Paris-metroen har 321 stasjoner, og 50 av dem har byttet navn minst én gang. Noen ble døpt om på grunn av krig, noen for å hedre motstandsfolk, og noen rett og slett fordi turistene gikk av på feil sted. Den enkleste måten å se det på selv: står du på perrongen på linje 7 ved Châtelet, står det gamle navnet «Pont au Change» fortsatt i flisene på veggen. Stasjonen skiftet navn i 1934.
Kort forklart: hvor navnene kommer fra
De aller fleste stasjonsnavn er hentet fra gaten eller plassen over. Metroen ble bygd under eksisterende gater, og navnet fulgte med opp. Det betyr at stasjonsnavnene i praksis er et register over Paris' gatenavn fra 1900, som igjen er et register over hva Frankrike mente var verdt å hedre på den tiden.
Fire grupper går igjen:
- Slag. Austerlitz, Iéna, Wagram, Solférino, Sébastopol, Alma, Malakoff, Stalingrad, Bir-Hakeim. Frankrike har oppkalt gatene sine etter seire i to hundre år.
- Byporter. Alle stasjonene som heter Porte de noe, ligger der det faktisk var en port i festningsmuren fram til 1920-tallet. Bakgrunnen står i murene og bygrensene.
- Personer. Politikere, generaler, forfattere, vitenskapsfolk.
- Ting som ikke finnes lenger. Bastille-fengselet ble revet fra 1789, klosteret Filles du Calvaire er borte, tempelridderordenen Temple ble oppløst i 1312, og Sentier var en sti.
Navn folk misforstår
Pyramides har ingenting med glasspyramiden ved Louvre å gjøre. Gaten fikk navnet tidlig på 1800-tallet etter slaget ved pyramidene i Egypt i 1798. Glasspyramiden kom i 1989, nesten to hundre år senere.
Grands Boulevards het fram til 1. september 1998 Rue Montmartre. Den ble omdøpt fordi turister trodde den betjente Montmartre og gikk av der, fire kilometer unna Sacré-Cœur. Samme dag mistet Saint-Maur forvekslingsfaren med togstasjonen Saint-Maur–Créteil og ble til Rue Saint-Maur.
Louvre–Rivoli het bare Louvre fram til 1989. Da museet fikk hovedinngang under glasspyramiden, ble begge nabostasjonene omdøpt samtidig: Palais Royal ble Palais-Royal–Musée du Louvre, og den gamle Louvre-stasjonen fikk gatenavnet Rivoli hengt på for å vise at inngangen ikke lenger lå der. Se hvordan du kommer inn i Louvre uten kø hvis du skal dit.
Krigen som endret navnene
To ganger har storpolitikken slått gjennom i metroen på få dager.
August 1914. Tyskland erklærte krig, og Paris strøk tyske navn umiddelbart. Rue d'Allemagne – Tysklandsgaten – ble avenue Jean-Jaurès, oppkalt etter sosialistlederen som var blitt myrdet noen dager tidligere, og stasjonen ble Jaurès. Stasjonen Berlin ble til Liège den 2. august, etter den belgiske byen tyskerne nettopp hadde angrepet. I 1921 fulgte Wilhem etter og ble Église d'Auteuil, fordi navnet lød for tysk.
1945 og 1946. Etter frigjøringen ble en hel serie stasjoner omdøpt til minne om motstandsfolk og allierte seire, ofte på få måneder:
- Combat ble Colonel Fabien i august 1945, etter dekknavnet til motstandsmannen Pierre Georges, som falt i 1944.
- Lancry ble Jacques Bonsergent, etter den første parisier som ble skutt av den tyske okkupasjonsmakten, i desember 1940.
- Marcadet–Balagny ble Guy Môquet, etter den sytten år gamle gutten som ble skutt som gissel i 1941.
- Aubervilliers–Boulevard de la Villette ble Stalingrad i februar 1946.
- Grenelle ble Bir-Hakeim i juni 1949, etter slaget i Libya i 1942.
- Vallier ble Louise Michel, kommunarden og anarkisten, 1. mai 1946.
I samme runde forsvant også kong Viktor Emanuel III av Italia fra bykartet: avenyen oppkalt etter ham ble Franklin-D.-Roosevelt, og stasjonen fulgte etter i oktober 1946.
- Stasjonen Montparnasse–Bienvenüe hedrer Fulgence Bienvenüe, ingeniøren som bygde metroen. Han fikk sitt eget stasjonsnavn i 1933, mens han fortsatt levde – han døde i 1936. I 1942 ble stasjonen slått sammen med Montparnasse.
