Sorbonne begynte som et bokollegium for fattige teologistudenter, grunnlagt rundt 1257 av Robert de Sorbon. Bygningene du ser i dag er ikke fra den tiden – de er reist mellom 1885 og 1901. Bare kapellet er eldre, fra 1635–1642, og det er Richelieus verk. Utvendig ser du alt gratis fra place de la Sorbonne. Vil du inn, må du bestille guidet omvisning på forhånd, eller komme på kulturminnedagene i september, da dørene står åpne uten påmelding. Metro: Cluny–La Sorbonne (linje 10).
Enkelt forklart: Sorbonne er ikke ett universitet
Dette forvirrer mange. Universitetet i Paris ble opprettet rundt år 1200 og var en sammenslutning av lærere og studenter, ikke en bygning. Sorbonne var ett enkelt kollegium blant flere titalls i kvarteret – et sted der studenter bodde, spiste og leste sammen. Det var teologikollegiet som fikk høyest anseelse, og med tiden begynte folk å bruke navnet om hele universitetet.
I dag er «Sorbonne» ikke navnet på én institusjon. Etter at universitetet i Paris ble delt i 1970, bærer flere selvstendige universiteter navnet, og de deler bygningsmassen. Kommer du hit for å se «Sorbonne-universitetet», ser du et bygningskompleks flere institusjoner holder til i.
Fra 1257 til revolusjonen
Robert de Sorbon var kapellan hos Ludvig IX og kom selv fra enkle kår. Ideen hans var å gi studenter uten formue et sted å bo mens de tok den lange teologiutdanningen. Kollegiet fikk kapell allerede i middelalderen, innviet i 1326 og viet til den hellige Ursula. Grunnmurene til dette gotiske kapellet ble funnet igjen under ombyggingen i 1897, og korsformen er markert i brosteinen i æresgården.
I 1622 ble kardinal Richelieu forstander for kollegiet. Han fant en samling nedslitte og usammenhengende bygninger, og satte i gang en fullstendig ombygging i klassisk stil ved arkitekten Jacques Lemercier fra 1626. Richelieu planla sitt eget gravmæle inn i prosjektet fra starten.
Universitetet ble oppløst under revolusjonen i 1793. Fakultetene ble gjenopprettet under Napoleon fra 1808, og på slutten av 1800-tallet ble hele anlegget revet og bygd på nytt av arkitekten Henri-Paul Nénot. Det er hans bygning du ser fra gaten – nyrenessanse, tung og staselig, med unntak av kapellet, som fikk stå.
Kapellet og Richelieus grav
Kapellet Sainte-Ursule var det første større kuppelbygget i Paris, og det er fortsatt regnet som et hovedverk i fransk klassisisme. Richelieu la ned grunnsteinen i 1635, og bygget sto ferdig i 1642, samme år som han døde. Begravelsen hans foregikk inne på en byggeplass.
Bygningen har to ansikter. Fasaden mot plassen har to rader søyler over hverandre, korintiske nederst og komposittordenen øverst, og leses som barokkens Roma. Portikusen inn mot gårdsrommet er derimot antikkens Roma, med søylerekke som viser til Pantheon. Det var meningen: kardinalen ville ha begge deler.
Gravmælet står i koret. Det er hugget av François Girardon og ble ikke ferdig før i 1694, femti år etter dødsfallet. Kardinalen ligger på en hvit marmorvasque, holdt oppe av en kvinnefigur som forestiller Religionen, mens Vitenskapen gråter ved føttene hans. Etter tradisjonen henger en kardinalhatt fritt over høyalteret.
Kapellet er ikke åpent som vanlig severdighet. Malerier og medaljonger ble restaurert i 2026, og de beste sjansene til å komme inn er de europeiske kulturminnedagene i september eller en av de særskilte omvisningene som legges ut med påmelding.
Guidet omvisning av Palais académique: omvisning på fransk, varighet én time, må bestilles på forhånd. Nye datoer legges ut løpende, som regel to til fire uker før. Booking skjer hos Chancellerie des Universités de Paris, adresse 47 rue des Écoles.
Kulturminnedagene (Journées du Patrimoine): 19. og 20. september 2026 er Sorbonne åpen gratis kl. 10.00–17.00 uten påmelding. Kapellet inngår i ruten.
