Musée Bourdelle er atelieret og bolighuset til skulptøren Antoine Bourdelle, bevart der han faktisk arbeidet i over førti år, fem minutters gange fra Gare Montparnasse. Den faste samlingen er gratis for alle – ingen aldersgrense, ingen nasjonalitetskrav, ingen forhåndsbestilling. Museet er åpent tirsdag til søndag kl. 10.00–18.00, og du bruker halvannen time hvis du tar det med ro. Bare de tidsbegrensede utstillingene koster penger.
Hva stedet er
Antoine Bourdelle flyttet i 1885 inn i et atelier i en blindvei i Montparnasse som den gang het impasse du Maine. Han ble boende der til han døde i 1929. Gata heter i dag rue Antoine-Bourdelle etter ham, og museet ligger i den samme klyngen av kunstneratelierer – bare utvidet.
Du går altså ikke inn i et bygg som er reist for å være museum. Du går inn i en arbeidsplass: skulpturatelieret med dreieskiven, maleratelieret ved siden av, leiligheten der familien bodde. Rundt bygningene ligger tre små hager fulle av bronser, og de er en del av rundturen, ikke en pyntekant.
Fast samling: gratis for alle, uten forhåndsbestilling.
Åpent: tirsdag til søndag kl. 10.00–18.00. Siste inngang kl. 17.15, salene stenger kl. 17.45. Stengt mandager, samt 1. januar, 1. mai og 25. desember.
Tidsbegrensede utstillinger: 12 €, redusert 10 €. Den reduserte prisen gjelder blant annet unge fra og med 18 til og med 26 år og studenter – museet stiller ingen krav om nasjonalitet her, så norske studenter får den. Gratis for alle under 18 år, for arbeidssøkende og for besøkende med funksjonsnedsettelse pluss ledsager.
Adresse: 18, rue Antoine-Bourdelle, 75015 Paris. Under arbeidene i resepsjonsområdet er inngangen flyttet til nr. 16, ved den grønne porten.
Kafé: Le Rhodia, tirsdag til søndag kl. 10.00–17.30.
Kilde: bourdelle.paris.fr, kontrollert september 2026. Kan endres – sjekk før besøk.
Er det gratis for nordmenn?
Ja, og her trenger du ikke tenke på EØS i det hele tatt. Musée Bourdelle er et av Paris kommunes egne museer, og kommunen har bestemt at de faste samlingene i disse museene er gratis for alle besøkende uansett alder og bosted. Det er en annen regel enn på de statlige museene, der gratis inngang gjerne henger på at du er bosatt i EØS og under 26 år. På Bourdelle går du bare inn.
Det samme gjelder Musée Cognacq-Jay, Musée Zadkine og Musée Carnavalet. Vil du se hele bildet av hva som ikke koster noe i byen, har vi samlet det i oversikten over gratis opplevelser i Paris.
Hvem var Bourdelle?
Émile Antoine Bourdelle ble født i Montauban sørvest i Frankrike i 1861, sønn av en møbelsnekker. Han fikk stipend til kunstskolen i Toulouse som fjortenåring og kom til Paris i 1884.
Det avgjørende for forståelsen av samlingen er de femten årene fra 1893 til 1908: da var Bourdelle ansatt som praticien hos Auguste Rodin – håndverkeren som hugget marmoren etter mesterens modeller. Han var altså en av Rodins hender lenge før han var et navn selv. Rodin var forlover i bryllupet hans i 1904.
Gjennombruddet kom først da han var nesten femti. Héraklès archer, bueskytteren som spenner buen mot fuglene ved Stymfalossjøen, ble vist i bronse på salongen i 1910 og gjorde ham både berømt og økonomisk trygg. Etter det ble han monumentskulptøren: relieffene på fasaden til Théâtre des Champs-Élysées (1910–1913), rytterstatuen av general Alvear i Buenos Aires som måler 19 meter med sokkel, og Mickiewicz-monumentet på 12,60 meter som står i Paris.
Han underviste samtidig i tjue år ved Académie de la Grande Chaumière noen kvartaler unna, og hadde over 500 elever fra hele verden. To av dem var Alberto Giacometti og Germaine Richier.
- Bourdelle begynte å planlegge sitt eget museum allerede i 1922, sju år før han døde. Atelierene ble åpnet for publikum i 1938, og museet ble innviet i 1949.
- Bygningsmassen spenner over 114 år: den eldste delen er fra 1878, den nyeste fra 1992.
