Place de la Nation ligger på grensen mellom 11. og 12. arrondissement, øst i Paris, og er et av byens største trafikknutepunkter. For de fleste besøkende er det et sted man passerer. Men noen hundre meter sørøst for plassen, bak en høy mur i Rue de Picpus, ligger et av Paris' mest alvorstunge steder: en privat kirkegård med to massegraver der 1 306 mennesker som ble henrettet under skrekkveldet i 1794 er begravet. På samme kirkegård ligger markien de La Fayette, med et amerikansk flagg som har vaiet over graven siden 1917.
Kvarteret i korte trekk
- Hvor: øst i Paris, på grensen mellom 11. og 12. arrondissement, mellom Bastille i vest og Bois de Vincennes i øst.
- Kjent for: Place de la Nation, Picpus-kirkegården, Marché d'Aligre og Coulée verte René-Dumont.
- Best for: historieinteresserte, rolige boligstrøk, matmarkeder og lange spaserturer utenfor turistrutene.
- Metro: Nation (linje 1, 2, 6 og 9 samt RER A), Picpus og Bel-Air (6), Ledru-Rollin og Faidherbe–Chaligny (8), Rue des Boulets (9).
- Merk: Picpus-kirkegården er åpen kun om ettermiddagen mandag–lørdag, og krever en liten inngangspenge i kontanter.

Place de la Nation
Plassen het opprinnelig Place du Trône, etter en trone som ble reist her i 1660 da Ludvig XIV og Maria Teresa av Spania gjorde sitt inntog i Paris. I 1787 satte arkitekten Claude-Nicolas Ledoux opp to søyler og to tollpaviljonger her, som del av bymuren der varer inn til Paris skulle fortolles – de to søylene står fremdeles, i dag kronet av statuer av Filip August og Ludvig den hellige.
Under revolusjonen fikk plassen navnet Place du Trône-Renversé – «den veltede tronens plass». Det nåværende navnet fikk den 14. juli 1880, da nasjonaldagen ble feiret her for første gang. Midt på plassen står Jules Dalous store bronsegruppe Le Triomphe de la République, innviet i 1899: en kvinneskikkelse på en vogn trukket av løver, omgitt av allegoriske figurer. Plassen er i dag en av byens store rundkjøringer med et parkanlegg i midten, og fungerer som fast start- eller endepunkt for franske demonstrasjonstog.
Cimetière de Picpus – massegravene fra 1794
Mellom 14. juni og 27. juli 1794, i skrekkveldets siste og mest intense uker, ble giljotinen flyttet til Place du Trône-Renversé. På seks uker ble 1 306 mennesker henrettet her. Likene ble fraktet noen hundre meter sørøstover, til hagen bak et nedlagt kloster i Rue de Picpus, og lagt i to store gravgroper som var gravd for formålet. Blant de døde var 159 adelige, 178 militære, 136 munker og 23 nonner, men flertallet var vanlige mennesker – håndverkere, tjenestefolk, bønder og handelsmenn. Blant dem var også dikteren André Chénier og de seksten karmelittnonnene fra Compiègne.
Gravgropene ble kastet igjen og glemt. Først etter revolusjonen sporet pårørende – blant dem prinsesse Amalie Zephyrine av Hohenzollern og markisen de La Fayettes kone Adrienne de Noailles, som selv mistet mor, søster og bestemor til giljotinen her – opp stedet og kjøpte tomten. De opprettet en privat kirkegård der bare etterkommere av de henrettede kan begraves. Slik er det fortsatt.
Å besøke stedet er ikke en severdighet i vanlig forstand. Du går inn gjennom en port fra gata, gjennom en klosterhage og et kapell, og ut i en stille hage der to enkle steinplater i gresset markerer gravene. Det er sjelden mer enn en håndfull besøkende der samtidig, og forventningen er at man er stille. Ta det som en selvfølge.
Lafayettes grav
I den ytre delen av kirkegården ligger markien de La Fayette, som kjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen og senere spilte en sentral rolle i den franske revolusjonens første fase. Han døde i 1834 og ble gravlagt her sammen med sin kone Adrienne, hvis familiemedlemmer ligger i massegraven noen meter unna. Kisten hans er dekket med jord hentet fra USA.
Over graven vaier et amerikansk flagg. Det har hengt der permanent siden 1917, da amerikanske styrker kom til Frankrike under første verdenskrig, og det fornyes hver 4. juli av amerikanske veteran- og etterkommerorganisasjoner. Den amerikanske ambassadøren i Frankrike legger ned krans ved graven på USAs nasjonaldag. For amerikanske besøkende er dette et pilegrimsmål; for de fleste andre er det et av de mest uventede stedene i Paris.
Adresse: 35 rue de Picpus, 12. arrondissement. Metro Picpus (linje 6) eller Nation (1, 2, 6, 9 og RER A).
Åpent: mandag–lørdag kl. 14.00–17.00. Stengt søndag og på helligdager. Kun åpent om ettermiddagen.
Pris: 2 € i inngangspenge. Ta med kontanter – kirkegården er privat og har ingen ordinær billettluke.
Kilde: paris.fr, kontrollert juli 2026. Åpningstidene kan innskrenkes i ferieperioder – ring gjerne før du drar langt.
Vil du sette besøket inn i en større sammenheng, les vår artikkel om den franske revolusjonen i Paris, og se oversikten over kirkegårdene i Paris.
Marché d'Aligre
Et par metrostopp vestover, i 12. arrondissement mellom Bastille og Ledru-Rollin, ligger Marché d'Aligre – for mange parisere byens beste marked. Det består av tre deler: den overbygde hallen Marché Beauvau fra 1843 med kjøtt-, ost- og fiskehandlere, gatemarkedet med frukt og grønt på Place d'Aligre og i Rue d'Aligre, og en liten loppemarkedsdel med brukte bøker, servise og småting.
