Frankrike bruker euro, og i Paris klarer du deg nesten utelukkende med kort – Visa og Mastercard tas i praksis overalt, også på småbeløp og med kontaktløs betaling. Den viktigste regelen for norske reisende er enkel: si alltid nei når terminalen eller minibanken tilbyr å belaste deg i norske kroner. Velg euro, ta ut penger i bankenes egne minibanker, og ha med litt kontanter til markeder, små kafeer og tips.
Kort svar: slik betaler du i Paris
- Valuta: euro (€). Norske kroner tas ikke imot noe sted.
- Kort: Visa og Mastercard fungerer nesten overalt, også for en kaffe til noen få euro. American Express og Diners er mindre utbredt.
- Kontaktløst: ja, i alle vanlige terminaler – opptil 50 € uten PIN-kode. Mobilbetaling (Apple Pay / Google Pay) er også svært vanlig.
- Alltid EUR: får du valget mellom «EUR» og «NOK», velg EUR. Å betale i kroner koster deg typisk flere prosent ekstra.
- Kontanter: ta med lite, og ta ut i minibank tilknyttet en ekte bank. Regn 50–100 € for en helg som en fornuftig kontantreserve.
- Ikke veksle hjemmefra i siste liten og styr unna vekslingskontorer som reklamerer med «no commission».
Euro – den eneste valutaen du trenger
Frankrike innførte euro som kontantvaluta i 2002, og euroen brukes i hele landet. Sedlene går fra 5 € til 200 €, men i praksis er 500-seddelen ute av sirkulasjon og mange butikker og kafeer nekter å ta imot 100- og 200-sedler. Får du store sedler ut av en minibank, bruk dem i supermarked eller på hotellet i stedet for i bakeriet på hjørnet. Velger du selv beløpet i minibanken, gir summer som 60 € eller 80 € oftere små sedler enn 100 € gjør.
Mynter er greit å ha i lomma. De brukes til offentlige toaletter enkelte steder, til bagasjeskap, til en croissant i et lite bakeri og ikke minst som avrundingstips på kafé. Mer om når og hvor mye du bør legge igjen, finner du i vår guide til tipping i Paris.
Kontaktløs betaling: maks 50 € per transaksjon uten PIN-kode. Banken din setter i tillegg en samlet grense for hvor mye og hvor mange kontaktløse kjøp du kan gjøre på rad før du må taste kode.
Kontantgrense: privatpersoner med skattemessig bosted i Frankrike kan betale maks 1 000 € kontant til en næringsdrivende. Er du bosatt i utlandet – som norske turister – er grensen 15 000 € hos virksomheter underlagt hvitvaskingsregelverket, ellers 10 000 €.
Kilde: service-public.gouv.fr, kontrollert juli 2026. Regler og beløp kan endres.
Kort fungerer nesten overalt
Paris er en utpreget kortby. Metrobilletter, museer, taxi, bakerier, boder på matmarkeder og selv kioskene i parkene tar kort. Du trenger sjelden å tenke på minstebeløp, men i enkelte små forretninger henger det fortsatt en lapp om at kort først godtas fra 10 € eller 15 € – da er det greit å ha noen mynter.
- Visa og Mastercard er standarden. Både debet- og kredittkort går fint.
- American Express tas av kjeder, større hoteller og dyrere restauranter, men mange bistroer og småbutikker sier nei. Ha alltid et Visa- eller Mastercard i tillegg.
- Kontaktløst og mobil er hverdagen. Betaler du med telefon eller klokke, slipper du 50-eurogrensen fordi ansiktsgjenkjenning eller kode teller som ekstra sikkerhet.
- Ha to kort på to steder. Ett i lomma og ett på hotellrommet. Blir kortet sperret eller mistet, står du ikke uten betalingsmiddel.
- Sjekk beløpet på terminalen før du taster eller holder kortet inntil – det er der valutafella dukker opp.
Si alltid nei til dynamisk valutaomregning
Dette er det viktigste punktet i hele artikkelen. «Dynamisk valutaomregning» (DCC – dynamic currency conversion) betyr at butikken, restauranten eller minibankoperatøren tilbyr seg å regne om beløpet til norske kroner der og da, slik at du ser «kjent» valuta på skjermen. Det høres hjelpsomt ut, men kursen settes av dem – ikke av kortselskapet ditt – og påslaget er nesten alltid dårligere enn det du ville fått ved å la banken din gjøre jobben. I verste fall snakker vi om et tosifret prosentpåslag.
Løsningen er enkel: velg alltid å bli belastet i euro. Da bruker Visa eller Mastercard sin egen dagskurs, og du betaler bare det norske kortet ditt tar i valutapåslag.
- Terminalen viser to knapper: «EUR 42,00» og «NOK 5xx,xx». Trykk på EUR-alternativet.
- Skjermen sier «With conversion» / «Without conversion», eller «Accept / Decline conversion». Velg uten omregning, altså «decline».
- Minibanken lover «guaranteed exchange rate» eller viser en kurs mot NOK. Avslå – be om å bli belastet i euro.
- Ekspeditøren spør vennlig «in Norwegian kroner?» eller har allerede trykket for deg. Det er lov å be om ny transaksjon i euro.
- Noen nettbutikker og hotellsystemer gjør det samme ved forhåndsbetaling – se etter valutavalg i bestillingen.
Minibank: bruk bankenes egne automater
Trenger du kontanter, er det stor forskjell på hvor du tar dem ut. Automater som tilhører en ekte fransk bank tar som regel ikke egne gebyrer av utenlandske kort, mens frittstående kommersielle automater lever av gebyrer og valutapåslag.