- Den store gipshallen med rødt murverk er tegnet av Henri Gautruche og ble innviet i 1961. Fløyen i bar betong er Christian de Portzamparcs, fra 1992.
- Datteren Rhodia Dufet-Bourdelle ga bort samlingene i to omganger og testamenterte resten til Paris kommune da hun døde i 2002.
Rundturen, rom for rom
Start i skulpturatelieret. Det er et høyt, kaldt rom med nordvendt overlys, og det er her du skjønner hvorfor kunstnerne ville hit: lyset er jevnt hele dagen og kaster ingen harde skygger på leiren. Utstyret står igjen.
Gipshallen er det andre høydepunktet, og den som overrasker folk mest. Her står de monumentale arbeidene i full størrelse i hvit gips, tett i tett, uten sokler og uten sperrebånd. Det er nærmest som å se en verkstedhall. Gipsversjonene er originalmodellene – bronsene som står i Buenos Aires og Praha er støpt etter disse.
Portzamparc-fløyen fra 1992 er kjølig og geometrisk, og brukes til tidsbegrensede utstillinger. Overgangen mellom gammelt atelier og ny betong er brå med vilje.
Til slutt leiligheten til Rhodia og Michel Dufet, bevart med møblene til art déco-designeren Dufet. Den er lett å gå forbi, og det er synd.
Hvorfor gips, og ikke bronse
Det forvirrer mange at hovedsalen er full av hvite figurer og ikke metall. Forklaringen ligger i hvordan bronse lages. Skulptøren modellerer først i leire, så tas det av en form, og av formen støpes en gipsmodell. Gipsen er originalen i den forstand at den er det siste stadiet kunstneren selv har hendene på. Deretter sendes den til et støperi, som lager bronsen.
Bourdelle beholdt gipsene. Det er derfor gipshallen i praksis inneholder de samme overflatene som bronsene ute i verden – bare i et annet materiale, og uten den mørke patinaen som gjør detaljer vanskeligere å se. Legg merke til sømmene etter formdelene på figurene. De er arbeidsspor fra støpeprosessen, ikke skader.
Praktisk
- Metro: Montparnasse–Bienvenüe (linjene 4, 6, 12 og 13), utgang 2 mot Place Bienvenüe. Alternativt Falguière på linje 12. Bussene 28, 39, 58, 82, 88, 89, 91, 92, 94, 95 og 96 stopper i området.
- Bagasje: kofferter og reisevesker slippes ikke inn, og kan ikke settes igjen i garderoben heller. Kommer du rett fra toget, finnes betalt bagasjeoppbevaring inne på Gare Montparnasse. Vi går gjennom alternativene i guiden til bagasjeoppbevaring i Paris.
- Rullestol: museet oppgir selv at det er tilgjengelig for bevegelseshemmede.
- Tidsbruk: 45 minutter hvis du haster, halvannen time hvis du også setter deg ned i hagen.
- Kombiner med: Musée Rodin er den naturlige parhesten – læreren og eleven, begge i sine egne hus. Bor du i området, har vi en egen gjennomgang av Montparnasse som bydel.
Ærlig forbehold
Bourdelle er ikke Rodin. Figurene er mer kantete, mer arkaiske og mindre umiddelbart vakre, og liker du ikke tidlig 1900-talls monumentalskulptur, blir en time her lang. Men det koster ingenting, det ligger rett ved togstasjonen, og hagene er et av de roligste stedene i femtende arrondissement. Det er få steder i Paris der forholdet mellom risiko og gevinst er så gunstig.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å komme inn på Musée Bourdelle?
Den faste samlingen er gratis for alle, uten aldersgrense og uten bestilling. Bare de tidsbegrensede utstillingene koster, og de lå på 12 € i september 2026.
Når er museet stengt?
Hver mandag, og dessuten 1. januar, 1. mai og 25. desember. Siste inngang er kl. 17.15, og salene tømmes fra kl. 17.45.
Hvor lang tid bør du sette av?
Regn med halvannen time med hagene. Har du dårlig tid, rekker du skulpturatelieret og gipshallen på en drøy halvtime.
Hvordan kommer du dit fra Gare Montparnasse?
Til fots på fem til sju minutter. Ta utgang 2 mot Place Bienvenüe og følg rue Antoine-Bourdelle. Inngangen er flyttet til nr. 16 mens resepsjonen bygges om – se etter den grønne porten.
Passer det for barn?
Delvis. Gipshallen imponerer små besøkende fordi figurene er så store, og hagene tåler løping. Selve samlingen krever tålmodighet. Flere forslag finner du i guiden til Paris med barn.