Ménilmontant og Charonne i 20. arrondissement er to gamle landsbyer på østbyens høyder, innlemmet i Paris i 1860 og fortsatt tydelig annerledes enn resten av byen. Her går gatene bratt oppover, du får utsikt over hele Paris fra midt i en helt vanlig boliggate, og på toppen av Rue de Bagnolet står Saint-Germain-de-Charonne – en av bare to kirker i Paris som fortsatt har sin gamle kirkegård rundt seg. Nabolaget er arbeiderklasse, innvandring, kunstnere og studenter i samme kvartal, med byens mest uformelle uteliv og priser som ligger godt under sentrum. Rett inntil ligger Père-Lachaise.
Ménilmontant i korte trekk
- Hvor: 20. arrondissement, øst i Paris. Ménilmontant i nord, Charonne i sør, med Père-Lachaise imellom.
- Kjent for: bratte gater og utsikt, gatekunst, landsbykirken i Charonne, La Campagne à Paris og bohemsk kveldsliv.
- Best for: andregangsbesøkende, budsjettreisende og alle som vil se Paris uten turister.
- Metro: Ménilmontant og Père Lachaise (linje 2 og 3), Gambetta (3 og 3bis), Alexandre Dumas og Avron (2), Porte de Bagnolet (3), Pyrénées (11).
- Merk: bratt terreng. Det er ekte bakker her, ikke parisiske småstigninger.
To landsbyer på høyden
Både Ménilmontant og Charonne var selvstendige landsbyer med vinmarker, gipsbrudd og gartnerier fram til Paris slukte forstedene i 1860. Arbeidere flyttet inn etter hvert som Haussmanns saneringer drev folk ut av sentrum, og østbyen ble byens industri- og arbeiderområde. Det preget også politikken: Ménilmontant, Belleville og Charonne var blant de siste bastionene under Pariserkommunen i mai 1871, og kampene endte på kirkegården Père-Lachaise, der de siste kommunardene ble skutt mot muren som fortsatt kalles Mur des Fédérés.
Fra 1980-tallet flyttet kunstnere, musikere og studenter inn på grunn av de lave husleiene, og de siste tjue årene har strøket blitt gradvis dyrere uten å miste særpreget. I dag er 20. arrondissement en av de mest sammensatte delene av Paris – og en av de få der du fortsatt kan sette deg ned på en terrasse uten å bli servert på engelsk.
Utsikten fra Rue de Ménilmontant
Gå av på metro Ménilmontant og begynn å gå oppover Rue de Ménilmontant. Etter noen hundre meter snur du deg – og har hele Paris nedenfor deg, med Eiffeltårnet i siktelinjen mellom husrekkene. Det er en av byens mest undervurderte utsikter, helt gratis, uten kø og uten et eneste skilt som forteller deg at den finnes.
Videre oppover ligger Rue des Panoyaux, Rue Sorbier og Rue de la Mare i et nett av bratte gater og trapper. Rue de la Mare krysser den nedlagte jernbanetraseen Petite Ceinture på en bro, og deler av traseen i 20. er åpnet som turvei. Parc de Belleville rett nord for Ménilmontant har byens største panoramaterrasse mot vest og en offisiell utsiktsplattform – mer om den og andre høydepunkter i guiden til utsiktspunkter i Paris.
Saint-Germain-de-Charonne og landsbyen
På toppen av Rue de Bagnolet, ved Place Saint-Blaise, står kirken Saint-Germain-de-Charonne på en liten forhøyning med en bred steintrapp opp fra gata. Kirken har romanske deler fra 1100-tallet i klokketårnet og et skip fra 1400-tallet, men det som gjør den spesiell er kirkegården: den ligger rundt kirken, slik landsbykirkegårder gjorde i middelalderen.
