Parc Monceau er en park på 83 300 kvadratmeter i 8. arrondissement, full av bygningsrester som ser eldgamle ut og ikke er det. Kolonnaden i vannet, pyramiden, den egyptiske obelisken og den lille broen er kulisser satt opp på 1770-tallet fordi eieren syntes en hage burde fortelle historier. Parken er gratis, åpner kl. 07.00 hele året og stenger kl. 21.00 i september. Den er liten nok til å gås på tjue minutter og god nok til at du blir sittende.
Hva du møter
Du kommer sannsynligvis inn gjennom hovedporten på boulevard de Courcelles, under en rotunde i stein med kuppel. Rett innenfor åpner det seg en plen med store trær rundt, og til venstre ligger en oval dam kantet av korintiske søyler som står halvveis i vannet. Det er dette bildet folk kjenner igjen.
Går du runden mot klokka, passerer du en pyramide, noen enkeltstående søyler, en liten bro i renessansestil og en rekke statuer av franske forfattere og komponister. Parken er ikke stor, men den er tett: noe nytt hvert tjuende skritt. Det er en bevisst virkning fra 1700-tallet, og den fungerer fortsatt.
En hage bygget som en fortelling
Tomten ble kjøpt av hertugen av Chartres fra 1769. Han lot Louis Carrogis Carmontelle – dramatiker, tegner og selskapsmann mer enn gartner – lage en hage som skulle være «alle tider og alle steder på ett sted». Resultatet var en samling såkalte fabriques: små byggverk uten funksjon, satt opp for stemningens skyld. Et gresk tempel. En kinesisk paviljong. Et gotisk minaret i tre med iskjeller under. En ruin av en middelalderborg, murt opp som ruin fra første dag. Nederlandske vindmøller, en tartartelt, en bondegård med dueslag.
Det var en mote i tiden, men Monceau ble den mest omtalte utgaven. Carmontelle ga selv ut en rikt illustrert bok om hagen for å forsvare den mot kritikerne. Det fantes også en vinterhage med en grotte der musikerne satt i etasjen over, usynlige, og fikk beskjed gjennom en snor om når de skulle spille. Lyden sivet ned gjennom sprekkene i steinhvelvet, slik at gjestene ikke skulle skjønne hvor den kom fra.
I 1780 hentet hertugen inn den skotske botanikeren og gartneren Thomas Blaikie, som la om stiene og plantet på ny uten å røre byggverkene. Blaikie tilbrakte to måneder i London i 1785 for å kjøpe sjeldne planter, bygget nye varmehus i 1786, og førte inn blant annet tretten lønnearter, 18 000 tuberoseløker og et ginkgotre. I juni 1789 meldte Journal de Paris som en nyhet at en chilensk busk i Monceau-hagen hadde satt frukt for første gang i Europa.
Rotunden var et tollhus
Den kuplede bygningen ved hovedinngangen er ikke et lysthus. Da bymuren for innkreving av tollavgifter – mur des fermiers généraux – ble ført gjennom eiendommen på 1780-tallet, protesterte hertugen. Kompromisset ble at muren ble senket ned i en grøft, og at vaktstasjonen fikk form av en rotunde tegnet av arkitekten Claude-Nicolas Ledoux. Hertugen skaffet seg en egen leilighet med terrasse på toppen av den. Bygningen står fortsatt der muren gikk.
Etter revolusjonen ble eiendommen delt opp og solgt. I 1861 kjøpte byen den midtre delen og lot Alphand legge om resten i engelsk landskapsstil, som en del av Haussmanns ombygging av Paris. Resten av tomten ble solgt til utbyggere, og det er derfor parken i dag er rammet inn av noen av byens dyreste bygårder. Det lille hvite marmortempelet fra Carmontelles hage overlevde ikke i parken – det ble flyttet til Île de la Jatte i Neuilly.
- Verdens første fallskjermhopp skjedde her. 22. oktober 1797 steg André-Jacques Garnerin opp til 700 meter i ballong over hagen, punkterte ballongen og lot seg falle i fallskjerm. Publikum hadde veddet på at han ville dø; han forstuet ankelen.
