Saint-Germain-en-Laye er den enkleste slottsturen fra Paris som ikke er Versailles – og den er halvdags, ikke heldags. Du tar RER A vestover til endestasjonen, går ut av stasjonen og står omtrent rett foran slottsporten. Inne i det gamle kongeslottet ligger Frankrikes arkeologiske nasjonalmuseum, og bak det strekker André Le Nôtres nesten to kilometer lange terrasse seg langs kanten av Seine-dalen med Paris i horisonten. Museet koster 6 € – og er gratis for nordmenn under 26 år.
Slik kommer du deg dit: RER A til endestasjonen
Dette er ikke en togtur i vanlig forstand. Saint-Germain-en-Laye er vestlig endestasjon på RER A, altså en del av Paris' eget nærtrafikknett – du reiser på nøyaktig samme type billett som du bruker i metroen. Fra Châtelet–Les Halles tar turen rundt en halvtime, og det går avganger flere ganger i timen gjennom hele dagen. Pass bare på at du setter deg på et tog som faktisk skal helt ut på denne grenen: RER A deler seg i vest, og skiltene på perrongen viser sluttdestinasjonen «Saint-Germain-en-Laye».
Takstsystemet i Île-de-France er forenklet, og det gjør turen påfallende billig. Enkeltbilletten for metro, tog og RER er nå en enhetspris uansett sone, så turen helt ut til Saint-Germain-en-Laye koster det samme som en metrotur mellom to nabostasjoner i sentrum. Unntaket er flyplassene, som har egne priser. Navigo-kort for uke eller måned dekker hele Île-de-France, og dermed også denne turen.
Ticket Métro-Train-RER: 2,55 € per reise (redusert 1,30 €), gyldig i hele Île-de-France uansett sone, med omstigning i inntil 2 timer. Flyplassreiser til Roissy-CDG og Orly har egen takst. Billetten lastes på Navigo Easy-kort eller mobil – papirbilletter er faset ut.
Navigo Semaine: 32,40 € · Navigo Mois: 90,80 € (alle soner).
Reisetid: ca. 30 minutter fra Châtelet–Les Halles med RER A. Stasjonen ligger i gangavstand fra slottsinngangen.
Kilde: presse.iledefrance-mobilites.fr, kontrollert juli 2026. Kan endres.
Er du usikker på forskjellen mellom metro og RER, og hvordan sonene og linjene henger sammen, går vi grundigere gjennom det i artikkelen om RER-nettet.
Slottet: Frans 1. sitt murverk, Ludvig 14. sin barndom
Det du ser fra plassen utenfor stasjonen, er Château-Vieux – det gamle slottet. Grunnmuren går tilbake til middelalderen, men den røde teglfasaden med den flate takterrassen er Frans 1. sitt verk fra 1500-tallet. Bygget er lavt, bredt og utypisk for fransk renessanse: du savner takene. Det er med vilje – Frans 1. lot legge en steinterrasse over hele bygget, slik at hoffet kunne gå rundt på taket og se ut over dalen.
Her lå det franske hoffets tyngdepunkt lenge før Versailles fantes. Ludvig 14. ble født i Saint-Germain i 1638 – ikke i dette bygget, men i Château-Neuf, et større anlegg med terrassehager ned mot Seinen som lå litt lenger nord. Det nye slottet forfalt etter at hoffet flyttet, og ble til slutt revet; i dag står bare en rest igjen, kjent som Pavillon Henri IV. Ludvig 14. gjorde likevel Saint-Germain til sin viktigste residens i to tiår før han flyttet hoffet permanent til Versailles i 1682. Etterpå fikk slottet en annen rolle: den avsatte engelske kongen Jakob 2. Stuart fikk bo her i eksil av Ludvig 14., og døde i byen.
Slottet ble reddet fra forfall på 1860-tallet, da Napoleon 3. bestemte at det skulle huse et nasjonalt arkeologisk museum. Den funksjonen har det fortsatt.
- Slottskapellet er en Sainte-Chapelle fra 1230-årene. Første kjente omtale er et charter fra Ludvig 9. i 1238, og bygget regnes som en direkte forløper for den langt mer berømte Sainte-Chapelle i Paris, som kom et tiår senere.
- Saint-Germain-traktaten ble undertegnet på slottet 10. september 1919. Den avsluttet krigstilstanden mellom de allierte og Østerrike og bekreftet oppløsningen av Habsburg-riket.
- Claude Debussy ble født i byen 22. august 1862, i et 1600-tallshus i rue au Pain der faren drev porselensbutikk.
- Byen har gitt navn til fotballklubben Paris Saint-Germain – klubben ble stiftet i 1970 gjennom en sammenslåing der Stade Saint-Germain herfra inngikk.
Musée d'Archéologie nationale – og hva som faktisk er åpent nå
Museet dekker Frankrikes forhistorie fra de eldste steinredskapene til merovingertiden, og samlingen er blant Europas viktigste av sitt slag. Men her må vi være ærlige: museet er midt i en stor ombygging av utstillingsløypa, og flere avdelinger er stengt. Sommeren 2026 er det steinalderens yngre del, bronsealder, jernalder og de galliske samlingene som er åpne. Paleolitikum, romersk Gallia, tidlig middelalder og den sammenlignende arkeologien er stengt for arbeid.
Justér forventningene deretter. Går du hit bare for de eldste funnene, kan du bli skuffet. Går du hit for slottet, terrassen og en velredigert gjennomgang av Frankrike fra jordbrukets inntog til romerne kom, får du mye igjen for en formiddag. Museets app ArcheoMAN lar deg dessuten utforske deler av de stengte salene digitalt.
Åpent: alle dager kl. 10.00–17.00, stengt tirsdag. Stengt 1. januar, 1. mai og 25. desember.
