Lutetia er navnet romerne brukte på byen som lå der Paris ligger i dag. Den ble anlagt på venstre bredd rundt år 0 og eksisterte i fire hundre år. Tre steder gir deg fortsatt fysisk kontakt med den: amfiteateret Arènes de Lutèce ved rue Monge (gratis), badeanlegget Thermes de Cluny inne i middelaldermuseet, og den arkeologiske krypten under plassen foran Notre-Dame (11 €). Alle tre ligger innenfor tjue minutters gange fra hverandre i 5. arrondissement.
Kort forklart: hva var Lutetia?
Folket som holdt til her het parisii. Julius Caesar nevner dem i beretningen sin om gallerkrigene og skriver at byen deres lå på en øy i Seinen. I år 52 f.Kr. møtte høvdingen Camulogenus Caesars underordnede Labienus i et slag i området, og gallerne tapte. Etter det bygde romerne en by på nordskråningen av høyden som i dag heter Montagne Sainte-Geneviève – det som nå er Latinerkvarteret.
Byen fikk et rutenett med to hovedgater. Den nord–sør-gående hovedaksen, cardo maximus, ligger under dagens rue Saint-Jacques. Det er en av de få gatene i Paris som følger nøyaktig samme linje som for to tusen år siden, og du kan gå den fra Seinen og oppover uten å ta en eneste sving. Utover 300-tallet forsvant navnet Lutetia gradvis ut av bruk til fordel for folkenavnet: byen ble civitas Parisiorum, og til slutt bare Paris.
Lå Lutetia egentlig i Nanterre?
Her er forskerne uenige, og det er en reell uenighet, ikke en formalitet. Caesar skriver at byen lå på en øy, og tradisjonen har derfor plassert den gamle gallerbosetningen på Île de la Cité. Problemet er at ingen har funnet spor av bosetning fra før romertiden der. Utgravninger i Nanterre vest for Paris mellom 1994 og 2005 avdekket derimot et stort, planlagt bysamfunn på rundt femten hektar med havn og myntverksted, fra 300-tallet f.Kr.
Siden 2003 har flere arkeologer ment at parisiis egentlige hovedsted lå i Nanterre-svingen av Seinen, og at den romerske byen ble bygd opp på nytt lenger øst. Andre holder på Cité-hypotesen og peker på at øya er gravd opp og bygd ned så mange ganger at bevisene kan være borte. Konklusjonen står åpen. Det du ser på Île de la Cité i dag, er uansett romersk og senere – ikke gallisk.
Arènes de Lutèce – det gratis stedet folk går forbi
Amfiteateret ble bygd på slutten av 100-tallet eller tidlig på 200-tallet, utenfor bymuren, som skikken var. Det er et uvanlig anlegg: både arena for gladiatorkamper og scene for teater i samme bygning. Scenen er 41,20 meter bred, og selve arenaen måler 51,80 ganger 44,40 meter.
Hvor mange som fikk plass, er omstridt. Arkitektene Jean-Camille og Jules Formigé anslo 17 000 tilskuere i 1918. Historikeren Camille Jullian regnet seg i 1922 fram til 15 944 ved å sammenligne med arenaene i Nîmes og Lyon. Begge tallene er anslag ut fra setebredde, og ingen av dem kan etterprøves.
Anlegget ble glemt i århundrer, overbygd og gjenoppdaget først på 1800-tallet under arbeidet med rue Monge. I dag er det en offentlig plass. Skoleelever spiller ultimate på arenagulvet, pensjonister spiller petanque i skyggen langs kanten, og av og til settes det opp konserter på scenen.
Inngangen folk bommer på: den enkleste adkomsten går tvers gjennom porten til leiegården i 49 rue Monge. Se etter gladiatorbysten over portalen – den er merket. Du kan også komme inn fra rue des Arènes og gjennom square Capitan, som ligger et par trinn høyere og gir deg hele ovalen nedenfor deg.
Arènes de Lutèce: gratis, ingen billett. Åpent daglig fra kl. 08.30, til kl. 17.00 om vinteren og kl. 21.30 om sommeren. Metro: Place Monge (linje 7) eller Jussieu (linjene 7 og 10).
Crypte archéologique de l'île de la Cité: 11 €, redusert 9 €, gratis for barn under 18 år. Åpent tirsdag til søndag kl. 10.00–18.00, billettsalget stenger kl. 17.30. Stengt 1. januar, 1. mai og 25. desember. Metro: Cité (linje 4). Adresse: 7 place Jean-Paul II, foran Notre-Dame.
