Gare Montparnasse

Parisguiden.net · Reiseguide til Paris·Innhold gjennomgått juli 2026 · slik kontrollerer vi fakta

Gare Montparnasse er utgangspunktet for togene vestover og sørvestover: Rennes, Brest, Saint-Malo, Nantes, La Rochelle, Bordeaux, Biarritz og Toulouse. Stasjonen har 28 spor fordelt på fire haller, og den er bygget i flere etasjer inne i en betongblokk du ikke ser fra gata. Det avgjørende å vite er at Hall 3, som kalles Vaugirard, ligger rundt 300 meter unna resten av stasjonen. Står det Vaugirard på tavla, må du gå – og du må begynne å gå i god tid.

Kort om stasjonen

Stasjonen ligger på venstre bredd, på grensen mellom 14. og 15. arrondissement, med hovedinngang fra place Raoul-Dautry og avenue du Maine. I 2024 gikk nesten 69 millioner reisende gjennom bygget, ifølge SNCFs åpne data – fjerde mest av Paris-stasjonene.

Det er ingen gammel praktstasjon. Den forrige Gare Montparnasse ble revet i 1969, og den nye ble bygd et par hundre meter lenger sør, på tomta til den gamle godsstasjonen ved Maine. Nettopp derfor ligger stasjonen så langt fra det gamle stasjonstorget ved rue de Rennes – rundt 400 meter – og derfor føles metrogangene så lange. Det er ikke dårlig skilting; det er byplanlegging fra 1960-tallet.

På tomta til den revne stasjonen står i dag Tour Montparnasse. Bygget var altså stasjonens erstatning, ikke dens nabo fra starten. Vil du opp i tårnet for utsikten, står det beskrevet i vår oversikt over utsiktspunktene i Paris.

Fire haller – og den ene som lurer folk

• Hall 1 (Porte Océane) er hovedhallen, med inngang fra place Raoul-Dautry rett overfor Tour Montparnasse. Herfra kommer du til den nordlige enden av perrongene til spor 1–24, og hit går metroen.
• Hall 2 ligger over midten av de samme sporene, med egen inngang fra place des Cinq-Martyrs-du-Lycée-Buffon på oversiden. Kommer du inn her, tar du rulletrapp ned til perrongen.
• Hall 3, Vaugirard, er en egen liten stasjon med fire blindspor, 25–28, som ikke henger sammen med de andre sporene i det hele tatt. Den brukes mest av togene til og fra Granville og Argentan i Normandie.
• Pasteur-inngangen i sør er avleveringssone for bil og drosje, og gir tilgang til den bortre enden av perrongene.

Veien til Vaugirard går langs perrongen til spor 24 – omtrent 300 meter, med rullebånd store deler av strekningen. Alternativt går du ut av stasjonen og rundt på utsiden. Med koffert og barn bør du regne ti minutter fra hovedhallen, ikke fem.

Hvor togene går

Montparnasse er nordenden av LGV Atlantique, høyhastighetsbanen som åpnet i 1990. Togene kjører 300 km/t på den første strekningen ut av Paris, og opptil 320 km/t videre på nyere baner mot Bretagne og sørvest.

Med TGV InOui og Ouigo kommer du til Rennes på 1 time og 26 minutter og til Bordeaux på 2 timer og 2 minutter. Videre går det tog til Brest, Quimper, Saint-Malo, Nantes, La Rochelle, Biarritz, Toulouse og Tarbes. Skal du til Mont-Saint-Michel, går den vanligste ruta via Rennes og buss videre derfra – altså fra denne stasjonen.

I tillegg går regionaltogene herfra: TER til Le Mans og Chartres (raskeste avgang bruker én time), TER Normandie på den gamle linja til Granville, og Transilien-linje N ut i forstedene sørvest for byen. Linje N stopper ved Versailles-Chantiers, som er en av tre måter å komme seg til slottet på – vi sammenligner dem i Paris til Versailles.

Hagen på taket

Over sporene ligger et betonglokk, og oppå lokket ligger en offentlig park de færreste turister vet om. Jardin Atlantique er 3,5 hektar stor, ligger 18 meter over skinnegangen og ble åpnet i 1994 av president François Mitterrand. Den har fem tennisbaner, pinjetrær, bølgemønstret brolegning og hvite skulpturer som skal minne om seil – temaet er Atlanterhavet, som togene under føttene dine kjører mot.

