for lite. Linje 14 er dessuten den nyeste og raskeste i nettet, og går helt til Orly.
Ulempene skal nevnes ærlig. Kvarteret er visuelt hardt, med trafikkerte hovedårer og lite av den parisiske sjarmen mange kommer for. Om kvelden er det stille, og gatelivet stopper tidlig. Enkelte partier rundt Porte de Choisy og Porte d'Ivry kan oppleves som utrivelige etter mørkets frembrudd, uten at området regnes som spesielt utsatt. Og for den som ikke er interessert i mat, er det ærlig talt begrenset hva som trekker. Se bo billig i Paris for flere rimelige alternativer, eller sammenlign i vår oversikt over Paris' arrondissementer.
Slik kommer du dit
Metrolinje 7 er hovedåren: gå av på Porte de Choisy eller Porte d'Ivry for å komme rett inn i kvarteret, eller på Tolbiac for å nærme deg nordfra. Linje 14 har stasjonen Olympiades midt i høyblokkbebyggelsen, og er den raskeste veien fra Châtelet og Gare de Lyon. Trikk T3a går langs Boulevard Masséna i sør. Regn med 20–25 minutter fra sentrum. Se guiden til metroen i Paris for billetter og praktisk bruk.
Ofte stilte spørsmål
Er Chinatown i Paris verdt et besøk?
Ja, hvis du er interessert i mat, innvandringshistorie eller arkitektur. Nei, hvis du forventer et pittoreskt turistkvarter med portaler og lykter. Dette er et vanlig boligstrøk med et ekstraordinært mattilbud, ikke en attraksjon.
Hvilken metro går til det asiatiske kvarteret?
Linje 7 til Porte de Choisy eller Porte d'Ivry setter deg av midt i området. Linje 14 til Olympiades tar deg direkte inn i høyblokkkomplekset og er raskest fra Châtelet og Gare de Lyon.
Når er det kinesiske nyttårsopptoget i 13. arrondissement?
Det arrangeres hvert år i februar eller mars, men ikke nødvendigvis på selve nyttårsdagen. I 2026 falt nyttåret 17. februar, mens opptoget gikk 1. mars. Sjekk nettsidene til mairie du 13e for årets dato.
Er det bare kinesere som bor i kvarteret?
Nei. Kvarteret ble bygd opp av flyktninger fra Vietnam, Laos og Kambodsja etter 1975, og mange av dem var etniske kinesere fra disse landene. I dag bor det folk med bakgrunn fra hele Sørøst-Asia her, side om side med parisere uten asiatisk bakgrunn.
Er det trygt å gå rundt der?
Ja. Området er et vanlig boligstrøk uten spesielle sikkerhetsproblemer på dagtid. Som ellers i Paris gjelder vanlig oppmerksomhet på verdisaker i folkemengder – se våre generelle råd om sikkerhet i Paris.