Prisnivået i gatedelen er blant de laveste i Paris, og stemningen er høylytt og lite tilgjort. Markedet er stengt mandag – som de fleste franske markeder – og går for øvrig hver dag. Gatene rundt, særlig Rue de Charonne og Rue Paul-Bert i 11., har et av byens tetteste miljøer av småbistroer og vinbarer. Se guiden til matmarkeder i Paris.
Hvor: Place d'Aligre og Rue d'Aligre, 12. arrondissement. Metro Ledru-Rollin (linje 8).
Overbygd hall (Beauvau): tirsdag–fredag kl. 08.00–13.00 og kl. 16.00–19.30, lørdag kl. 08.00–19.30, søndag kl. 08.00–13.30.
Gatemarkedet: tirsdag–fredag kl. 07.30–13.30, lørdag og søndag kl. 07.30–14.30.
Stengt mandag.
Kilde: paris.fr, kontrollert juli 2026. Kan endres.
Coulée verte René-Dumont
Den gamle jernbanetraseen mellom Bastille og Bois de Vincennes er gjort om til en opphøyd parkpromenade, og hele strekningen ligger i 12. arrondissement. Den starter rett bak operahuset ved Bastille, går fire og en halv kilometer østover på viadukt og deretter i skjæring og tunnel, og ender ved ringveien like ved Bois de Vincennes. Under den første viaduktstrekningen ligger Viaduc des Arts, med håndverksverksteder i de gamle buehvelvene.
Dette var verdens første høybane omgjort til park, ferdigstilt i 1993 – nesten tjue år før New Yorks High Line, som er direkte inspirert av den. Den er også en helt praktisk måte å bevege seg østover i byen på, uten trafikk. Les mer i vår artikkel om Coulée verte.
Hva mer du finner i nærheten
- Cours de Vincennes – den brede aksen østover fra Nation, med et stort gatemarked to dager i uka og kjedebutikker langs hele lengden.
- Bois de Vincennes – Paris' største park, med innsjøer, blomsterpark, dyrepark og slott, femten minutters gange eller ett metrostopp fra Nation.
- Foire du Trône – Frankrikes største omreisende tivoli, med røtter tilbake til middelalderens marked ved Place du Trône. Det holdes i dag hver vår på Pelouse de Reuilly i Bois de Vincennes.
- Bercy – lenger sørvest i 12. arrondissement, med de gamle vinlagrene omgjort til butikk- og restaurantgate. Se Bercy Village.
- Père-Lachaise – Paris' mest berømte kirkegård ligger et par metrostopp nord for Nation. Se Père-Lachaise.
Hvor du spiser
Selve Place de la Nation er omkranset av brasserier som lever av forbipasserende, og de er sjelden noe å skrive hjem om. Gå heller vestover. Kvartalene mellom Nation, Charonne og Aligre i 11. arrondissement har over de siste tjue årene blitt et av Paris' mest interessante matområder, med små bistroer, naturvinbarer og bakerier drevet av unge kokker som ikke hadde råd til lokaler i sentrum. Rue de Charonne, Rue Paul-Bert, Rue Saint-Nicolas og gatene rundt Marché d'Aligre er de beste å gå langs. Se vin og vinbarer i Paris og bistro og brasserie.
Bør du bo her?
Nation-kvarteret er et fornuftig, men ikke spektakulært valg. Fordelene er konkrete: metrolinje 1 tar deg til Louvre på ti–tolv minutter, RER A stopper her og gir direkte forbindelse til Disneyland, hotellprisene ligger klart under sentrumsnivå, og du bor i et vanlig fransk boligstrøk med bakerier, marked og nabolagsbistroer.
Ulempene er like tydelige. Du har ingen severdigheter rett utenfor døra, selve plassen er en stor og støyende rundkjøring, og arkitekturen i området er nøktern – det er lite av den parisiske sjarmen som gjør at folk blir stående og fotografere. Kvartalene nordvest for plassen, mot Charonne og Bastille, er hyggeligere å bo i enn selve Nation. Se bydelsguiden til Bastille for et litt mer levende alternativ i samme retning, eller sammenlign i vår oversikt over Paris' arrondissementer og guiden til overnatting i Paris.
Ofte stilte spørsmål
Kan man besøke Picpus-kirkegården?
Ja. Kirkegården i 35 rue de Picpus er åpen for publikum mandag–lørdag kl. 14.00–17.00, stengt søndag og på helligdager. Det koster 2 € i inngangspenge, og du bør ha kontanter.
Hvor mange ble henrettet ved Place de la Nation?
1 306 mennesker ble giljotinert på det som da het Place du Trône-Renversé, i løpet av seks uker mellom 14. juni og 27. juli 1794. De ble begravet i to massegraver i hagen bak klosteret i Rue de Picpus.
Hvorfor vaier det et amerikansk flagg på en fransk kirkegård?
Fordi markien de La Fayette, som kjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen, ligger begravet der. Flagget har vaiet permanent over graven siden 1917 og fornyes hver 4. juli av amerikanske organisasjoner.
Er Nation et bra sted å bo i Paris?
Det er et rimelig og praktisk valg med utmerket metrodekning, men uten severdigheter i nærheten. Passer for deg som har vært i Paris før eller som prioriterer pris. Kvartalene mot Bastille og Charonne er hyggeligere enn selve plassen.
Hvilke dager er Marché d'Aligre åpent?
Tirsdag til søndag. Markedet er stengt mandag. Gatedelen har åpent fra kl. 07.30 om morgenen, mens den overbygde hallen har lengre lunsjpause på hverdager og stenger kl. 13.30 på søndager.