Paris har vært omringet av mur nesten sammenhengende i sytten hundre år. Seks murer er sikre, en syvende er omdiskutert, og til sammen forklarer de hvorfor byen er formet som den er: hver ring av boulevarder du krysser i dag, ligger der en mur sto. Den lengste synlige biten er seksti meter høy middelaldermur i rue des Jardins-Saint-Paul i Marais, to minutter fra metrostasjon Saint-Paul. Den er gratis, alltid tilgjengelig og står inntil en skolegård.
Enkelt forklart: hvorfor boulevardene ligger i ringer
Når en mur ble revet, ble det stående igjen et bredt, tomt belte: selve murtraseen pluss vollgraven og vaktveien. Det beltet var det eneste ledige arealet i en tettbygd by, og hver gang endte det med å bli gate. Derfor er Paris i dag bygd opp av konsentriske ringer. Grands Boulevards er Ludvig XIIIs og Charles Vs mur. Den ytre ringen med Pigalle, Belleville og Denfert-Rochereau er tollmuren. Boulevards des Maréchaux er Thiers-muren. Og périphériquen går rett utenfor den samme linjen.
Selv metroen følger mønsteret: linje 2 og linje 6 går fra Charles de Gaulle–Étoile til Nation langs henholdsvis nordsiden og sørsiden av den gamle tollmuren, nesten meter for meter.
1. Den gallo-romerske muren, 300-tallet
Etter germanske angrep rundt 275 forlot innbyggerne venstre bredd og trakk seg ut på øya. Tidlig på 300-tallet murte de opp den østlige halvdelen av Île de la Cité med tørrmur uten mørtel, om lag to meter høy og to og en halv meter tykk ved foten. Steinen var gjenbruk, mye av den revet ut av amfiteateret i Lutetia.
Hva du ser i dag: lite. Fundamenter og noen brolagte partier er utstilt i den arkeologiske krypten under plassen foran Notre-Dame. Ellers ingenting over bakken.
2. Den karolingiske muren – den omstridte
Noen oversikter regner en karolingisk befestning på 800-tallet som egen mur. Sporet er hovedsakelig gatenavnet rue des Barres, og forskerne er ikke enige om det fantes en sammenhengende ringmur i det hele tatt. Derfor står tallet på Paris-murer i litteraturen både som seks og syv. Regner du bare de sikre, er de seks.
3. Philippe Augustes mur, 1190–1215
Dette er den eldste muren vi kjenner traseen til nøyaktig. Kongen dro på korstog og ville sikre byen mot engelskekongen mens han var borte, så han lot bygge en steinmur rundt begge bredder. Den omsluttet 253 hektar – innenfor var det fortsatt åker og vinmark, nok til å tåle en beleiring.
Tjue bevarte partier er fredet som historiske monument siden 1889. De fleste ligger inne i private gårdsrom, men flere er tilgjengelige:
- 17–21 rue des Jardins-Saint-Paul (4e): det lengste sammenhengende stykket, seksti meter, med en kurtine på sju meters høyde mellom to tårn. Det ene er kvarten av Montgommery-tårnet, oppkalt etter kapteinen i den skotske garden som drepte Henrik II ved et uhell under en turnering. Metro: Saint-Paul (linje 1). Muren står langs en fotballbane og er synlig fra gaten hele døgnet.
- 1–5 rue Clovis (5e): et høyt og godt bevart parti rett ved Lycée Henri-IV. Metro: Cardinal Lemoine (linje 10).
- 57–59 rue des Francs-Bourgeois (4e): fra den smale inngangen til gårdsrommet i Crédit municipal ser du et tårn med middelaldersk fot. To linjer i brosteinen markerer hvor muren gikk.
- Cour du Commerce-Saint-André (6e): i passasjen ved Odéon står foten av et tårn inne i et lokale.
Muren satte også spor i gatenettet. På venstre bredd er rue des Fossés-Saint-Bernard, rue des Fossés-Saint-Jacques og rue Monsieur-le-Prince lagt rett oppå vollgravene.
4. Charles Vs mur, 1356–1383
Etter nederlaget ved Poitiers i 1356 fikk kjøpmannsformannen Étienne Marcel bygd en jordvoll med grav på høyre bredd. Den ble etter hvert en ordentlig mur, og den utvidet byen til 440 hektar. Bastillen ble reist som porttårn i denne muren fra 1370.
Hva du ser i dag: et parti på nesten to hundre meter ligger under bakken i kjøpesenteret Carrousel du Louvre, funnet under utgravningene i 1991–92 og åpnet for publikum i 1993. Du går forbi det gratis på vei mot Louvre. Legg merke til vannstandsmerkene nederst på muren. Ellers ble muren revet fra 1670, og Grands Boulevards ble lagt på traseen. Portene Saint-Denis (1672) og Saint-Martin (1674) står der to av byportene sto – de er triumfbuer, ikke porter, og skulle feire at Paris ikke lenger trengte mur.