Tilgjengelighet: Palais académique er vanskelig framkommelig for enkelte funksjonsnedsettelser på grunn av alder og planløsning; tilpassede omvisninger kan avtales på forhånd.
Kilde: sorbonne.fr og billetweb.fr, kontrollert september 2026. Billettpris oppgis per omvisning – sjekk ved bestilling.
Mai 1968 – hva som faktisk skjedde her
Studentopprøret startet ikke på Sorbonne, men i Nanterre vest for byen. Det var da uroen flyttet seg hit at den ble nasjonal. Rektoratet ba politiet rydde gårdsrommet, og politiet gikk inn – noe som ikke hadde skjedd på århundrer, fordi universitetet tradisjonelt var ukrenkelig område. Det utløste gatekamper i kvarterene rundt, barrikader i rue Gay-Lussac og en generalstreik som lammet Frankrike i flere uker.
Den direkte konsekvensen for bygningene du ser, kom i 1970: universitetet i Paris ble delt i tretten selvstendige universiteter. Dagens navnestruktur, med Sorbonne Université og Université Paris 1 Panthéon-Sorbonne, er et resultat av den delingen.
- Metrostasjonen het bare Cluny fram til 17. februar 1988, da den fikk navnet Cluny–La Sorbonne. Stasjonen var faktisk stengt i førti år, fra 1939 til 1988.
- Kvarteret heter Latinerkvarteret fordi undervisningen foregikk på latin, og studentene snakket latin seg imellom også utenfor auditoriene.
- Medaljongene i hvelvet under kuppelen viste opprinnelig de fire evangelistene. På 1800-tallet ble de endret til å vise de fire fakultetene: humaniora, realfag, jus og medisin.
- Place de la Sorbonne foran hovedfasaden er bilfri og full av kafébord. Det er en av de rimeligere plassene i sentrum å sitte ned på, fordi den lever av studenter og ikke av turister.
Hva du ser fra gaten – og hvor du står best
Kom fra boulevard Saint-Michel og gå inn på place de la Sorbonne. Da har du hele kapellfasaden rett foran deg, med kuppelen over. Klokken i det midterste vinduet er et tillegg fra 1800-tallet, holdt av to muser, med kardinalens våpen over.
Går du rundt til rue des Écoles, ser du hovedinngangen til Palais académique. Fra rue Saint-Jacques og rue Cujas får du kuppelen i profil over takene. Det beste lyset på fasaden er sen ettermiddag, når sola står vest for plassen.
Rett over gaten ligger Musée de Cluny med de romerske badene, og fem minutter sørover ligger Panthéon. Det er ikke tilfeldig: hele denne høyden har vært lærdomskvarter siden romertiden, og kollegiene lå tett i tett rundt rue Saint-Jacques.
Slik legger du det inn i dagen
Sorbonne er et stopp underveis, ikke et mål i seg selv – med mindre du har fått plass på en omvisning. Legg det mellom Cluny og Panthéon, ta en kaffe på plassen, og gå videre til Jardin du Luxembourg ti minutter vestover. Bor du i Latinerkvarteret, har du alt dette rett utenfor døren. Flere forslag til hvordan kvarteret henger sammen, finner du i oversikten over Paris' historie.
Ofte stilte spørsmål
Kan du besøke Sorbonne som turist?
Ja, men bare på guidet omvisning som må bestilles på forhånd, eller gratis under kulturminnedagene i september. Bygningene er i daglig bruk som universitet, og du kan ikke gå fritt inn.
Hvor gammel er Sorbonne?
Kollegiet ble grunnlagt rundt 1257. Universitetet i Paris er eldre, fra rundt år 1200. Bygningene du ser i dag, er derimot fra 1885–1901, bortsett fra kapellet fra 1635–1642.
Er kapellet åpent?
Ikke til vanlig. Det åpnes under kulturminnedagene og ved enkelte annonserte omvisninger. Kuppelen og fasaden ser du gratis fra place de la Sorbonne når som helst.
Hvilken metro går du av på?
Cluny–La Sorbonne på linje 10 ligger nærmest. RER B til Luxembourg og linje 4 til Saint-Michel fungerer også, begge under ti minutters gange.
Er Sorbonne verdt et besøk?
Som fasade: et kvarters stopp på veien mellom Cluny og Panthéon. Som omvisning: ja, hvis du er interessert i fransk universitetshistorie og snakker litt fransk – omvisningene går på fransk.