Viaduc des Arts er raden av murbuer langs avenue Daumesnil i 12. arrondissement, der gamle jernbanehvelv er bygget om til verksteder for kunsthåndverk. Det er 60 permanente buer med rundt 45 håndverkere fordelt over 1,5 kilometer, og det koster ingenting å gå langs og se inn gjennom glassfasadene. Selve verkstedene er butikker og arbeidssteder med egne åpningstider – de fleste holder stengt søndag, og flere også mandag. Turen på toppen av viadukten er en annen sak: den heter Coulée verte René-Dumont, og den kan du gå når som helst.
Hva dette egentlig er
Se for deg en jernbanebro av lys stein som løper rett gjennom et boligstrøk, omtrent ti meter over gata. Under sporet står buene i rekke, som en arkade. I hundre år var de lagerrom, verksteder og skjulesteder for det som ikke fikk plass andre steder. I dag har hver bue fått en glassfasade i buet form, og bak glasset sitter en møbelsnekker, en fiolinbygger, en forgyller eller en tekstildesigner og jobber mens du ser på.
Det er dette som gjør stedet uvanlig. Du går ikke inn i en butikk som selger håndverk – du går inn der håndverket lages. Noen av verkstedene er lukkede produksjonslokaler du bare kan se inn i. Andre har butikkdisk og tar imot besøkende. Skillet er ikke alltid skiltet, så det enkleste er å prøve døra: er den åpen, er du velkommen.
Slik henger viadukten og turen sammen
Folk blander stadig de to. Viaduc des Arts er verkstedene nede på bakkeplan, langs fortauet i avenue Daumesnil. Coulée verte René-Dumont er hagen oppe på selve sporet, og den fortsetter langt forbi der viadukten slutter – 4,5 kilometer i alt, fra Bastille til grensen mot Bois de Vincennes. Den opphøyde delen over verkstedene er bare den første kilometeren.
Praktisk betyr det at du bør gå den ene veien nede og den andre veien oppe. Gå østover på fortauet forbi verkstedene, ta en av trappene opp ved Jardin de Reuilly, og gå vestover tilbake i tretoppene med utsikt ned i gata du nettopp gikk i. Det tar halvannen time med stopp.
Fra godstog til gullsmed
Konsesjonen for jernbanen ble gitt i 1853, og Bastille-linjen ble innviet i 1859. Den gikk østover mot Varenne og Val-de-Marne, og den ble lagt på viadukt der bebyggelsen krevde det. I 1969 ble linja lagt ned, fordi RER A overtok trafikken. Da sto det igjen en tom kjempe av murverk tvers gjennom 12. arrondissement.
Vendepunktet kom i 1982, da staten valgte Bastille som tomt for et nytt operahus. Paris kommune fikk lagt inn i konkurransegrunnlaget at en grønn promenade skulle føres helt fram til plassen. Kommunen kjøpte sporområdet i 1987, og arkitekten Patrick Berger vant oppdraget med å gjøre noe med selve viadukten. Første leiekontrakt ble signert 8. oktober 1993. De seks første buene åpnet i oktober 1994, sytten til kom i februar 1995, og de siste sto ferdige i 1997.
Eierskapet ligger i dag hos SEM Paris Commerces, byens eget eiendomsselskap, på en avtale som løper til 2048. Det er ikke uvesentlig: leietakerne velges ut, husleiene holdes under markedspris, og til gjengjeld må virksomheten faktisk drive kunsthåndverk. Uten den ordningen hadde buene vært kafékjeder for lengst.
- Viadukten er den samme strukturen som bar toget forbi – ingen kulisse. Buene er de originale bærekonstruksjonene fra 1850-tallet, med ny glassfasade satt inn i åpningen.
- To av buene, i nummer 55 og 57, ble åpnet som utstillingslokaler i juni 1999, med til sammen 3 000 kvadratmeter. Siden 2007 brukes bare nummer 57 til utstillinger.
- Nummer 91 er en «atelier relais»: et lokale som leies ut på gunstige vilkår til nyetablerte håndverkere, som en slags rugekasse.
- Viadukten inspirerte High Line i New York, som åpnet femten år senere. Paris kom først.
Hvem sitter i buene
Sammensetningen endrer seg, men bredden er poenget. Noen eksempler fra dagens leietakerliste:
- Maison Tassin – skinnarbeid og gainerie (skinntrekking) siden 1905, med merket Entreprise du Patrimoine Vivant fra 2007. Har laget sverdetuier til medlemmer av Det franske akademi, skinnbenker til Louvre og seter til Ferrari.
- Maison Fey – møbelgainerie og forgylling på skinn siden 1910, med verktøy som er over hundre år gammelt.
