Place de la Bastille er plassen der festningen sto til den ble stormet 14. juli 1789 og revet kort etter. Det er ingenting igjen av bygningen, men grunnrisset er markert i asfalten med røde brosteiner, og midt på plassen står julisøylen – et 52 meter høyt monument som også er en gravplass for rundt sju hundre mennesker. Plassen er gratis og alltid åpen. Selve søylen kan du komme inn i, men bare på omvisning i helgen, og bare hvis du har bestilt på forhånd.
Det første du bør gjøre på plassen
Se ned. Mellom rue Saint-Antoine og begynnelsen av boulevard Henri IV ligger det en linje av røde brosteiner i bakken. Den følger yttermuren til festningen Bastillen. Følger du linjen med øynene, ser du hvor stort anlegget var: åtte tårn, vollgrav og murer som dekket et område på størrelse med et kvartal. De aller fleste går over plassen uten å legge merke til det, fordi røde steiner i grå asfalt ikke roper.
Den andre resten ligger under bakken. På perrongen på metrolinje 5, i retning Bobigny, står en bevart bit av kontreskarpmuren – ytterveggen i festningens vollgrav. RATP opplyser at den ble funnet i 1905 da stasjonen ble sprengt ut, og at den ble stående der den ble funnet. På gulvet i perrongene er grensen for muren markert med en stripe i metall. Du trenger ikke billett til noe annet enn en vanlig metroreise for å se den.
Julisøylen: ikke det du tror
Søylen midt på plassen handler ikke om 1789. Den ble reist til minne om revolusjonen i juli 1830, «de tre glorverdige dagene» 27., 28. og 29. juli, da parisere reiste barrikader mot Karl X og felte ham. Ludvig Filip, som kom til makten på opprøret, bestemte i desember 1830 at det skulle reises et minnesmerke her, og grunnsteinen ble lagt i juli 1831.
Det står 504 navn på søylestammen, gravert i bronsen og forgylt med bladgull. Det er de døde fra julidagene i 1830. Da kistene deres ble ført inn i gravkammeret under søylen 28. juli 1840, skrev Berlioz et eget verk til seremonien.
Åtte år senere gjentok historien seg. I februar 1848 reiste Paris seg mot den samme Ludvig Filip, som måtte flykte. Tronen hans ble hentet ut av Tuileriene, båret til Bastille-plassen og brent ved foten av søylen. De 196 døde fra februardagene ble lagt i et eget gravkammer i samme monument. Søylen minnes altså begge revolusjonene som rammet inn Ludvig Filips regjeringstid – den som gjorde ham til konge, og den som kastet ham ut.
- Den forgylte figuren på toppen står 52 meter over bakken og er nesten fire meter høy, laget av Auguste Dumont. Den er en mannlig skikkelse med fakkel og brutt lenke. Valget var bevisst: en kvinnefigur ville minnet om republikken, og det var en ny kongemakt som hadde kommet til makten i 1830.
- Figuren er ti centimeter høyere enn statuen av Napoleon på toppen av søylen på Place Vendôme. Det er ingen tilfeldighet.
- Det gikk 179 500 kilo bronse med til søylen. Inne i den går en spiraltrapp på 200 trinn, støpt i bronse i sin helhet. Den er stengt for publikum.
- Sokkelen er eldre enn søylen. Den ble bygd under Napoleon I for å bære en gigantisk elefantfontene som aldri ble noe av, og ble gjenbrukt da søylen kom på 1830-tallet.
- Under monumentet renner Canal Saint-Martin. Vannet står stille i en 180 meter lang hvelving rett under plassen.
Inne i søylen
Etter en restaurering som varte fra 2016 til 2021, er gravkammeret åpnet for besøkende. Det er ingen fri adgang: du kommer inn bare på omvisning med guide, lørdag og søndag, og du må ha bestilt plass. Omvisningen tar halvannen time og går på fransk. Bare nekropolen vises – trappen og toppen av søylen er stengt.
Den detaljen som overrasker folk mest: oppmøtet er ikke på plassen. Gruppen samles i gårdsrommet til Hôtel de Sully, 62 rue Saint-Antoine, ti minutter før start. Det er sju–åtte minutters gange fra søylen, og det er lett å tro at oppmøtet er ved monumentet. Hôtel de Sully er for øvrig et palass fra 1600-tallet det er verdt å gå inn i uansett; gjennom bakgården kommer du rett ut på Place des Vosges.
Inne i kryptene er gulvet hvit marmor med svarte stjerner. Glassmaleriene er bevisst uten religiøse motiver – dette er en verdslig grav, reist av en stat som nettopp hadde revet med seg kirken og kongen i samme bevegelse.
Plassen og søylen utvendig: gratis, alltid tilgjengelig.
