Pont Neuf er den eldste broen i Paris, til tross for at navnet betyr «den nye broen». Den første steinen ble lagt 31. mai 1578, og broen sto ferdig i juli 1606. Den er 233 meter lang og 20 meter bred, gratis å gå over hele døgnet, og den henger sammen med Square du Vert-Galant på spissen av Île de la Cité. Kom tidlig hvis du vil ha halvmånebalkongene for deg selv – etter kl. 10 står det folk på hver eneste av dem.
Slik henger broen sammen
Pont Neuf er egentlig to broer. Seinen deler seg rundt Île de la Cité, og broen krysser begge armene i to ulike spenn som møtes på øyspissen. Der de møtes ligger en liten trekantet plass med rytterstatuen av Henrik IV, og trappene ned til parken Square du Vert-Galant. Du kan altså gå fra Louvre-siden til venstre bredd uten å sette foten på fast land underveis, men med en mellomlanding midt i elva.
Broen ble noe helt annet enn forgjengerne. Alle broer i Paris hadde hus på seg, tett i tett, slik at du gikk gjennom en mørk smug når du krysset elva. På Pont Neuf ble det ikke bygd boliger. Det ga parisere utsikt over Seinen for første gang, og gjorde broen til byens store møteplass gjennom to hundre år: gateselgere, kvakksalvere, lommetyver og tannuttrekkere holdt til her.
Den andre nyheten var praktisk. Pont Neuf var den første broen i Paris med fortau. Før det gikk fotgjengere i samme kjørebane som hestene og vognene, med det søl det innebar.
Mascaronene: 381 ansikter, og ingen av dem like
Under kanten av rekkverket, hele veien rundt, sitter det steinhoder. De heter mascaroner og forestiller satyrer og skogsguder, opprinnelig ment å holde onde ånder unna. Byen oppgir at det er 381 av dem, og at de ble hugget av Germain Pilon. De er alle forskjellige, og tradisjonen sier at flere er karikaturer av kongens hoffolk og av billedhuggerens egne uvenner.
En liten advarsel om tallet: Paris kommune skriver 381 på én av sine egne sider og 384 på en annen. Ingen av delene er feil nok til å bry seg om når du står der, men det sier noe om hvor vanskelig det er å telle hoder som er byttet ut gjennom fire hundre år. Mange av dem du ser i dag er kopier fra 1800-tallets store reparasjoner, fra en utskiftning i 1993 eller fra senere vedlikehold. Flere av originalene står i dag på Musée Carnavalet, som er gratis å besøke.
Vil du se dem ordentlig, må du ned på elvebredden eller ut på en båt. Fra brodekket ser du bare de nærmeste, og de blir raskt like. Fra vannet ser du hele rekken på en gang, og det er da forskjellen mellom dem blir tydelig. Et elvecruise passerer under broen uansett rute.
- Rytterstatuen av Henrik IV ble satt opp i 1614 og var den første rytterstatuen av en fransk konge på et offentlig sted i Paris. Se nøye: kongen ser mot quai des Orfèvres, mens hesten ser mot quai de l'Horloge. De ser altså hver sin vei.
- Ved den andre buen på siden mot quai de la Mégisserie sto en stor vannpumpe, patentert i 1602, som hentet vann fra Seinen til byen. Pumpehuset var prydet med en skulptur av den samaritanske kvinnen som gir Jesus å drikke. Derfra kommer navnet Samaritaine – varehuset på kaia ved siden av.
- I 1985 pakket Christo og Jeanne-Claude inn hele broen i 41 800 kvadratmeter stoff. Førti år etter, i september 2025, fikk trekanten mellom broen og Square du Vert-Galant navnet place du Pont-Neuf-Christo-et-Jeanne-Claude.
- Da broen ble restaurert, varslet Fuglevernforbundet LPO i 2024 kommunen om at det bodde spurv i lyskastere på broen. Løsningen ble ni nye reir fordelt på tre fuglekasser, malt i steinfarge for å forsvinne inn i murverket. De sitter mellom mascaronene.
Byggehistorien, kort
Henrik III bestilte broen. Han ville ha noe i stein som tålte flommene i Seinen, og som bandt Louvre sammen med de nye strøkene på venstre bredd. Religionskrigene og tom statskasse gjorde at arbeidet stoppet opp i årevis. Det var Henrik IV som fikk den ferdig, i juli 1606 – han rakk å se den åpnet fire år før han ble drept i rue de la Ferronnerie noen hundre meter unna.
Broen ble fredet som historisk monument allerede i 1889, ved den nasjonale listen fra det året. Siden 1991 inngår den i Unescos verdensarvområde «Seinens bredder i Paris». Restaureringen i 2007 var den mest gjennomgripende i nyere tid, og byen har gjort flere runder med utbedringer etterpå, senest da kjørebanen satte seg og måtte rettes opp.