5. Ludvig XIIIs mur – «de gule gravene», 1633–1636
En forlengelse vestover av Charles Vs mur, for å få de nye kvarterene rundt Tuileriene innenfor. Navnet kom av den gule leira som ble gravd ut. Ludvig XIV lot den rive fra 1670 og erstattet den med en trerekkeplantet promenade – det første som ble kalt boulevard i Paris. Det er derfor ordet finnes: det kommer av bolwerc, bolverk.
Hva du ser i dag: ingenting av muren. Men fra 1670 til 1785 hadde Paris ingen bymur i det hele tatt, for første og eneste gang siden antikken.
6. Tollmuren, 1784–1790
Denne var ikke militær. Kjemikeren Lavoisier, som selv var skatteforpakter, foreslo å mure inn Paris for å stoppe smugling av varer inn til byen. Muren ble 24 kilometer lang og drøyt tre meter høy, med 61 tollbommer der arkitekten Claude-Nicolas Ledoux reiste nyklassiske tollboder han selv kalte «Paris' propyleer». Den var dypt forhatt, og samtiden laget et rim om den som fortsatt siteres: muren som murer inne Paris får Paris til å mumle.
Hva du ser i dag: fire av Ledoux' bygg står igjen.
- Rotonde de la Villette ved place de la Bataille-de-Stalingrad, den største og mest påkostede. Metro: Stalingrad (linjene 2, 5 og 7).
- Barrière d'Enfer, to paviljonger på place Denfert-Rochereau. Den venstre er i dag inngangen til katakombene.
- Rotonde de Chartres ved inngangen til Parc Monceau. Her ble det gravd grav i stedet for å mure, så parken slapp å få mur tvers gjennom.
- Barrière du Trône, to søyler og to paviljonger på place de la Nation.
7. Thiers-muren, 1841–1844
Den siste og største: 33 kilometer, 95 bastioner, 17 porter og seksten frittstående fort utenfor. Den omsluttet 78 kvadratkilometer og fanget inn landsbyene rundt. I 1860 utvidet Paris bygrensen helt ut til muren og slukte Belleville, Grenelle, La Villette, Vaugirard, Montmartre, Passy, Auteuil, Bercy og Charonne. Det er denne grensen byen fortsatt har, og det er derfor Paris har tjue arrondissementer.
Utenfor muren lå et 250 meter bredt belte der det var forbudt å bygge – la Zone. Det fylte seg likevel med skur og fattigfolk som ble kalt «zoniere». Ordet «zonard» på fransk slang kommer herfra. Muren ble revet mellom 1919 og 1929.
Hva du ser i dag: så godt som ingenting av selve muren, men traseen er tydelig. Boulevards des Maréchaux med trikkelinjene T3a og T3b går på den gamle militærveien innenfor muren, og Petite Ceinture, jernbanen som forsynte fortene, ligger som grønn stripe like innenfor.
- Philippe Augustes mur hadde ingen ytre vollgrav – gatene lå for tett inntil.
- At jordvollen fra Charles Vs mur ble jevnet ned i 1670, men ikke helt: det lille høydedraget den etterlot, holdt kvarterene i 3. og 4. arrondissement tørre under storflommen i 1910.
- Ledoux' tollbod ved Parc Monceau ble aldri brukt som tollbod. Den sto ferdig i 1790, samme år som tollsystemet ble avskaffet.
- Byen betalte for Thiers-muren i 1841. Den ble aldri brukt mot en utenlandsk hær med hell: under beleiringen i 1870–71 holdt den, men Paris sultet ut.
Slik går du en murtur på to timer
Start ved Saint-Paul metro og gå rue des Jardins-Saint-Paul. Følg rue Charlemagne til rue de Sévigné og videre til Crédit municipal i rue des Francs-Bourgeois. Kryss Seinen ved Pont Marie, gå opp til rue Clovis, og avslutt ved Panthéon. Du har da sett de fire beste restene av middelaldermuren og gått gjennom halve Marais og Latinerkvarteret på kjøpet. Vil du forstå hvordan byen så ut mellom murene, gir Haussmanns ombygging resten av forklaringen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange murer har Paris hatt?
Seks som alle er enige om: den gallo-romerske, Philippe Augustes, Charles Vs, Ludvig XIIIs, tollmuren og Thiers-muren. En syvende, karolingisk mur regnes med av noen, men er ikke bekreftet.
Hvor ser du mest av bymuren i dag?
I rue des Jardins-Saint-Paul i 4. arrondissement, der seksti meter av Philippe Augustes mur står med to tårn. Gratis og synlig fra gaten. Metro: Saint-Paul, linje 1.
Koster det noe?
Nei. Alle murrestene som er nevnt her, ligger på offentlig grunn eller i fritt tilgjengelige rom. Bare den arkeologiske krypten ved Notre-Dame krever billett.
Hvorfor har Paris akkurat tjue arrondissementer?
Fordi bygrensen i 1860 ble flyttet ut til Thiers-muren og de innlemmede landsbyene ble nye bydeler. Før det var det tolv.
Er périphériquen bygd på muren?
Nesten. Den ligger litt utenfor, i det gamle byggeforbudsbeltet. Boulevards des Maréchaux innenfor er lagt på den militære ringveien inne i muren.