Det er nesten enestående i Paris. Et dekret fra 1804 forbød begravelser inne i byene, og kirkegårdene ble flyttet ut – det var slik Père-Lachaise, Montmartre og Montparnasse ble til. Charonne lå den gang utenfor Paris og slapp unna, og i dag er Saint-Germain-de-Charonne sammen med Saint-Pierre de Montmartre den eneste kirken i Paris som fortsatt omkranses av sin gamle kirkegård. Kirken har begrensede åpningstider og er ofte låst utenom messetid, men kirkegården og trappen er verdt turen uansett. Bakgrunnen om byens gravsteder finner du i artikkelen om kirkegårdene i Paris.
Rundt kirken går Rue Saint-Blaise, en kort, delvis bilfri strekning som er alt som er igjen av selve landsbyen Charonne. Med brostein, lave hus og noen få kafeer er dette et av de stedene i Paris der du har vanskeligst for å tro at du er i en storby.
La Campagne à Paris
Nær Porte de Bagnolet ligger en av byens merkeligste boligenklaver. La Campagne à Paris – «landsbygda i Paris» – er en klynge på rundt 90 småhus bygget mellom 1911 og 1928 på en gammel gipsbruddtomt. Prosjektet ble startet i 1907 som et boligkooperativ etter loven om rimelige boliger, med mål om å gi arbeidere, funksjonærer og småkårsfolk mulighet til å eie sitt eget hus i byen.
Resultatet er tre små gater – Rue Irénée-Blanc, Rue Jules-Siegfried og Rue Paul-Strauss – med toetasjes hus, forhager, klatreroser og trapper opp fra gatene rundt. Det er fortsatt boliger, så gå stille og respekter at folk bor der. Anlegget tar ti minutter å se, men det er ti minutter du husker. Flere steder av denne typen finner du i guiden til skjulte perler i Paris.
Père-Lachaise ligger rett inntil
Byens mest berømte kirkegård, Père-Lachaise, deler grense med både Ménilmontant og Charonne, og hovedinngangen ligger i Boulevard de Ménilmontant. Med 44 hektar, over 70 000 graver og navn som Jim Morrison, Oscar Wilde, Édith Piaf, Chopin og Molière er den 20. arrondissements største besøksmål – og gratis. Den mest logiske dagsruten i denne delen av byen er å begynne på Père-Lachaise om formiddagen, gå ut østporten mot Gambetta, videre til Saint-Germain-de-Charonne og Rue Saint-Blaise, og avslutte med kveldsmat i Ménilmontant.
Gatekunst og kveldsliv
20. arrondissement er sammen med 13. det tyngste gatekunstområdet i Paris. Rue Dénoyez ved Belleville-grensen har vært et av byens mest kjente lovlige malefelt i årevis, og fasadene rundt Rue de Ménilmontant, Rue de Bagnolet og Rue des Cascades skiftes ut jevnlig. Se gatekunst i Paris for de andre områdene.
Kveldslivet er uformelt og rimelig. Rue Oberkampf, som starter nede i 11. arrondissement og fortsetter opp mot Ménilmontant, er den mest kjente utelivsgata i østbyen – tett med barer og full av folk fra torsdag til lørdag. Ovenfor, i Rue des Panoyaux, Rue Sorbier og gatene rundt Ménilmontant-metroen, er stemningen roligere og mer lokal. Rue de Bagnolet har noen få spillesteder og barer med konserter. Vi navngir ikke enkeltsteder, fordi utskiftingen er stor – men går du opp Oberkampf og videre inn i sidegatene, finner du selv. Mer i guiden til nattliv i Paris.
Hvor du spiser
Dette er et av de rimeligste og mest sammensatte matområdene i Paris. Rundt Ménilmontant og Couronnes finner du nordafrikansk og midtøstlig mat – couscous, tajine, grillet kjøtt, falafel – til priser som er utenkelige i sentrum. Nedover mot Belleville tar det asiatiske over, med vietnamesiske og kinesiske spisesteder i tett rekke langs Boulevard de Belleville. Rundt Gambetta og Rue des Pyrénées ligger klassiske franske bistroer og bakerier for folk som bor i strøket.
Markedet på Boulevard de Belleville er blant Paris' billigste og mest folkelige, og det holder til på midtrabatten to formiddager i uka. Sjekk dagens dager og tider på paris.fr før du drar – se også oversikten vår over matmarkeder i Paris og bistro og brasserie.
