Bastille ligger der 4., 11. og 12. arrondissement møtes, og er et av de få stedene i Paris der du kan stå midt i et travelt trafikkryss og likevel finne stillhet bak nærmeste port. Bydelen er bygd av håndverkere: Faubourg Saint-Antoine var i flere hundre år Frankrikes møbelsenter, og verkstedene lå ikke ut mot gata, men innerst i lange, smale gårdsrom bak fasadene. De aller fleste finnes fortsatt. Legg til byens største matmarked to dager i uka, et operahus, utelivsgatene rundt Rue de Lappe og en hevet parkpromenade som starter rett bak operaen – så har du en bydel som lever hele døgnet, uten å være turistpakket.
Bastille i korte trekk
- Hvor: rundt Place de la Bastille, med Faubourg Saint-Antoine som strekker seg østover mellom 11. og 12. arrondissement.
- Kjent for: møbelsnekkertradisjonen, skjulte gårdsrom og passasjer, uteliv, marked og Opéra Bastille.
- Best for: deg som vil bo i et nabolag der parisere faktisk bor, med kort vei til Le Marais og god metrodekning.
- Metro: Bastille (linje 1, 5 og 8), Ledru-Rollin (8), Faidherbe-Chaligny (8), Bréguet-Sabin (5), Charonne (9).
- Merk: selve Bastille-plassen og revolusjonshistorien har vi dekket i egen artikkel – her handler det om bydelen som sted å være.
Fengselet som ga plassen navn ble revet i 1789, og historien om stormingen, julisøylen i midten og hva som egentlig skjedde den sommeren finner du i guiden til den franske revolusjonen i Paris. Denne artikkelen handler om alt det andre.
Møbelbyen bak fasadene
Faubourg Saint-Antoine – forstaden utenfor den gamle bymuren – fikk på 1400-tallet et privilegium som skulle forme hele området: håndverkere her slapp unna laugenes strenge regler. Det trakk til seg snekkere, ebenister, forgyllere, marketerere, stolmakere og smeder i et omfang ingen andre steder i Paris kunne måle seg med, og i flere hundre år var dette Frankrikes møbelindustri. Tomtene ble utnyttet maksimalt: bolighus mot gata, og bak porten en lang gård med verksteder i to–tre etasjer, ofte flere gårder på rad innover i kvartalet.
Møbelproduksjonen er i stor grad borte, men strukturen står. Det er dette som gjør Bastille til en av byens beste vandreturer – du går ikke etter severdigheter, du går fra port til port og ser hva som ligger bak:
- Cour Damoye – en brolagt, plantefylt privat gate på rundt 124 meter fra Place de la Bastille til Rue Daval. Den ble gjenåpnet for publikum i 1999, og de gamle verkstedene er i dag kontorer, galleri og et kafferisteri. Portene låses om natta.
- Passage du Chantier – kanskje den mest intakte av dem alle, med møbelverksteder, restauratører og salgslokaler fortsatt i drift langs brosteinen. Gratis å gå gjennom på dagtid.
- Cour de l'Industrie ved Rue de Montreuil – tre sammenhengende gårdsrom med bygninger fra 1850-tallet. Anlegget var truet av riving, ble vernet som historisk monument og gjennomgikk seks år med restaurering fram til 2017. I dag holder kunstnere og håndverkere til her.
- I tillegg ligger navn som Cour du Bel-Air, Passage Josset, Cour Saint-Joseph og en rekke andre på rad langs Rue du Faubourg Saint-Antoine og Rue de Charonne. Noen er åpne, noen har portkode – gå langs gata og prøv de som står åpne.
Enkelte av gårdene er private boliggårder. Regelen er enkel: er porten åpen, er det som regel greit å kikke inn, men vær stille, ikke fotografer inn i leiligheter og ikke gå videre inn i trappeoppganger.
Marché Bastille – byens store matmarked
To ganger i uka fylles midtrabatten på Boulevard Richard-Lenoir av rundt hundre boder med grønnsaker, ost, fisk, kjøtt, blomster og ferdigmat. Marché Bastille er blant de største friluftsmarkedene i Paris, og selv om turister finner veien hit, er det først og fremst nabolagets eget marked. Kom tidlig hvis du vil handle i ro, eller den siste timen hvis du vil se prisene falle. Det er et av byens beste steder å sette sammen en piknik før du går videre til Coulée verte. Se også oversikten vår over matmarkeder i Paris.
Marché Bastille: Boulevard Richard-Lenoir mellom Rue Amelot og Rue Saint-Sabin, 11. arrondissement. Åpent torsdag kl. 07.00–13.30 og søndag kl. 07.00–14.30. Stengt øvrige dager.
Cour Damoye: privat passasje, normalt åpen på dagtid og låst om natten. Gratis.
Kilde: paris.fr, kontrollert juli 2026. Kan endres.
Rue de Lappe og utelivet
Rue de Lappe er en kort, smal brosteinsgate som går fra Rue de la Roquette mot Rue de Charonne, og den har vært et utelivsstrøk i nesten hundre år. På 1920- og 30-tallet var det her de auvergnatiske og italienske innvandrerne holdt sine bals musette – trekkspilldansehaller som ble en del av parisisk folklore. I dag er gata tett pakket med barer, tapasbarer og små spisesteder, og fra torsdag til lørdag er den full av folk til langt på natt.
Vær ærlig med deg selv om hva du vil ha. Rue de Lappe er høylytt, ungt og til dels ganske turistpreget. Vil du ha et roligere glass, går du heller til Rue de Charonne, Rue Keller eller Rue Daval, der barene er mindre og publikummet mer lokalt. Rue de la Roquette ligger midt imellom. Mer om byens uteliv generelt i guiden til nattliv i Paris.