- L'Olifant Paris – bygger og reparerer messingblåseinstrumenter fra flat messingplate, ikke fra industrirør.
- Harposphère – selger, reparerer og restaurerer harper, fra keltiske harper til gamle pedalharper.
- Un Jour dans le Temps – kostymeverksted med et lager på 2 000 historiske kostymer fra renessansen til 1920-tallet, og fotostudio i samme lokale.
- Confiture Parisienne – syltetøy kokt i kobberkjele, det eneste spiselige på lista.
Vil du gjøre noe med hendene selv, holder både Wecandoo (keramikk i et 300 kvadratmeters lokale i bue 23, forhåndsbestilling) og Les Ateliers Chutes libres (møbler av trerester fra andre verksteder) kurs for folk som kommer utenfra. Paris-Ateliers, en forening støttet av kommunen, driver rundt 560 ukentlige kurs i over hundre disipliner gjennom skoleåret.
Å gå langs viadukten: gratis. Fortauet er offentlig gate og alltid tilgjengelig.
Verkstedene: hvert atelier setter sine egne åpningstider, og det finnes ingen felles tid for hele viadukten. Regn med at flest er åpne tirsdag til lørdag midt på dagen, og at søndag er en dårlig dag å komme på. Noen verksteder tar bare imot etter avtale. Sjekk det enkelte verkstedets side før du går, hvis du skal treffe en bestemt håndverker.
Adresse: 1–129 avenue Daumesnil, Paris 12e. Metro Bastille (linjene 1, 5 og 8) i vestenden, Gare de Lyon (linjene 1 og 14, RER A og D) like ved. Bussene 61, 87 og 91 stopper langs strekningen.
Kilde: leviaducdesarts.com, kontrollert september 2026. Kan endres.
Når det er verdt å komme
Én dag i året åpner hele viadukten dørene samtidig: under de europeiske håndverksdagene om våren, da verkstedene tar imot publikum med demonstrasjoner og omvisninger. Er du i byen da, er det den enkleste måten å komme innenfor glasset på. Ellers gjelder det vanlige rådet for alt håndverk: kom på formiddagen, når folk faktisk står og jobber, ikke like før stengetid.
Et ærlig forbehold: dette er ikke en attraksjon med et høydepunkt. Noen buer står tomme mellom leietakere, og et par av dem er showroom for firmaer som ikke produserer noe på stedet. Går du hit og venter deg et museum, blir du skuffet. Går du hit fordi du liker å se folk som kan noe skikkelig, får du en av de roligste timene i Paris.
Rundt hjørnet
Strøket er en av grunnene til å komme. Tre kvartaler nord for viadukten ligger Marché d'Aligre med både matmarked og loppetorg – en av de få markedsplassene i sentrum der prisene ennå ikke er skrudd opp for turister, og et naturlig stopp hvis du er interessert i loppemarkedene i Paris. Vestover ender avenue Daumesnil på Bastille-plassen, og østover fører Coulée verte videre mot Bercy Village, som er en annen ombygd struktur: gamle vinlagre i stedet for jernbane.
Skal du bo i nærheten, er Bastille et praktisk utgangspunkt med kort vei til tre metrolinjer. Liker du stemningen i overbygde handlegater, har vi også skrevet om passasjene på høyre bredd – samme idé om handel under tak, hundre år eldre. Resten av byens severdigheter finner du i oversikten over attraksjoner.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å besøke Viaduc des Arts?
Nei. Du går på et vanlig fortau langs avenue Daumesnil og ser inn i verkstedene gratis. Vil du inn i et verksted, er det som å gå inn i en butikk: gratis, men du kjøper selvsagt noe hvis du vil.
Hva er forskjellen på Viaduc des Arts og Coulée verte?
Viaduc des Arts er verkstedene i buene under jernbaneviadukten. Coulée verte René-Dumont er den plantede turveien oppe på det gamle sporet. Samme byggverk, to etasjer, to opplevelser.
Når er verkstedene åpne?
Det varierer fra bue til bue. Det finnes ingen felles åpningstid. Tirsdag til lørdag på dagtid gir størst sjanse for å finne folk inne; søndag er som regel stengt.
Hvor lang tid bør du sette av?
En time til å gå de 1,5 kilometerne nede og titte inn underveis. Legger du til turen tilbake oppe på Coulée verte, er du på halvannen til to timer.
Passer det for barn?
Delvis. Selve verkstedene er ikke laget for barn, men turen oppe på viadukten er flat, bilfri og har lekeplasser i Jardin de Reuilly underveis. Kombinasjonen fungerer bedre enn verkstedene alene.