- Pierre Curie ble til Pierre et Marie Curie i mars 2007, samtidig med gaten, uttrykkelig av hensyn til likestilling.
- Obligado, oppkalt etter et sjøslag i Argentina, ble omdøpt til Argentine i 1948.
- Cluny var stengt i førti år, fra 1939 til 17. februar 1988. Da den gjenåpnet, fikk den navnet Cluny–La Sorbonne.
- Chambre des Députés ble Assemblée nationale i juni 1989, fordi institusjonen hadde skiftet navn da femte republikk ble opprettet i 1958. Det tok tretti år før metroen fulgte etter.
Sammenslåtte stasjoner – derfor er navnene så lange
Flere av de doble navnene kommer av at to selvstendige stasjoner ble bygget sammen. Paris hadde to konkurrerende selskaper i starten, og de la stasjoner rett ved hverandre uten overgang.
- Marcadet på linje 4 og Poissonniers på linje 12 ble Marcadet–Poissonniers i 1931.
- Montparnasse på linje 4 og 12 og Bienvenüe på linje 6 og 13 ble slått sammen i 1942 – og det er derfor korridoren mellom dem er så lang.
- Marbeuf på linje 1 og Rond-point des Champs-Élysées på linje 9 ble ett i 1942.
Regner du med at en overgang tar to minutter fordi navnet står som ett, kan du bli overrasket. Mer om det i vår guide til bytte av metro.
Helgener, klostre og stengte stasjoner
En stor gruppe navn kommer fra kirker og klostre som lå der før revolusjonen: Saint-Placide, Saint-Sébastien–Froissart, Filles du Calvaire, Notre-Dame-de-Lorette, Saint-Georges. Kirkene ble solgt eller revet fra 1790-tallet, men gatenavnene overlevde – og hundre år senere kom metroen og skrev dem inn i flisene.
Noen navn finnes bare på gamle kart. Paris har en håndfull stasjoner som ble stengt og aldri åpnet igjen, blant dem Arsenal, Croix-Rouge, Saint-Martin og Champ de Mars. De fleste ble stengt ved mobiliseringen i september 1939 og aldri bemannet på nytt, fordi de lå for tett på nabostasjonene. Du kan fortsatt se to av dem fra vinduet hvis du står i fronten av toget: Saint-Martin mellom Strasbourg–Saint-Denis og République på linje 8 og 9, og Croix-Rouge mellom Sèvres–Babylone og Mabillon på linje 10. Det går fort, så se ut av vinduet og vær klar.
Hvorfor linjene bare har numre
Paris nummererer linjene sine. London har navn, Stockholm har farger, Paris har tall – og har hatt det siden starten i 1900. To linjer har fått tilføyelsen bis fordi de er avstikkere som ble skilt ut: 3bis og 7bis. Nye linjer har fått tall videre i rekken. Hvordan systemet ble til, står i metroens historie, og hvordan du bruker det i praksis, i guiden til metroen i Paris.
Tre steder du ser navnehistorien med egne øyne
- Châtelet, linje 7: det gamle navnet «Pont au Change» står fortsatt i keramikkflisene.
- Jaurès, linje 2: stasjonen ligger på viadukt, og det er lett å forestille seg postkortene fra da den het Allemagne.
- Bastille, linje 5: et parti av grunnmuren til festningen er synlig fra perrongen. Se Bastille-plassen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange metrostasjoner har byttet navn?
Femti av 321 stasjoner har skiftet navn minst én gang, noen flere ganger. De fleste endringene kom i 1914, i 1945–46 og i 1998.
Hvorfor heter stasjonen Grands Boulevards i stedet for Rue Montmartre?
Den ble omdøpt 1. september 1998 fordi turister trodde den lå ved Montmartre og gikk av flere kilometer fra målet.
Har Paris-metroen linjenavn?
Nei, bare numre, pluss 3bis og 7bis. Stasjonene har navn, linjene har tall og farger på kartet.
Hva betyr «bis»?
Det er fransk for «nummer to» eller «samme, en gang til», brukt om husnumre og her om linjeavstikkere. 3bis og 7bis er korte sidelinjer som ble skilt ut fra hovedlinjene.
Hvilken stasjon har det eldste navnet?
Mange av de opprinnelige navnene fra 1900 står uendret, blant dem Bastille, Nation, Étoile-delen av Charles de Gaulle–Étoile og Porte Maillot. Bastille viser til et byggverk som ble revet i 1789 – navnet er altså eldre enn metroen med over hundre år.