Grands Boulevards er den lange, sammenhengende gatelinjen som går i en bue fra Église de la Madeleine i vest til Place de la République i øst, gjennom 2. og 9. arrondissement. Det er ikke ett navn, men åtte boulevarder på rad – des Capucines, des Italiens, Montmartre, Poissonnière, Bonne-Nouvelle, Saint-Denis og Saint-Martin. Her ligger de overbygde passasjene, teatrene, vokskabinettet Musée Grévin, de store varehusene og Opéra Garnier. Dette har vært Paris' forlystelsesstrøk i to hundre år, og det er fortsatt et av de mest sentrale stedene å bo i byen.
Kvarteret i korte trekk
- Hvor: 2. og 9. arrondissement, langs boulevardlinjen fra Madeleine til République.
- Kjent for: teatre og konsertsaler, de overbygde 1800-tallspassasjene, Musée Grévin, varehusene på Boulevard Haussmann og Opéra Garnier.
- Best for: shopping, teater og revy, regnværsdager i passasjene og alle som vil bo sentralt med metro rett under føttene.
- Metro: Grands Boulevards og Richelieu-Drouot (linje 8 og 9), Bonne Nouvelle (8 og 9), Opéra (3, 7 og 8), Chaussée d'Antin–La Fayette (7 og 9), Strasbourg–Saint-Denis (4, 8 og 9).
- Merk: boulevardene er trafikkerte hovedårer. Sjarmen ligger i sidegatene og passasjene, ikke i selve gateløpet.
Hvor boulevardene kommer fra
Navnet «boulevard» kommer av bolwerk – bolverk, altså festningsverk. Og det er nettopp det de var. Fram til 1670 gikk Paris' bymur her, og da Ludvig XIV mente at byen ikke lenger trengte forsvarsverk mot nord, lot han murene rive og erstatte med en bred, trebeplantet promenade langs samme trasé. Det er derfor Grands Boulevards buer seg slik de gjør: de følger en gammel festningslinje, ikke en planlagt akse.
På 1800-tallet ble denne promenaden byens sosiale sentrum. Kafeene, teatrene, panoramaene og de første varehusene lå her, og å «gå på boulevarden» var en egen sysselsetting for det parisiske borgerskapet. Da baron Haussmann på 1850- og 60-tallet bygde om Paris, føyde han nye brede gater til systemet – Boulevard Haussmann, Avenue de l'Opéra og Boulevard de Sébastopol – og bandt dem sammen med den gamle linjen. Det er denne kombinasjonen av 1670-tallets trasé og 1800-tallets fasader som gir strøket sitt uttrykk. Les mer i vår artikkel om Haussmann og ombyggingen av Paris.
Passasjene – strøkets beste grunn til å komme
Den største attraksjonen langs Grands Boulevards er ikke synlig fra gata. De overbygde passasjene – smale handlegater med glasstak, mosaikkgulv og butikkfasader i tre – ble bygd mellom 1790-årene og 1850-årene som overdekkede snarveier gjennom kvartalene, lenge før varehusene fantes. På det meste var det over 150 av dem i Paris. I dag står rundt tjue igjen, og de fleste av de vakreste ligger nettopp her: Passage des Panoramas, Passage Jouffroy, Passage Verdeau og Galerie Vivienne, alle innen gangavstand fra hverandre.
Du kan gå fra Passage des Panoramas, krysse Boulevard Montmartre, gå gjennom Passage Jouffroy, krysse Rue de la Grange-Batelière og fortsette inn i Passage Verdeau – nesten en kilometer under glasstak. Det gjør dette til byens beste regnværsrute. Se den fullstendige guiden til passasjene i Paris.
Teatre, revyer og konsertsaler
Strøket har Paris' tetteste konsentrasjon av scener, og mange av dem holder til i bygninger fra 1800-tallet med rød plysj, forgylte losjer og italiensk salplan. Théâtre des Variétés ved Boulevard Montmartre har spilt komedie og vaudeville siden 1807. Théâtre des Nouveautés holder samme tradisjon i live. Folies Bergère i Rue Richer var Belle Époque-tidens mest berømte varieté og setter i dag opp musikaler og konserter, mens Casino de Paris – som til tross for navnet aldri har vært et kasino – er en musikkhall med lang historie. L'Olympia ved Boulevard des Capucines er Frankrikes mest kjente konsertsal, med en artistliste som strekker seg fra Édith Piaf og Jacques Brel til dagens navn.
Legg til Le Grand Rex ved Boulevard Poissonnière, en art déco-kino fra 1932 med en stjernehimmel i taket og en av Europas største kinosaler, og Opéra Garnier i vestenden. Mesteparten av det som spilles er på fransk, men konserter, ballett, opera og revy fungerer uansett språknivå. Se teater i Paris og opera og ballett for billetter og praktiske råd, og les om Opéra Garnier som severdighet.
Musée Grévin
Vokskabinettet ved Boulevard Montmartre åpnet i 1882 og er dermed eldre enn de fleste tilsvarende museer i Europa. Det er en typisk 1800-tallsattraksjon som har overlevd: over 250 voksfigurer av franske og internasjonale kjendiser, i lokaler som selv er verdt et blikk – særlig speilsalen Palais des Mirages fra verdensutstillingen i 1900. Det er en klar familieattraksjon, og prisen er deretter.
Adresse: 10 boulevard Montmartre, 9. arrondissement.
Åpent: mandag–fredag kl. 10.00–18.00, og lørdag, søndag, helligdager og i franske skoleferier kl. 09.30–19.00. Åpent hele året.