Omvisning i julisøylens nekropol: 13 € (redusert 6 € for unge 7–17 år, arbeidsledige, mottakere av sosiale ytelser og personer med funksjonsnedsettelse med ledsager). Gratis for barn under 7 år. Lørdag og søndag kl. 14.30 og 16.30, varighet halvannen time, maks 18 deltakere, kun på fransk, forhåndsbestilling påkrevd. Oppmøte i gårdsrommet til Hôtel de Sully, 62 rue Saint-Antoine, ti minutter før. Ingen adgang til søylens øvre deler.
Omvisning i Opéra Bastille: 20 € (15 € for 12–25 år, 13 € redusert, 10 € for personer med funksjonsnedsettelse og ledsager). Varighet halvannen time, kun på fransk. Oppmøte 120 rue de Lyon. Ikke tilrettelagt for rullestol, og ikke for barn under 8 år. Lukkede sko er påbudt.
Kilde: colonne-de-juillet.fr (Centre des monuments nationaux) og operadeparis.fr, kontrollert september 2026. Kan endres – sjekk før besøk.
Operaen og elleve gater
Elleve gater møtes på Bastille-plassen, som måler 215 ganger 150 meter. Det gjør den til et av byens travleste knutepunkter, og det forklarer hvorfor den lenge var en rundkjøring mer enn en plass.
Den store glassbygningen i sørøst er Opéra Bastille, åpnet i 1989 til tohundreårsjubileet for revolusjonen. Den er ikke elsket av alle – fasaden er gråblå og tung, og den har aldri fått samme hengivenhet som Palais Garnier. Men salen er teknisk blant de beste i Europa, og billettene er vesentlig rimeligere enn i Garnier. Operaen står på tomten til jernbanestasjonen Paris-Bastille, som var i drift fra 1859 til 1969. Sporet den betjente er i dag gangvei: Coulée verte starter rett bak operaen og følger viadukten østover.
Nordover går boulevard Richard-Lenoir. Under den brede midtstripen renner Canal Saint-Martin i tunnel. Fram til 1860 kunne parisere se båtene fra plassen; Haussmann la kanalen i lokk og bygde midtstripen – blant annet for å gjøre det lettere å flytte tropper gjennom et strøk med hyppige opprør.
Trappen ned til havnen
Sør på plassen, mellom operaen og boulevard Bourdon, går det en trapp ned til Bassin de l'Arsenal – lystbåthavnen der Canal Saint-Martin møter Seinen. Trappen er ny. Den ble bygd som siste ledd i ombyggingen av plassen, er åtte meter høy og har 55 trinn i massiv parisisk kalkstein, i tre avsatser. For å få den til måtte kommunen rive et byggverk fra 1800-tallet på over 25 tonn, slå ned rundt tjue stålpæler på 12–15 meter og utvide kaien fra én meter til fire.
Poenget er at plassen igjen henger sammen med vannet, etter å ha vært avskåret fra det i 150 år. Nede ved havnen er det rolig, det er benker, og det er noen av de få stedene i indre Paris der du kan sitte ved vann uten å betale for noe. Er du dårlig til beins, finnes det to slake ramper i stedet for trappen.
Selve plassen ble bygd om fra 2018 til 2021. Området fra søylen til havnen er nå en sammenhengende fotgjengerflate på over ti mål, med sykkelvei i begge retninger og rundt femti nye trær. Vil du bo i strøket, har vi en egen gjennomgang av Bastille som bostrøk.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg se noe av selve Bastillen i dag?
Ja, to ting. Grunnrisset til festningen er lagt i bakken med røde brosteiner mellom rue Saint-Antoine og boulevard Henri IV. Og på perrongen på metrolinje 5 mot Bobigny står en bevart bit av festningens vollgravsmur, funnet under byggingen av stasjonen i 1905.
Kan du gå opp i julisøylen?
Nei. Trappen på 200 trinn inne i søylen er stengt for publikum. Omvisningene går bare til gravkammeret nederst, og de har ingen utsikt.
Hva koster en omvisning i julisøylen?
13 €, med 6 € for blant annet unge mellom 7 og 17 år, og gratis for barn under 7. Omvisningene går lørdag og søndag kl. 14.30 og 16.30, tar halvannen time, går på fransk og må bestilles på forhånd. Oppmøte er i Hôtel de Sully, ikke på plassen.
Hvem ligger begravet under søylen?
Rundt sju hundre mennesker fra to revolusjoner: de 504 falne fra julidagene i 1830 og de 196 fra februaropprøret i 1848. Navnene fra 1830 står i gullskrift på søylestammen.
Er plassen verdt en egen tur?
Som plass er den først og fremst et trafikkert kryss, og den er mindre pen enn ryktet. Det som gjør den verdt et stopp, er det som ligger under og rundt: brosteinslinjen, metroperrongen, trappen til havnen og turen videre østover på Coulée verte. Regn med tre kvarter hvis du bare passerer.