Du kommer opp fra place des Cinq-Martyrs-du-Lycée-Buffon. Har du en time å slå i hjel før avgang, er dette et vesentlig bedre valg enn en stol i avgangshallen: du er utendørs, det er stille, og du er fortsatt inne på stasjonsområdet. At parken i det hele tatt finnes, skyldes at naboene i 1977 stanset en planlagt motorvei inn til stasjonen. Da veien ble skrinlagt, ble lokket bygget og beplantet i stedet.

Metro, buss og videre transport

Metrostasjonen heter Montparnasse–Bienvenüe og betjenes av linje 4, 6, 12 og 13. Det er en av byens mest omstendelige byttestasjoner: gangen mellom linje 12/13 og linje 4/6 er flere hundre meter lang, med rullebånd underveis. Med koffert er dette en reell faktor. Linje 4 tar deg nordover til Châtelet, Gare du Nord og Gare de l'Est; linje 6 går østover mot Bercy og vestover mot Trocadéro og Eiffeltårnet. Hvordan billettsystemet fungerer, står i guiden til metroen i Paris.

Drosjeholdeplassen ligger ved Pasteur-inngangen og ved hovedinngangen. Skal du til flyplassen, er Orly nærmest herfra; Charles de Gaulle krever bytte og god tid.

Mat, bagasje og venting

Inne på stasjonen er tilbudet kjedepreget, men det finnes bagasjeoppbevaring med skap i flere størrelser, med pris etter størrelse og hvor lenge du bruker dem. Kapasiteten er begrenset i høysesong, og i sommermånedene er det klokt å ha et alternativ i bakhodet blant de private tjenestene i gatene rundt.

Går du ut hovedinngangen og krysser til rue du Montparnasse, står du i en gate full av bretonske crêperier. Det er ingen tilfeldighet: fra slutten av 1800-tallet kom bretonske arbeidssøkende til Paris med tog nettopp hit, og strøket rundt stasjonen ble deres. Crêpes og galettes er fremdeles det man spiser her, og prisene er vanlige bykvartalspriser, ikke stasjonspriser. Vi har skrevet om forskjellen på de to i crêpes og galettes. Vil du bo i området, står fordelene og ulempene i Montparnasse som bydel.

Da et lokomotiv gikk gjennom fasaden

Den gamle stasjonen er mest kjent for en ulykke. Den 22. oktober 1895 kom hurtigtoget fra Granville inn for fort, bremsene sviktet, og lokomotivet kjørte gjennom endeveggen i andre etasje og ble hengende ut over torget med fronten nede i gata. Fotografiet av det opphengte lokomotivet er et av de mest gjengitte jernbanebildene som finnes. Ingen om bord omkom, men en kvinne på fortauet under ble drept av nedfallende murverk.

Bygget det skjedde i, finnes ikke lenger – det lå ved rue de Rennes, der Tour Montparnasse står i dag. Så nei, du kan ikke se hullet. Men du kan stå på stedet, og det er verdt et par minutter hvis du liker at byen forklarer seg selv.

Riktig stasjon?

Montparnasse dekker vest og sørvest. Skal du sørøstover til Lyon, Marseille eller Italia, går toget fra Gare de Lyon; østover mot Strasbourg og Tyskland fra Gare de l'Est. Hele fordelingen står i togstasjonene i Paris.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar det å gå til Hall 3 Vaugirard på Montparnasse?

Regn ti minutter fra hovedhallen. Strekningen er rundt 300 meter langs perrongen til spor 24, med rullebånd på deler av veien. Vaugirard har fire blindspor, 25–28, og brukes mest av togene til og fra Granville og Argentan.

Hvilke metrolinjer går til Gare Montparnasse?

Linje 4, 6, 12 og 13, alle til stasjonen Montparnasse–Bienvenüe. Byttegangene der er blant de lengste i Paris-metroen, så beregn ekstra tid hvis du har bagasje.

Går togene til Bretagne fra Montparnasse?

Ja. Rennes, Brest, Quimper, Saint-Malo og Nantes går alle herfra, via LGV Atlantique. Rennes tar 1 time og 26 minutter med raskeste avgang. Det samme gjelder togene til Bordeaux, Biarritz og Toulouse.

Finnes det et sted å sitte ute på Gare Montparnasse?

Ja, og de færreste kjenner det. Jardin Atlantique ligger på taket over sporene, 18 meter opp, og er en offentlig park på 3,5 hektar med inngang fra place des Cinq-Martyrs-du-Lycée-Buffon. Gratis, og som regel nesten folketom.

Hvor tidlig bør jeg møte opp?

Tredve til førti minutter før avgang holder på innenlandske TGV-avganger, som ikke har innsjekk eller grensekontroll. Sporet vises normalt rundt 20 minutter før. Sier billetten Vaugirard, legger du ti minutter til.