Bør du bo i Ménilmontant eller Charonne?
Prisene er argumentet. Hotell og leiligheter i 20. arrondissement ligger blant de rimeligste i Paris, og du er likevel bare 10–15 minutter fra Bastille og République med metro. Nabolaget er levende hele døgnet, du spiser billig og godt, og du bor i et strøk som ikke er innrettet mot turister.
Ulempene skal du kjenne til. Utvalget av hoteller er tynt, og de som finnes er stort sett enkle – dette er ikke et boutiquehotell-strøk. Terrenget er bratt, og det slår ut på slitne bein etter en dag i byen; med barnevogn eller nedsatt bevegelighet er det tungvint. Deler av 20., særlig mot Porte de Bagnolet og ringveien, er slitent og lite pittoresk, og gatene kan virke øde sent på kvelden. Du kommer heller ikke til å gå til noen severdighet – alt utenom Père-Lachaise krever metro. For førstegangsbesøkende med kort tid er dette feil valg; se hvor du bør bo i Paris og guiden til arrondissementene. Vil du ha samme østbypreg med litt flere fasiliteter, ligger Belleville like nord og Nation like sør.
Slik kommer du dit
Metrolinje 2 følger Boulevard de Ménilmontant langs Père-Lachaise' vestside med stopp på Père Lachaise og Ménilmontant. Linje 3 tar deg til Gambetta, som er det beste utgangspunktet for Charonne, kirken og Rue Saint-Blaise – og for østporten inn til Père-Lachaise. Linje 11 stopper på Pyrénées i nord. Fra Gambetta går den korte skyttellinjen 3bis nordover til Porte des Lilas.
Ta høyde for høydeforskjellene når du planlegger. Fra metro Ménilmontant opp til Gambetta stiger gata jevnt i nesten en kilometer, og ned mot Belleville og kanalene går det like bratt andre veien. Er du sliten, er buss ofte bedre enn metro her – linjene som følger Rue des Pyrénées og Rue de Bagnolet sparer deg for bakkene. Se buss i Paris og metroen i Paris.
Ofte stilte spørsmål
Hva er spesielt med kirken Saint-Germain-de-Charonne?
Den har fortsatt sin gamle kirkegård rundt seg. Etter dekretet fra 1804 ble begravelser inne i byene forbudt, og kirkegårdene flyttet ut – men Charonne lå da utenfor Paris og slapp unna. Sammen med Saint-Pierre de Montmartre er dette den eneste kirken i Paris som fremdeles omkranses av sin gamle kirkegård.
Hvor er den beste utsikten i Ménilmontant?
Snu deg oppover i Rue de Ménilmontant noen hundre meter fra metrostasjonen – du ser hele byen med Eiffeltårnet i siktelinjen. Parc de Belleville like nord har i tillegg en offisiell utsiktsterrasse mot vest. Begge deler er gratis.
Er Ménilmontant trygt?
Ja, i praksis. Strøket er et vanlig boligområde og oppleves av de fleste som helt greit, også om kvelden i de befolkede gatene. Deler mot Porte de Bagnolet og ringveien er slitne og bør unngås sent alene, og vanlige forholdsregler mot lommetyveri gjelder som ellers i byen – se sikkerhet i Paris.
Hvor lang tid trenger jeg i 20. arrondissement?
En halv til hel dag. En god rute er Père-Lachaise om formiddagen, videre til Gambetta, Saint-Germain-de-Charonne, Rue Saint-Blaise og La Campagne à Paris, og deretter ned igjen gjennom Ménilmontant til middag. Regn med mye gange i bakker.
Hva er La Campagne à Paris?
En liten boligenklave nær Porte de Bagnolet med rundt 90 småhus bygget mellom 1911 og 1928, grunnlagt som et boligkooperativ i 1907 for at folk med vanlige inntekter skulle kunne eie sitt eget hus i byen. Tre korte gater med forhager og trapper – fortsatt beboelse, så gå stille.