Opéra Bastille
Den store glass- og steinbygningen på sørsiden av plassen er Opéra Bastille, tegnet av den uruguayansk-kanadiske arkitekten Carlos Ott og innviet 13.–14. juli 1989, til 200-årsjubileet for revolusjonen. Salen tar rundt 2 700 tilskuere og er en av verdens største operascener. Sammen med Palais Garnier utgjør den Opéra national de Paris, og de moderne oppsetningene legges gjerne hit mens ballett og eldre repertoar oftere går i Garnier.
Bygningen er ikke elsket av alle – den ble kritisert allerede før den sto ferdig, og fasaden har hatt tekniske problemer. Men akustikken og sikten regnes som god, og billetter til Bastille er ofte langt rimeligere enn til Garnier. Se guiden til opera og ballett i Paris for hvordan du kjøper billetter.
Coulée verte starter her
Rett bak operaen begynner Coulée verte René-Dumont – den hevede parkpromenaden som følger en nedlagt jernbanelinje nesten fem kilometer østover mot Bois de Vincennes. De første kilometrene går på en viadukt over Avenue Daumesnil, med hager, roser og bambus oppå og kunsthåndverksbutikker i buene under. Det er den fineste måten å forlate Bastille på til fots, og en tur de fleste tilreisende ikke kjenner til.
Hvor du spiser
Bastille er et av de bedre matstrøkene i Paris nettopp fordi det ikke er et turiststrøk. Rue de Charonne og Rue Paul-Bert i 11. arrondissement har lenge vært sentrum for bistronomie-bølgen: små bistroer med kort meny, kritt på tavla og skikkelig kjøkken til langt under stjernerestaurantpris. Rue Saint-Sabin og Rue Amelot har vinbarer, og rundt Ledru-Rollin og Rue d'Aligre finner du et mer folkelig utvalg med nordafrikanske, vietnamesiske og portugisiske spisesteder.
Marché d'Aligre litt lenger sør i 12. arrondissement er verdt en egen tur: kombinert bruktmarked, gatemarked og overbygd hall, åpent alle dager unntatt mandag. Praktisk regel i hele bydelen: mange av de gode bistroene har få bord og stenger kjøkkenet rundt kl. 22, så reserver eller kom tidlig. Bakgrunn om formatene finner du i guiden til bistro og brasserie.
Bør du bo på Bastille?
For mange er dette et bedre valg enn Le Marais. Du bor på metrolinje 1 med direkte forbindelse til Louvre, Champs-Élysées og La Défense, du har linje 5 og 8 i tillegg, og du får hotellpriser som ligger merkbart under de mest sentrale strøkene. Nabolaget har butikker for folk som bor der, ikke bare for turister, og det er nok kveldsliv til at gatene ikke tømmes etter kl. 20.
Ulempene er reelle. Place de la Bastille er et stort trafikkryss, og rommene som vender ut mot plassen eller mot Boulevard Beaumarchais er støyutsatte. Rundt Rue de Lappe og Rue de la Roquette er det helgestøy til langt på natt – be alltid om rom mot gårdsplassen. Selve plassen er heller ikke vakker; den er et knutepunkt, ikke et oppholdssted. Og går du østover forbi Nation, er du fort langt fra det du kom til Paris for å se. Sammenlign gjerne med naboene i Le Marais og Canal Saint-Martin, eller start i oversikten over Paris' arrondissementer.
Slik kommer du dit
Bastille-stasjonen betjenes av metrolinje 1, 5 og 8, og er dermed et av de best forbundne punktene på høyre bredd. Fra Gare de Lyon tar det ett stopp med linje 1, og fra Gare du Nord kommer du med linje 5 uten bytte. Skal du dypere inn i Faubourg Saint-Antoine, går du av på Ledru-Rollin eller Faidherbe-Chaligny på linje 8. Hele strekningen fra Place de la Bastille til Cour de l'Industrie er rundt 20 minutters gange langs Rue du Faubourg Saint-Antoine – og det er den gata du skal gå. Mer om nettet i guiden til metroen i Paris.
Ofte stilte spørsmål
Hvilket arrondissement ligger Bastille i?
Place de la Bastille ligger i skjæringspunktet mellom 4., 11. og 12. arrondissement. Faubourg Saint-Antoine, gata og strøket som strekker seg østover, danner grensen mellom 11. på nordsiden og 12. på sørsiden.
Kan man gå inn i gårdsrommene i Faubourg Saint-Antoine?
Mange av dem, ja. Cour Damoye og Passage du Chantier er åpne for publikum på dagtid, og Cour de l'Industrie kan besøkes når verkstedene er åpne. Andre gårder er private boliggårder med portkode. Hovedregelen er at åpen port betyr at du kan kikke inn – men opptre stille og ikke gå inn i oppgangene.
Når er Marché Bastille åpent?
Torsdag kl. 07.00–13.30 og søndag kl. 07.00–14.30, på midtrabatten av Boulevard Richard-Lenoir. Søndagsmarkedet er det største og travleste.
Er Bastille et bra sted å bo for turister?
Ja, særlig hvis du vil ha sentral beliggenhet til lavere pris enn Le Marais. Metrolinje 1, 5 og 8 møtes her, og du går til Le Marais på ti minutter. Regn med trafikkstøy mot plassen og helgestøy i utelivsgatene – be om rom mot bakgård.
Er det noe igjen av Bastille-fengselet?
Svært lite. Fengselet ble revet fra 1789, og bare enkelte fundamenter er bevart – blant annet noen steinrester i Square Henri-Galli ved Seinen og spor nede på metrostasjonen. Historien om stormingen og julisøylen på plassen har vi i egen artikkel om den franske revolusjonen i Paris.