- Se etter et bankvarumerke på automaten: BNP Paribas, Société Générale, Crédit Agricole, LCL, Caisse d'Épargne eller La Banque Postale. På fransk heter en minibank distributeur automatique de billets (DAB).
- Unngå frittstående automater av «Euronet»-typen og lignende operatører. De står tett på flyplasser, togstasjoner, turistgater og utenfor barer om natten, og tar gjerne et fast uttaksgebyr på flere euro i tillegg til at de presser på for valutaomregning.
- Ta ut sjeldnere og litt større beløp. Har kortet ditt et fast kronegebyr per uttak, blir tre små uttak dyrere enn ett større.
- Avslå omregningen også her. Automaten spør på engelsk – velg euro.
- Vær diskré. Bruk helst automater inne i en bankfilial eller i et opplyst område, dekk til tastaturet, og unngå automater der noen «hjelper» deg.
Vekslingskontorer og «no commission»
Vekslingskontorene i turistområdene rundt Opéra, Champs-Élysées og Île de la Cité lokker med skilt om «no commission» eller «0 % kommisjon». Det betyr bare at de ikke tar et separat gebyr – fortjenesten ligger i kursen de gir deg, og den kan være svært dårlig. Sammenlign alltid kjøps- og salgskurs som står oppgitt: er spennet mellom dem stort, er det du som betaler differansen. I praksis er det nesten alltid billigere å ta ut euro i en bankminibank enn å veksle kontanter, både i Norge og i Paris. Kontantveksling på flyplass eller togstasjon er det dyreste alternativet.
Å ta med noen få hundre kroner i euro hjemmefra som nødreserve er greit, men du trenger ikke fylle lommeboka før avreise. Vekslingskontorer som skiller seg ut med aggressiv markedsføring, hører hjemme i samme kategori som de andre turistfellene i Paris.
Gebyrer på norske kort – hva du faktisk betaler
Norske banker og kortutstedere tar som regel et valutapåslag når du bruker kortet i utlandet – en prosentandel av beløpet, ofte i størrelsesorden et par prosent. Mange tar i tillegg et uttaksgebyr for kontantuttak i minibank, enten som fast kronebeløp, en prosentsats eller begge deler. Satsene varierer mye mellom banker og korttyper, og enkelte kort er markedsført helt uten valutapåslag.
Fordi dette endrer seg og er ulikt fra kort til kort, bør du sjekke prislisten til din egen bank før avreise – spesielt valutapåslaget ved varekjøp, prisen på ett minibankuttak og hvordan kontantuttak med kredittkort behandles.
Det siste punktet overrasker mange: bruker du kredittkort i minibank, begynner rentene ofte å løpe umiddelbart, uten rentefri periode. Bruk debetkort til kontanter og kredittkort til hotell, leiebil og større kjøp der du vil ha reiseforsikringen og reklamasjonsretten som følger med.
- Skru på kortet for bruk i utlandet i bankappen, og sjekk at beløpsgrensene holder til hotell og restaurantregninger.
- Lagre bankens sperretelefon i mobilen – den er ikke alltid gratis å finne når kortet er borte.
- Husk PIN-koden. Enkelte automater og bemannede terminaler krever kode selv på små beløp.
- Legg kortet i Apple Pay eller Google Pay som reservebetaling; da har du fortsatt et betalingsmiddel om det fysiske kortet blir stjålet.
Hvor mye kontanter trenger du egentlig?
For en vanlig helgetur klarer de fleste seg med 50–100 € i kontanter. Du får bruk for dem på matmarkedene, der enkelte små produsenter fortsatt foretrekker kontant, på loppemarkeder, i noen få gammeldagse kafeer og bakerier, til avrundingstips og til gatemusikanter. Alt annet – museer, metro, restauranter, butikker og taxi – går smertefritt på kort.
Skal du regne på hva turen koster totalt, har vi egne oversikter over prisnivået i Paris og hva en helg i Paris koster. For et bredere bilde av prisene i Frankrike utenfor hovedstaden, finnes en egen gjennomgang av prisnivået i Frankrike.
Trygghet rundt betaling
Paris er en trygg by å betale i, men lommetyveri forekommer i metroen og ved de mest besøkte severdighetene. Behold kortet i en lomme som lukkes, la ikke lommeboka ligge synlig på kafébordet, og bruk kontaktløst der du kan, slik at kortet aldri forlater hånda di. Flere råd finner du i guiden vår om sikkerhet i Paris.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken valuta brukes i Paris?
Euro (€). Norske kroner kan ikke brukes som betalingsmiddel noe sted i Frankrike, og du bør ikke ta med kroner for å veksle på stedet – det gir dårlig kurs.
Bør jeg betale i norske kroner eller euro med kortet?
Alltid euro. Når terminalen eller minibanken tilbyr å belaste deg i kroner, er det dynamisk valutaomregning, og kursen settes av brukerstedet. Velg EUR og la banken din stå for vekslingen.
Trenger jeg kontanter i Paris?
Ikke mye. Kort dekker nesten alt, men 50–100 € i kontanter er praktisk til matmarkeder, små kafeer, loppemarkeder og tips.
Hvilke minibanker bør jeg bruke?
Automater som tilhører en fransk bank, for eksempel BNP Paribas, Société Générale, Crédit Agricole, LCL, Caisse d'Épargne eller La Banque Postale. Unngå frittstående automater av «Euronet»-typen på flyplasser, togstasjoner og turistgater – de tar egne gebyrer og presser på for valutaomregning.
Hva er grensen for kontaktløs betaling i Frankrike?
50 € per transaksjon uten PIN-kode. Over dette må du taste kode, og banken din kan i tillegg ha en samlet grense for hvor mange kontaktløse kjøp du kan gjøre etter hverandre. Betaler du med mobil, gjelder ikke 50-eurogrensen.