Kilde: crypte.paris.fr og parisjetaime.com, kontrollert september 2026. Kan endres – sjekk før besøk.
Badene ved Cluny
På hjørnet der cardo krysset tverraksen lå det nordlige badeanlegget, bygd på slutten av 100-tallet. Det strakte seg trolig over flere hektar. Det som står igjen, er blant de best bevarte romerske byggene nord for Alpene: kaldtbadssalen, frigidarium, med sine originale kryssvelv.
Bygningen overlevde fordi den aldri ble stående tom. På 500-tallet omtales den som kongsbolig for Childebert I. Philippe Augustes bymur fra 1200-tallet brukte deler av murverket. Abbedene i Cluny kjøpte tomten i 1340 og satte opp sitt bypalass inntil ruinene; selve badesalen ble låve, siden stallplass for diligencene til Chartres, og fra 1781 bøkkerverksted. Først i 1819 fikk byen bøkkerne ut, mot 26 000 livres i erstatning.
I dag går du inn til badene gjennom Musée de Cluny, museet for middelalderen. Der står også nautenes søyle, en steinsøyle reist av Seinens skipperlaug under keiser Tiberius og funnet under Notre-Dame i 1711. Det er den eldste daterbare skulpturen som er laget i Paris.
- Kalksteinen hele det gamle Paris er bygd av, heter lutetien på fransk – oppkalt etter byen. Den ble brutt i skråningene sør og øst for byen, de samme steinbruddene som senere ble katakombene.
- Montagne Sainte-Geneviève er 56 meter høy. Det er hele «fjellet» den romerske byen lå i.
- Da germanske stammer herjet området rundt 275, flyttet befolkningen ut på øya og rev broene bak seg. Muren de bygde på 300-tallet, ble murt av gjenbruksstein – blant annet stein revet ut av amfiteateret.
- Krypten under plassen foran Notre-Dame ble bygd fordi det ble funnet romerske kaimurer og gatenivåer under bakken da byen skulle grave ut en parkeringskjeller på 1960-tallet.
En rute for en formiddag
Start ved krypten på Île de la Cité, der du ser byens eldste lag i tverrsnitt: havnemur, brolegning og fundamenter fra fire epoker oppå hverandre. Gå så over broen og opp rue Saint-Jacques – du følger cardo. Ta av til høyre til Cluny, og avslutt i arenaen tjue minutters gange lenger øst. Hele turen er under tre kilometer og går oppoverbakke, men jevnt.
Vil du se løsfunnene fra romertiden samlet, ligger de i Musée Carnavalet, byhistorisk museum i Marais, der den faste samlingen er gratis. Er du mer interessert i hva som skjedde etterpå, følger murene rundt Paris byens vekst fra denne muren og fram til périphériquen.
Hva er ærlig talt skuffende
Arenaen er restaurert kraftig. Det meste av setene du ser, er lagt opp på 1900-tallet, og bare nedre del av tribunen og noen kammer under scenen er original stein. Krypten er lærerik, men den er et rom med murstumper og skjermer – tar du med barn under ti, er en halvtime nok. Og badene ved Cluny får du bare sett innenfra museet; fra gaten ser du murene, men ikke hvelvet.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å se de romerske restene i Paris?
Arènes de Lutèce er gratis og åpen hver dag. Krypten ved Notre-Dame koster 11 €, gratis under 18 år. Badene inngår i billetten til Musée de Cluny, der EU-borgere under 26 år går gratis.
Hvor lå Lutetia egentlig?
Den romerske byen lå på venstre bredd, rundt Montagne Sainte-Geneviève, med rue Saint-Jacques som hovedgate. Hvor det eldre gallerbosetningen lå, er uavklart: enten på Île de la Cité eller i Nanterre.
Kan du gå inn på arenaen?
Ja. Det er en vanlig offentlig plass, ikke et museum. Du går rett ned på arenagulvet, setter deg i tribunen og blir så lenge du vil innenfor åpningstiden.
Hvor lang tid trenger du?
Arenaen: tjue minutter. Krypten: en halvtime. Cluny med badene: halvannen time. Alle tre på én formiddag er fullt mulig.
Hva betyr navnet Lutetia?
Det er usikkert. Den vanligste forklaringen knytter det til et keltisk ord for sump eller gjørme, som passer med de fuktige breddene rundt øya, men ingen tolkning er bevist.