I juni 2026 var broen for en kort periode dekket av JRs verk La Caverne du Pont-Neuf, som forvandlet den til et trompe-l'œil. Installasjonen er tatt ned igjen, så det du ser i dag er stein.
Square du Vert-Galant, rett under
Trappen ned fra brodekket, ved statuen, fører til en av byens fineste parker: en smal trekant med piletrær helt ute på spissen av øya, tre meter over vannflaten. Den er gratis, og den er et av få steder i sentrum der du sitter under gatenivå med elva på begge sider. Vi har skrevet en egen omtale av Square du Vert-Galant med åpningstider og det du bør vite om flom.
Parken stenger om kvelden, broen gjør det ikke. Går du over Pont Neuf i mørket, er det verdt å stoppe midt på nordspennet og se østover: da har du Conciergerie med tårnene sine i lys på venstre hånd, og Île de la Cité som en mørk kile foran deg.
Beste tid og lys
Broen ligger tilnærmet nord–sør på nordarmen og øst–vest på sørarmen, og det gir to helt ulike bilder.
- Tidlig morgen: broen er praktisk talt tom fram til rundt kl. 08. Da får du de halvrunde balkongene alene, og lyset er mykt mot Conciergerie.
- Sen ettermiddag: sola står inn langs sørarmen og treffer mascaronene på nordsiden fra siden, slik at skyggene i ansiktene kommer fram. Dette er tidspunktet å fotografere steinhodene på.
- Etter mørkets frembrudd: broen er belyst nedenfra, og speilbildet i elva er hele poenget. Stå på Pont des Arts hundre meter oppstrøms og se nedover.
Ærlig forbehold: selve brodekket er ikke spesielt vakkert å gå på. Det er en travel trafikkert gate med buss og bil, fortauene er smale, og du hører motorer hele veien. Pont Neuf er en bro du ser på utenfra, ikke en du går på for opplevelsens skyld. Vil du ha en rolig kryssing til fots, tar du Pont Alexandre III eller en av gangbroene lenger øst – oversikten finner du i vår gjennomgang av broene i Paris.
Broen: gratis, åpen hele døgnet, ingen billett.
Metro: Pont Neuf (linje 7) på høyre bredd, Cité (linje 4) på øya, Saint-Michel og Odéon på venstre bredd. En enkeltbillett for metro, tog og RER koster 2,55 € (1,30 € redusert) og gjelder i hele Île-de-France utenom flyplasstasjonene. Med Navigo Liberté+ koster turen 2,04 €.
Kilde: paris.fr, pop.culture.gouv.fr og iledefrance-mobilites.fr, kontrollert september 2026. Kan endres.
Slik legger du det inn i en dag
Pont Neuf ligger midt i den tettest pakkede kvadratkilometeren i Paris, og det gjør den til et naturlig skjæringspunkt. En rekkefølge som fungerer: start ved Louvre om morgenen, gå ut gjennom Cour Carrée og over til broen, ned i Square du Vert-Galant med kaffe, videre langs quai de Conti til bokbodene, og avslutt i Latinerkvarteret. Det er halvannen kilometer i alt.
Motsatt vei fungerer like godt: broen tidlig, så østover langs elva til Notre-Dame og videre til Marais. Trenger du et fast holdepunkt i planleggingen, har vi en dag-for-dag-plan i Paris på 2 dager.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor heter den eldste broen i Paris «den nye broen»?
Fordi den var ny da den kom, og fordi den var ny i en dypere forstand: ingen hus på brodekket, stein i stedet for tre, og det første fortauet i byen. Navnet festet seg, og de eldre broene ble senere revet eller bygd om. I dag er Pont Neuf den eldste som står.
Hvor lang er Pont Neuf?
233 meter, og 20 meter bred, ifølge Paris kommunes eget veiregister. Den var byens lengste bro da den ble bygd.
Koster det noe å gå over?
Nei. Broen er offentlig gate, åpen døgnet rundt og gratis. Det samme gjelder parken Square du Vert-Galant under, men den stenger om kvelden.
Hvor ser jeg mascaronene best?
Fra vannet eller fra elvebredden nedenfor broen. Fra selve brodekket ser du bare de nærmeste, og du må lene deg langt ut over rekkverket. Flere av originalene er utstilt på Musée Carnavalet.
Hvor lang tid bør du sette av?
Tjue minutter til broen og statuen. Legger du til Square du Vert-Galant og en kaffe, er du på en time. Hele runden med Conciergerie og Sainte-Chapelle blir en halv dag.