Pris: 6 € full pris, 5 € for grupper. Gratis for alle under 26 år som er borgere eller bosatte i EU/EØS – det gjelder nordmenn, og du bør ha legitimasjon som viser alder og bosted. Gratis også for arbeidssøkende, personer med funksjonsnedsettelse med ledsager, og med Paris Museum Pass.
Gratis for alle første søndag i måneden til de faste samlingene. Museet gir dessuten fri inngang i perioder der under 25 % av salene er åpne på grunn av arbeider – sjekk status før du drar.
Salle Piette (blant annet Dame de Brassempouy) besøkes kun på forhåndsbestilt omvisning, i grupper på maks 18 personer, fra 13 år.
Merk sommeren 2026: hovedporten til domenet er stengt 15. juli–31. august 2026. Adkomst skjer via rue de la Surintendance og avenue Le Nôtre.
Kilde: musee-archeologienationale.fr, kontrollert juli 2026. Kan endres – sjekk offisiell side før besøk.
Dame de Brassempouy – museets berømte lille hode
Museets mest kjente gjenstand er en figur på under fire centimeter: Dame de Brassempouy, «damen med hetta», skåret i mammuttann for rundt 25 000 år siden. Det er en av de eldste kjente realistiske avbildningene av et menneskeansikt. Ansiktet er antydet med noen få streker, håret eller hodeplagget markert med et rutemønster – og det er nettopp den knappe, sikre streken som gjør den så slående.
Hun står i Salle Piette, en historisk utstillingssal med den opprinnelige 1800-tallsinnredningen bevart. Salen er ikke fritt tilgjengelig: den vises bare på omvisning med forhåndsbestilling. Dukker du opp på slump, ser du henne ikke.
La Grande Terrasse – Le Nôtres lange linje
Bak slottet begynner det som for mange er selve grunnen til å komme hit. La Grande Terrasse ble anlagt av André Le Nôtre for Ludvig 14. mellom 1669 og 1674, og er en rett, brolagt promenade langs kanten av platået, rundt 60 meter over Seine-dalen. Museet oppgir lengden til 1 945 meter – tusen toises i datidens mål – og bredden til 30 meter. Du ser tallet «2,4 km» oppgitt mange steder; det er en avrunding som har fått eget liv.
Le Nôtre, mannen bak hagene på Vaux-le-Vicomte og Versailles, brukte samme perspektivtriks her som der: terrassen utvider seg umerkelig utover, slik at den fra startpunktet virker kortere enn den er. Å gå hele veien ut og tilbake tar rundt en time i rolig tempo. Utsikten går ut over dalen, over forstedene i vest og – på klare dager – helt inn mot Paris, med Eiffeltårnet og skyskraperne i La Défense som lette holdepunkter i horisonten. Bak terrassen ligger domeneparken og skogen, som er gratis og åpen daglig med sesongjusterte tider, lengst om sommeren.
- Ikke tirsdag. Museet er stengt, og da mister du hovedpoenget. Første søndag i måneden er gratis, men også travlest.
- Regn med fire–fem timer totalt inkludert reise: rundt 1,5 time i museet, en time på terrassen, og tid til lunsj.
- Spis i gamlebyen. Gatene rundt markedshallen og rue au Pain har bakerier, kafeer og bistroer – og prisene ligger et hakk under Paris. Torsdag og søndag formiddag er det marked på Place du Marché-Neuf.
- Debussys fødested i rue au Pain er innredet som lite museum og åpnet igjen etter oppussing i 2025. Det holder åpent onsdag til søndag på ettermiddagen – sjekk tidene først, de er korte.
- Kombiner ikke med Versailles samme dag. Se heller flere alternativer under utflukter fra Paris.
Passer det for barn?
Museets forkortede løype er tekstbasert og krever litt interesse for arkeologi. Terrassen og parken derimot er glimrende for barn: flat, bred, bilfri og perfekt for løping og piknik. Ta gjerne terrassen først og museet etterpå, når beina trenger pause. Flere tips i guiden vår til Paris med barn.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan kommer jeg til Saint-Germain-en-Laye, og hva koster billetten?
Med RER A vestover til endestasjonen Saint-Germain-en-Laye – rundt 30 minutter fra Châtelet–Les Halles, med flere avganger i timen. Stasjonen ligger like ved slottet. Etter takstforenklingen gjelder én enhetspris i hele Île-de-France: 2,55 € uansett sone. Navigo-kort for uke eller måned dekker turen uten tillegg.
Er museet gratis for nordmenn under 26 år?
Ja. Musée d'Archéologie nationale er et fransk nasjonalmuseum, og gir fri inngang til besøkende under 26 år som er borgere eller bosatte i EU/EØS. Nordmenn omfattes. Ta med legitimasjon som viser både alder og bosted. Museet er også gratis for alle første søndag i måneden.
Kan jeg se Dame de Brassempouy når jeg vil?
Nei. Hun står i Salle Piette, som bare vises på forhåndsbestilt omvisning i grupper på maks 18 personer, fra 13 år. Bestill i god tid hvis dette er hovedgrunnen til besøket.
Hvor lang er Le Nôtres terrasse, og koster det noe å gå der?
Museet oppgir 1 945 meter i lengde og 30 meter i bredde. Den er gratis og åpen daglig sammen med resten av domeneparken, med lengre åpningstid om sommeren enn om vinteren.
Er dette et alternativ til Versailles?
Det er et supplement, ikke en erstatning. Versailles er langt større, mer overdådig og krever en hel dag. Saint-Germain-en-Laye er en halvdag, med kortere reisevei, mindre kø og en helt annen historie – dette var hoffets sentrum før Versailles ble bygget.