Pris: 28 € for voksne fra 19 år og 19,80 € for barn 5–18 år ved kjøp av billett uten fast dato. Gratis for barn under 5 år. Familietilbud fra 64 € for fire personer. Billetter kjøpt på forhånd med fast dato kan være rimeligere.
Kilde: grevin-paris.com, kontrollert juli 2026. Kan endres.
Se også vår egen artikkel om Musée Grévin.
Varehusene og shoppingen
Rett vest for boulevardlinjen, i Boulevard Haussmann, ligger Galeries Lafayette og Printemps side om side – to av verdens mest kjente varehus, begge med glasskupler, jugendinteriør og takterrasser med utsikt mot Opéra Garnier og Eiffeltårnet. Dette er strøkets største trekkplaster, og i førjulstiden er vinduene og lysene en attraksjon i seg selv. Vi har en egen guide til varehusene på Boulevard Haussmann.
Ellers er handelen langs selve boulevardene i hovedsak kjedebutikker. De interessante funnene ligger i passasjene og i sidegatene: frimerke- og myntsamlere i Passage des Panoramas, antikvariater i Passage Verdeau, auksjonshuset Drouot i Rue Drouot der du kan gå inn og se på visninger gratis, og designbutikker i gatene rundt Rue Montmartre.
Rue des Martyrs – matgata
Noen kvartaler nord for boulevardene, der 9. arrondissement stiger opp mot Pigalle og Montmartre, går Rue des Martyrs. Det er en av Paris' best bevarte handlegater for mat: bakerier, ostebutikker, sjokolatier, fiskehandlere, grønnsakshandlere og konditorier på rekke og rad, med kafeer imellom. Gata er blitt et fast punkt for matinteresserte besøkende, men den fungerer fortsatt først og fremst som nabolagets egen handlegate.
Nedre del av gata er travlest på lørdag formiddag. Kvarteret rundt, SoPi (South Pigalle), har utviklet seg til et av byens mest aktive kafé- og barområder det siste tiåret. Se også bakerier og croissant i Paris og fransk ost.
Hvor du spiser
Strøket har to matmiljøer som lever side om side. Langs boulevardene ligger de store brasseriene fra tidlig 1900-tall – flere av dem med vernede interiører, høyt tempo, klassisk kart og priser deretter. Se bistro og brasserie for hva du kan forvente. I sidegatene, særlig i 2. arrondissement rundt Rue Montorgueil og i 9. rundt Rue des Martyrs, ligger nyere småbistroer, vinbarer og kaffebarer.
Rue Montorgueil sørvest i strøket er en av byens hyggeligste gågater for mat, og Passage des Panoramas har over de siste årene fylt seg opp med små spisesteder. Vær oppmerksom på at restaurantene rett ved de mest trafikkerte metroutgangene er typiske gjennomgangssteder – gå to gater unna, så stiger kvaliteten og prisen synker.
Bør du bo på Grands Boulevards?
For mange er dette Paris' mest praktiske overnattingsområde. Du har fem–seks metrolinjer i gangavstand, du går til Louvre, Opéra og Montmartre, du har varehusene rundt hjørnet, og hotelltilbudet er stort – med et bredere prisspenn enn i Le Marais eller Saint-Germain. Særlig 9. arrondissement gir mye sentralitet for pengene, se hva et hotell koster i Paris.
Ulempene skal du ta på alvor. Boulevardene er sterkt trafikkerte, og et rom mot gata betyr støy hele døgnet – be alltid om rom mot bakgården. Selve boulevardene er visuelt mindre tiltalende enn strøkets rykte skulle tilsi, med mye kjedebutikker, spillhaller og hurtigmat, og østenden rundt Strasbourg–Saint-Denis og Bonne Nouvelle oppleves av mange som rotete og utrivelig om kvelden. Kvartalene nord for boulevardene, mot Rue des Martyrs og Notre-Dame-de-Lorette, er langt hyggeligere å bo i enn selve gateløpet. Sammenlign gjerne med de andre strøkene i vår oversikt over Paris' arrondissementer, eller start i guiden til overnatting i Paris.
Ofte stilte spørsmål
Hva er Grands Boulevards i Paris?
Det er den sammenhengende rekken av åtte boulevarder som går fra Église de la Madeleine til Place de la République gjennom 2. og 9. arrondissement. De ble anlagt fra 1670 på traseen etter byens revne bymur, og ble på 1800-tallet Paris' viktigste forlystelsesstrøk.
Er Grands Boulevards et bra sted å bo?
Ja, hvis du prioriterer sentral beliggenhet og god metrodekning. Du bor i gangavstand til Louvre, Opéra og Montmartre. Ulempen er trafikkstøy og et gatemiljø som er mer kommersielt enn sjarmerende – be om rom mot bakgården, og se etter hotell i sidegatene.
Hvilke passasjer bør jeg se?
Passage des Panoramas, Passage Jouffroy og Passage Verdeau ligger etter hverandre på hver sin side av Boulevard Montmartre og kan gås som én rute. Galerie Vivienne i 2. arrondissement er den mest påkostede av dem alle.
Hva koster Musée Grévin?
28 € for voksne fra 19 år og 19,80 € for barn mellom 5 og 18 år for udatert billett, og gratis for barn under 5. Museet er åpent hele året, mandag–fredag kl. 10.00–18.00 og kl. 09.30–19.00 i helger, på helligdager og i franske skoleferier.
Hvor ligger Rue des Martyrs?
I 9. arrondissement, mellom Notre-Dame-de-Lorette og Pigalle, et par kvartaler nord for boulevardlinjen. Nærmeste metro er Notre-Dame-de-Lorette på linje 12 eller Saint-Georges på samme linje.