- Kolonnaden ved dammen kalles naumachie etter romernes iscenesatte sjøslag. Søylene er gjenbruk – de kommer fra en påbegynt gravkirke i Saint-Denis.
- Pyramiden er eldre enn resten av parken i utseende, men ble bygget mellom 1769 og 1773. Inne sto det en gang en statue av gudinnen Isis. Den er borte.
- Søylene ved naumachien ble skadet i stormen i 2019 og er fortsatt sikret bak sperringer mens restaureringen utredes. Sandkassen på lekeplassen ved siden av er berørt av det samme arbeidet.
Inngang: gratis. Ingen billett.
Åpningstider: parken åpner kl. 07.00 hele året. I perioden 1.–30. september er den åpen kl. 07.00–21.00 alle dager. Fra 1. oktober stenger den kl. 20.00. Stengetiden justeres seks ganger i året etter gjennomsnittlig solnedgang, og midtvinters stenger flere Paris-parker allerede kl. 17.00.
Adresse: 35 boulevard de Courcelles, Paris 8e. Innganger også fra avenue Vélasquez, avenue Van Dyck og avenue Ruysdael. Metro Monceau (linje 2) rett ved hovedporten, Villiers (linjene 2 og 3) og Courcelles (linje 2) i nærheten.
På området: toaletter, drikkevann, lekeplass, husker, karusell, kafé og hjertestarter. Wi-fi ved inngangen. Hunder slippes inn i utvalgte alléer i bånd på maks 1,50 meter, ikke på plener eller i bed – brudd på reglene kan gi bot på 135 €. Sykler og sparkesykler må trilles, ikke kjøres.
Kilde: paris.fr, kontrollert september 2026. Kan endres.
Når og hvordan du bruker den
Parken er en morgenpark. Fra sju til ni er den full av joggere og folk med hund, og lyset kommer lavt inn mellom trærne fra øst. Etter klokka ti overtar barnevogner og barnehager, og midt på dagen sitter kontorfolk på plenene. Om ettermiddagen står sola inn over dammen fra vest, og det er da kolonnaden fotograferes best.
Runden rundt parken måler litt over en kilometer langs gjerdet, og det er en av de vanligste treningsrundene i Paris-vest – korte omganger, jevnt underlag, ingen kryss. Trenger du flere alternativer, har vi samlet dem under løpeturer i Paris.
Ærlig sagt: Monceau er ikke en park du reiser tvers gjennom byen for. Den har ingen utsikt, ingen stor plen å ligge på og lite skygge midt på dagen. Skal du velge én park i Paris og har én dag, tar du Jardin du Luxembourg. Men bor du i nærheten, eller er du i strøket av andre grunner, er det få steder i Paris med så mye å se på så lite plass.
Strøket rundt
Parc Monceau ligger i et av byens mest velstående boligområder, og to museer i nabolaget er direkte knyttet til det. Musée Nissim de Camondo ligger på parkens nordside og er en bankierbolig fra 1912 bevart nøyaktig som familien forlot den. Musée Jacquemart-André ligger ti minutters gange sør for parken og er samme idé, en generasjon eldre. Begge gir deg innsiden av bygårdene du ser utenfra i parken.
Vil du videre til et mindre polert strøk, går du nordover til Batignolles på et kvarter. Hele oversikten over byens severdigheter finner du under attraksjoner.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å gå i Parc Monceau?
Nei. Parken er gratis og drives av Paris kommune.
Når åpner og stenger parken?
Den åpner kl. 07.00 hele året. I september stenger den kl. 21.00, fra 1. oktober kl. 20.00. Stengetiden endres seks ganger i året etter solnedgangen.
Er ruinene ekte?
Nei, med ett unntak. Byggverkene er kulisser fra 1770-tallet, laget for å se gamle ut. Søylene i dammen er derimot ekte gjenbruksmateriale fra et byggeprosjekt i Saint-Denis.
Kan du ta med hund?
Ja, i bånd på maks 1,50 meter og bare i de alléene som er merket. Plener og blomsterbed er forbudt, og bøter på 135 € deles ut av kommunepolitiet.
Hvor lang tid trenger du?
Tjue minutter for en runde. En time hvis du tar med kaffe og en benk. Kombinert med ett av museene i nabolaget blir det en halv dag.